NRK Meny
Normal

Even spiste kun barnemat på glass til han var 12 år

KONGSVINGER (NRK): Pappa Tom Hagen har tryglet, lurt og presset sønnen til å spise. Han gråt av glede første gangen Even spiste vanlig mat.

Even Hagen

NÅ ER DET SLUTT PÅ BARNEMATEN: Etter 12 år er det slutt på barnemat på glass for Even. Nå har han lært seg å like vanlig mat.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

En blid 12-åring kommer inn døra.

– Hva skal vi ha til middag?

Pappa Tom Hagen og kjæresten hans Siv Hagen ser på hverandre og smiler. De er så glade for å få spørsmålet.

– I dag er det fiskekaker.

12-åringen har aldri spist fiskekaker, men de er begge trygge på at middagen kommer til å falle i smak i dag også.

Jeg tror jeg liker alt jeg har smakt på til nå, men aller best er pølser, pizza og taco.

Even Hagen (12)

Den store forvandlingen

20. april i år står som en merkedag for familien. Vendepunktet. Dagen med stor D. Den store forvandlingen.

– Jeg gråt av glede, sier pappa Tom Hagen.

Han får tårer i øynene når han snakker om det. For den dagen var den første dagen sønnen hans spiste vanlig mat. Barnemat på glass og babygrøt var omsider historie for 12-åringen.

Even Hagen, Tom Hagen, Siv Hagen

LAGER MAT: Til stor glede for pappa Tom som er kokk, har Even begynt å interessere seg for matlaging. Nå kan hele familien lage mat sammen.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

– Jeg har smakt barnemat på glass en gang etter at jeg begynte å spise annen mat. Det smakte egentlig ingenting. Jeg liker ikke barnemat lenger, sier Even.

Mye har skjedd den siste tiden. Even er veldig stolt. Det har ikke vært enkelt.

– Vi har vært mye bekymret. Vi har forsøkt å lokke, lure og være strenge på det, men ingenting fungerte. Vi søkte hjelp tidlig. Rådet var å ikke mase så mye med det, men å skape ro rundt måltidene. Even måtte få en følelse av at han styrte dette, sier Tom.

Han har gjennom oppveksten vært bekymret for om gutten fikk i seg nok næring. Vanlig mat ble møtt med store reaksjoner og skapte dårlig stemning rundt matbordet.

Mange føler at de har feilet i barneoppdragelsen. Noen føler dette som en så stor belastning at de unngår sosiale settinger for å ikke komme i ubehagelige situasjoner.

Psykologspesialist Helle Schiørbeck

Begynte normalt

På ettårsdagen satt Even og spiste kake. Han smakte på det meste en stund, men etter kort tid var det stopp. Han ble stadig mer kresen og spiste stadig færre matvarer.

– Han er født for tidlig. Han var som baby mye plaget med refluks og sure oppstøt. Vi trodde en stund at dette var årsaken til spisevanskene hans. Trøsten vår var at han i hvert fall spiste babymat, og at den inneholder de viktige næringsstoffene, selv om det er lite næring for en stor gutt, sier pappa.

Tom er kokk, og med det mer enn gjennomsnittet opptatt av mat selv.

– Jeg har fått høre det noen ganger, at jeg som kokk, har en sønn som ikke spiser maten jeg lager. Men det har vært godmodig tulling.

Tom synes de har vært utrolig heldige fordi det har vært få bemerkninger fra andre på at Even ikke spiser vanlig mat.

– Det er en fin gjeng av både barn og voksne som har vært rundt Even. De har ikke mast eller erta ham for maten han har spist. Jeg tenker ofte på at andre i lignende situasjon, kanskje ikke har sluppet like lett unna, sier Tom.

Psykolog: – Normalt å være kresen

Helle Schiørbeck er psykologspesialist. Hun jobber med barn med spise- og ernæringsvansker ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Hun møter mange barn hver dag som har lignende problemer som det Even har hatt.

