Redaktørkrangel i nord – uenig om millionstøtte til samiske aviser

– Man får mye penger for å drive journalistikk for minoriteten på majoritetens språk, sier redaktør i Finnmark Dagblad, Arne Reginiussen.

Han sikter til de årlige overføringene fra staten til mediebedriftene i Norge. Den norskspråklige avisen Sagat med hovedkontor i Lakselv, mottok i fjor nesten 11 millioner kroner i tilskudd som samisk avis.

Nylig fremmet Samisk Forlegger og Avisforening et krav om at støtten til samiske aviser burde økes til 100 millioner kroner, noe som har skapt reaksjoner i Amedia lengst i nord, Finnmarken og Finnmark Dagblad. Det hører med til historien at Sagat-redaktør Geir Wulff leder avisseksjonen i foreningen.

– Hva skiller Sagat fra Framtid i Nord, Troms Folkeblad, Finnmark Dagblad, Finnmarken eller Altaposten? Avisen inneholder mindre enn 0,1 % samisk tekst, og er en lokalavis for Lakselv, og etter hvert blitt det for utvalgte steder i fylket, sier Reginussen.

Største redaksjon i Finnmark

Sagat har i dag 15 redaksjonelle medarbeidere, flest av samtlige aviser i Finnmark. Årsaken til at avisen ikke skriver på samisk, forklarer redaktør Geir Wulff slik:

– Det at Sagat bruker norsk som hovedspråk, skyldes jo at flertallet av dagens samiske befolkning har norsk som morsmål. Halvparten av den samisktalende del av den samiske befolkningen er analfabeter i eget språk, og har behov for skriftlig informasjon på norsk for å kunne forstå innholdet, sier Wulff.

Og fortsetter:

– Om man ser det i et kort nese-perspektiv som Reginiussen gjør, kan man mene én ting. Vi ser dette et prinsipielt, urfolksmessig og nasjonalt perspektiv, understreker Sagat-redaktøren, og peker på at den samiskspråklige og Amedia-eide avisen Avvir mottar mer pressestøtte enn Sagat.

– Konkurransevridende

Arne Reginiussen påpeker at Avvir har høyere kostnader knyttet til avisproduksjon på samisk.

– Vi binder opp kostnader i oversettere og korrekturlesere, forklarer han.

Ifølge Medietilsynet mottok Finnmark Dagblad i fjor 1,2 millioner kroner i såkalt produksjonstilskudd. Sagat er i dag fylkets eneste avis med fem ukentlige utgivelser på papir. Altaposten har gått fra seks til tre aviser i uka. Finnmarken og Finnmarken Dagblad har redusert fra seks til fire.

Reginiussen mener de store forskjellene er konkurransevridende.

– Mens vi ser andre aviser må kutte på grunn av sviktende annonseinntekter, ser vi Sagat utvide til nye områder. Samtidig ansetter de stadig flere uten å være avhengig av annonseinntekter, sier han.

Wulff mener derimot at kritikken er basert på andre motiver enn de rent økonomiske.

– Man kan ikke bruke Sagat og det samiske som en syndebukk. Historisk er det ikke ukjent at etniske minoriteter blir brukt som syndebukker for andres inkompetanse, slår han fast.