Hopp til innhold

Varsler sivil ulydighet ved gruveåpning i Finnmark

Miljøbevegelsen sier 2000 personer har sagt seg villig til å utføre sivil ulydighet for å hindre et gruveprosjekt i Finnmark. Men hva vil det egentlig si å bryte loven for en sak man tror på?

Aksjonist fjerna

Demonstranter fra Natur og ungdom blir fjernet av politiet under sin aksjon i Førde-fjorden tidligere i år. Det som skjedde i Førde-fjorden, mener mange var en forsmak på det som ventes i Finnmark.

Foto: NRK

– Det er en siste utvei. Vi prøver alt annet først, som å komme til enighet eller lobbyvirksomhet, sier Camilla Samuelsen, fylkesleder i Natur og ungdom i Finnmark.

Denne uka ble det kjent at gruveprosjektet Nussir får tillatelse til å starte arbeidet med å hente ut verdier for 35 milliarder kroner.

Miljøbevegelsen har varslet motstand, og ifølge dem har flere tusen sagt at de ønsker å utøve sivil ulydighet.

Fylkesleder Natur og ungdom Finnmark

Fylkesleder for Natur og ungdom i Finnmark sier de ikke vil misbruke sivil ulydighet som aksjonsform, men at det er en siste utvei.

Foto: Kristin Forland / NRK

– Et ekstremt varsku

Men hva vil det egentlig si å begå sivil ulydighet? Professor i filosofi, Andreas Føllesdal, sier sivil ulydighet har en lang tradisjon.

Han har ikke vurdert Nussir-saken, men trekker fram både Gandhis protester og Alta-saken.

– Sivil ulydighet blir ofte tolket som et ekstremt varsku om det man mener er en beslutning – i strid med verdiene i samfunnet.

Filosof Andreas Føllesdal

Filosof Andreas Føllesdal.

Foto: Privat

Han mener det er verdt å tenke over når man kan forsvare sivil ulydighet og ikke, og han mener det først begynner å bli vanskelig og filosofisk interessant, når det skjer i land som Norge.

I et apartheid-styrt Sør-Afrika, hvor ikke alle hadde like rettigheter, er sivil ulydighet mer forståelig og forsvarlig.

– I Norge har vi oftest og av mange grunner en moralsk plikt til å følge landets lover. Lovene er stort sett rettferdige, og alle kan være med å påvirke dem. Det kan også være slik at statsmakten bommer, eller at verdiene som gjør folkestyret riktig, krever motstand i en konkret sak. Da kan det noen ganger være forsvarlig med sivil ulydighet, selv i et samfunn som tilsynelatende stort sett er rettferdig.

Fredag avviste regjerina klagen på løyvet til å dumpe gruveavall i Førdefjorden. Laurdag var det fulll mobilisering blant miljøvernarane.

Natur og ungdom nektet å godta regjeringen gruve-ja i Førde-fjorden, noe som førte til aksjoner og demonstrasjoner.

Føllesdal sier typiske saker hvor sivil ulydighet oppstår i vår del av verden, er hvor et velfungerende flertallsdemokrati ikke er særlig godt rustet til å fange opp alle interesser.

– La oss si miljøspørsmål; hvor framtidige generasjoner blir berørt, men ikke har stemmerett, eller saker om dyrs rettigheter; hvor dyrene jo ikke selv har noen stemmerett de kan bruke. Andre utfordringer for demokratiet ser vi i urfolkssaker, fordi en svakhet ved flertallsstyret er at minoriteter kan bli oversett.

Han mener at for å legitimere sivil ulydighet, må man først ha prøvd lovlige kanaler.

For seint å stoppe

Natur og ungdom sier målet i seg selv ikke bare vil være å få stoppet Nussir-prosjektet.

– Når anleggsmaskinene er der, er det ikke mye man kan gjøre. Det handler også om å vinne de neste kampene. Det så vi under Alta-aksjonen – selv om man tapte kampen, fikk mann samiske rettigheter og nedskalerte virksomheten, sier Samuelsen, og tilføyer:

– Sivil ulydighet er ikke noen lettvint løsning, men en siste utvei for å få saken på dagsorden.

Repparfjorden