– Vi vet ikke hva som er årsaken til at noen barn utvikler spisevansker. Det finnes ikke så mye forskning på dette. Det vi vet er at vi får henvist stadig flere barn med slike utfordringer. De fleste av disse spiser rundt 10 matvarer, sier Schiørbeck.

Helle Schiørbeck, psykologspesialist Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Helle Schiørbeck, psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Ofte er reaksjonene hos disse barna store når de får servert mat de ikke liker eller ikke har smakt før.

– Det kan være oppkast, brekninger og i noen tilfeller angstanfall. Det er viktig å ikke tvinge eller presse barna. De må føle at de har kontrollen selv. Det er viktig å ta det gradvis, snakke med dem om mat og la dem utforske mat. De må bli trygge på mat uten forventningspress, sier Schiørbeck.

Små forandringer kan forårsake store utfordringer for disse barna.

– Da Tine gikk fra Litago yoghurt til Sprett og endret innpakningen, førte det til at flere av barna vi var i kontakt med reagerte så sterk på forandringen at de sluttet å spise yoghurt. De må gjennom en ny læringsprosess for å akseptere endret utseende og små variasjoner i konsistens og smak som få andre registrerer.

Hvor mange og hvor vanlig det er å være så selektiv i matveien finnes det ingen tall på.

– Men det er normalt å være kresen som barn, sier Schiørbeck.

Undersøkelser viser at mellom 25 og 50 prosent av alle foreldre, avhengig av hvilken undersøkelse som brukes, rapporterer at de i perioder har problemer med at barna er kresne og utfordrende i matveien i kortere eller lengre perioder.

– De aller fleste av disse barna kommer til å spise helt normalt, men for noen få blir det en vedvarende spisevanske, sier Schiørbeck.

Barn kan dessuten oppleve smak annerledes enn voksne. De er mer sensitive mot mat som smaker surt og bittert, en egenskap som i tidligere tider var nødvendig for å skille spiselig fra giftig mat.

– Barn må lære å kjenne igjen matvarer, og å skille mellom ulike smaker og konsistenser. Det kan ta tid å lære å like nye smaker, sier Schiørbeck.

Får tett oppfølging

De som har et spesielt selektivt kosthold blir tett fulgt opp for å sjekke at de vokser og utvikler seg riktig, og at de ikke mangler viktige vitaminer eller mineraler.

Studier viser at de aller fleste av disse barna holder seg innenfor normal vekt og lengde. Det til tross for at mange av barna spiser få matvarer.

– Alvorlig vitamin- eller mineralmangel ser vi sjelden, selv om både helsestasjonen og fastlegen kan være bekymret, men noen av barna kan ha lave verdier av for eksempel jern og vitamin D. De fleste barn med selektivt kosthold har behov for vitamin eller mineraltilskudd for å sikre at kostholdet er godt nok. Det kan være vanskelig å finne egnede produkter som barnet aksepterer, sier Schiørbeck.

– Foreldrene føler at de har feilet

Schiørbeck sier at det er viktig at foreldrene legger til rette for mat som passer for barn, og ikke forventer at barn skal spise det samme som det voksne gjør.

– Salater er vanskelig mat for barn. Ungene må spise mye for å få i seg den energien de trenger, og det kan rett og slett være at de ikke klarer å sitte stille lenge nok til å få i seg det de trenger for å bli passe mette. Det samme gjelder brød med skorpe, trevlet kjøtt, hard frukt og rå grønnsaker.

Mange foreldre med barn med mer eller mindre problemer med mat opplever at de har gjort en dårlig jobb som foreldre på området.

– Mange føler at de har feilet i barneoppdragelsen fordi det er stort fokus på sunn mat i samfunnet i dag. Noen føler dette som en så stor belastning at de unngår sosiale settinger for ikke å komme i ubehagelige situasjoner. Mange opplever kommentarene fra familie og venner som sårende. Alle har sine opplevelser med mat. For mange kan det virke enkelt å få barn til å spise, men slik trenger det ikke alltid være.

