– Jeg håper og antar at de hadde et formål med det som strakte seg lengre enn vi så. Jeg er ikke fremmed for at dette kan ha skapt et dårlig forhold til russisk side, sier Tor Espen Haga. Han var sjef for Politiets utlendingsenhet i Finnmark og ansvarlig for returarbeidet.
På Storskog ble han detaljstyrt av politikerne. De ville forsøke å returnere asylsøkere som ikke var omfattet av avtalene mellom Norge og Russland.
– Det skapte vanskelige situasjoner og merarbeid for oss.
– Viktig å komme med klart signal
I to dager ble asylsøkere sendt frem og tilbake mellom den norske og den russiske grensestasjonen. Blant de 20 var ei syrisk mor og hennes to døtre. Den fortvilte mora og døtrene satte seg ned i ingenmannsland.
– De var ikke interessert i å bli returnert, og ville ikke samarbeide om retur. Russiske myndigheter var ikke interessert i å få dem over heller, sier Haga.
To ganger ble de forsøkt sendt til Russland, men i dag har de opphold i Norge.
På dette tidspunktet var norske myndigheter svært opptatt av å vise handlekraft. Utlendingsloven var endret i rekordfart, og daværende statssekretær Jøran Kallmyr dro selv til Storskog for å instruere polititjenestemennene.
– For oss var det viktig å presse på slik at Russland forsto det at de kunne ikke bare sende folk over norskegrensa uten at de måtte ta konsekvensen av det. Det var veldig viktig at Russland forsto dette.
Ingen av dem Kallmyr ønsket å returnere ble akseptert av russerne.
– Det ble likevel bestemt at vi skulle fortsette praksisen, og det gjorde vi, sier Tor Espen Haga.
Viktig å være hard med russerne
Men den russiske ambassaden reagerer sterkt på Kallmyrs test:
– Dette var en absolutt uakseptabel og provoserende praksis som motsier innholdet og ånden i den russisk-norske tilbakeføringsavtalen fra 2007. Det er ikke slik partnere skal behandle hverandre, skrev ambassaden til NRK.
Kallmyr mener den dag i dag at det var viktig å teste russerne.
– Vi skulle følge loven, men være mest mulig effektive og sende folk tilbake igjen. Det var mål nummer én.
Målet med testen var ifølge Kallmyr å vise russerne at gjeldende praksis fikk negative konsekvenser for dem også.
– Når det begynner å få konsekvenser for deg selv, er det ikke like fristende lenger å fortsette praksisen. Derfor var det litt viktig for oss å være litt harde i den situasjonen, sier Kallmyr.
Stoppet asylstrømmen
30. november var det slutt, det kom ikke flere asylsøkere over grensen fra Russland. Ifølge Kallmyr kan ingen hundre prosent sikkert si hva det skyldtes. Men Tor Espen Haga mener det avgjørende var reg jeringens bestemmelse om at Russland skal anses som et trygt land.
– Det betydde at vi kunne snu asylsøkerne og si at de måtte søke asyl i Russland.
Men russerne fortsatte å sende folk over i starten. Helt til Haga fysisk stilte seg opp på grensen og avviste asylsøkerne. Med det var en ny praksis på plass og asylkrisen var over, ifølge Haga.