Hopp til innhold

Naturvernere: – Ulvesona er for liten

Naturvernforbundet, Foreningen våre rovdyr og WWF ønsker å tredoble den norske ulvesona for å få en livskraftig bestand. – Symbolpolitikk, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Ulv

ULV: Flere naturvernorganisasjoner foreslår at ulven skal få mer plass. Illustrasjonsfoto.

Foto: Ut i naturen / NRK

– Vi mener sona er altfor liten, sier rådgiver i naturmangfold i WWF-Norge Sverre Lundemo.

Forslag til utvidet ulvesone

Forslaget til utvidet ulvesone.

Foto: WWF-Norge

I dag utgjør ulvesona 5,5 prosent av Norges areal. Foreningene ønsker en økning til 14,3 prosent. Det skriver Dagbladet.

Dagens bestandsmål ligger på tre valpekull per år, og det synes Lundemo er altfor lite.

Sverre Lundemo i WWF Norge

Sverre Lundemo i WWF Norge mener dagens ulvesone bør utvides.

Foto: Privat

– For å ha en livskraftig bestand, så mener vi at det trengs et større område for dem å leve på, sier Lundemo som legger til at han synes dagens måte å forvalte på er besynderlig sammenliknet med våre naboland.

– Bestanden blir holdt på et minimum år etter år. Det er uheldig på sikt.

Den lave bestanden sammen med liten boltreplass fører til innavl og lav genetisk variasjon.

Symbolpolitikk

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum kaller ulven for symbolpolitikk.

Foto: Stortinget

Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum er ikke enig i å øke ulvesona. Han synes ulvepolitikken er på villspor.

Han sier stammen som reetablerer seg i Sør-Skandinavia er finsk-russisk og at det derfor ikke er noe mål å ta vare på den fordi man ikke bevarer noe unikt genetisk materiale.

– Vi burde heller bruke ressursene på å ta vare på det naturmangfoldet vi har ansvar for i Norge, sier Vedum og referer til de såkalte ansvarsartene.

Dagens ulvesone er også en unødig stor belastning for dem som bor der, legger Vedum til og sier at naturvernorganisasjonene her ikke ønsker at belastningen skal bli mindre, men at enda flere skal få den belastningen.

Einar Frogner

Einar Frogner i Norges Bondelag vil ikke utvide ulvesona.

Foto: Norges Bondelag

Styremedlem og rovviltansvarlig i Norges Bondelag, Einar Frogner, er også uenig i forslaget. Han mener konsekvensen kan bli at området vil bli lagt brakk for beitebruk og matproduksjon i utmark.

– Naturen må vi bruke til å produsere mat på en bærekraftig måte. Da må vi ta et valg og vi mener beitedyra må gå foran ulven.

– Ulven er en del av norsk natur

Sverre Lundemo sier han skjønner at de som driver med beitedyr kan være imot forslaget og at det er en utfordring å ha både rovdyr og beitedyr i samme området.

– Da må det finnes tiltak som fungerer. Staten må støtte opp slik at man får til samspillet mellom de to målsettingene sier Lundemo.

Han sier også at ulven står for en mindre andel husdyrtap enn de andre store rovdyrene, men at ulven vekker større engasjement fordi vi at et større historisk forhold til den.

– Ettersom ulven er en del av norsk natur, så burde den behandles på lik linje med andre arter. Den bør derfor få leve på en større del av det naturlige leveområdet sitt, sier Lundemo.

Flere saker fra Innlandet