Schiørbeck sier at barn utvikler seg forskjellig.

– Det er med mat som i all annen utvikling. Noen lærer seg det raskt og uten problemer, mens andre trenger litt mer tid.

Pølser, pizza og taco blant favorittene

På kjøkkenet i rekkehusleiligheten i Kongsvinger kokes og stekes det. Alle er med. Even rører rundt i den hvite sausen og snur fiskekakene i steikepanna. Det er snart middag.

– Jeg tror jeg liker alt jeg har smakt på til nå, men aller best er pølser, pizza og taco, sier Even og snur en fiskekake.

Even Hagen, Tom Hagen og Siv Hagen

SPISER SAMMEN: Da Even bare spiste barnemat likte han best å sitte alene å spise. Nå koser han seg rundt middagsbordet med pappa Tom og kjæresten hans Siv Hagen.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

– Jeg har ikke spist fiskekaker før, men jeg har spist fiskepudding. Det er nesten det samme. Jeg tror dette går bra, sier han.

Jeg gråt av glede første gangen Even spiste vanlig mat!

Tom Hagen, pappaen til Even

Før ble det alltid et veldig styr hver gang Even ble tilbudt vanlig mat. Han likte heller ikke å spise sammen med andre. Han likte verken synet eller lukten av mat.

– Jeg ble veldig overrasket over hvor ille det var da jeg ble en del av familien. Jeg husker min første opplevelse da jeg en lørdagskveld satte fram skåler med godteri og frukt. Even tok det bort og satte det på kjøkkenet. Han orket ikke engang synet av det, sier Siv.

Mister mye ved annerledes matvaner

Pappa Tom sier at det er Siv som har hjulpet Even å knekke matkoden.

– Hun har vært utrolig tålmodig. Det har vært søvnløse netter, mange tårer på grunn av utmattelse og fortvilelse, og selv om det fortsatt er en vei å gå har vi virkelig fått et gjennombrudd nå, sier Tom.

Det var etter lesestunden en kveld med god stemning, at Siv begynte å snakke med Even om mat.

– Hun maste veldig og jeg ble litt sint på henne iblant, sier Even.

Men det gikk gradvis bedre.

Nå takker Even Siv nesten hver dag for at hun har hjulpet ham med å lære å spise, og han har til og med kjøpt en blomst til henne som takk for hjelpen.

– Han ble mye sint og fortvilet, men vi fortsatte. Han begynner å bli en stor gutt som forstår ting han blir fortalt. Jeg har snakket mye med han om at han er en stor og frisk gutt med en kropp som trenger mer enn babymat, sier Siv.

Siv er vant til barn som utvikler seg i forskjellig tempo i jobben som barne- og ungdomsarbeider. Det siste halve året har de snakket mye om mat, Even har lært seg å bruke bestikk og har begynt å spise sammen med andre.

– Det første vi begynte med var å mose vanlig mat i babymaten. Vi begynte med karbonader, kikkerter og lignende gjennom gradvis tilvenning. Det ble løsningen for oss som gjorde at Even til slutt forsto at han likte vanlig mat.

– Alt går i grisen!

Middagen er klar og blir servert i spisestua. Even spiser poter og gulrøtter først. Det har han smakt før, og føles derfor tryggest.

Even Hagen

GODT MED FISKEKAKER: Even synes det er spennende å smake på nye matvarer. Denne dagen kan han krysse av fiskekaker på lista over ting han liker.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

– Du må smake på fiskekakene også, sier Tom.

Even kvier seg litt, men tar sjansen.

– Smaker det godt med fiskekaker? Pappa og Siv ser spent på Even.

– Alt går i grisen, smiler Even, og tar en bit til av fiskekaka.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

Video fra Hedmark og Oppland

Elena fra Lillehammer er opptatt av de små bedriftene
Nils Thore Jansson fra Finnskogen mener mye om mangt, særlig om politikere og sentralisering.
Bar Hassan fra Follebu skal stemme for første gang