NRK Meny
Normal

Redaktørkrangel i nord – uenig om millionstøtte til samiske aviser

Redaktørene i Sagat og Finnmark Dagblad har røket i tottene på hverandre. Redaktøren i fylkets største avis mener Sagat mottar uforholdsmessig mye i økonomisk støtte fra staten.

Geir Wulff foran avispresse

Geir Wulff og norskspråklige Sagat fikk i fjor utbetalt 10,9 millioner kroner i tilskudd for samiske aviser. Dette mener redaktøren er for lite, og mener 100 millioner er en mer passende sum.

Foto: Ságat

– Man får mye penger for å drive journalistikk for minoriteten på majoritetens språk, sier redaktør i Finnmark Dagblad, Arne Reginiussen.

Han sikter til de årlige overføringene fra staten til mediebedriftene i Norge. Den norskspråklige avisen Sagat med hovedkontor i Lakselv, mottok i fjor nesten 11 millioner kroner i tilskudd som samisk avis.

Nylig fremmet Samisk Forlegger og Avisforening et krav om at støtten til samiske aviser burde økes til 100 millioner kroner, noe som har skapt reaksjoner i Amedia lengst i nord, Finnmarken og Finnmark Dagblad. Det hører med til historien at Sagat-redaktør Geir Wulff leder avisseksjonen i foreningen.

Arne Reginiussen og Stian Eliassen

Redaktør i Finnmark Dagblad, Arne Reginiussen, mener Sagat ikke kvalifiserer for den særnorske støtten til samiske aviser: – Avisen inneholder mindre enn 0,1 % samisk tekst, og er en lokalavis for Lakselv.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Hva skiller Sagat fra Framtid i Nord, Troms Folkeblad, Finnmark Dagblad, Finnmarken eller Altaposten? Avisen inneholder mindre enn 0,1 % samisk tekst, og er en lokalavis for Lakselv, og etter hvert blitt det for utvalgte steder i fylket, sier Reginussen.

Største redaksjon i Finnmark

Sagat har i dag 15 redaksjonelle medarbeidere, flest av samtlige aviser i Finnmark. Årsaken til at avisen ikke skriver på samisk, forklarer redaktør Geir Wulff slik:

– Det at Sagat bruker norsk som hovedspråk, skyldes jo at flertallet av dagens samiske befolkning har norsk som morsmål. Halvparten av den samisktalende del av den samiske befolkningen er analfabeter i eget språk, og har behov for skriftlig informasjon på norsk for å kunne forstå innholdet, sier Wulff.

Og fortsetter:

– Om man ser det i et kort nese-perspektiv som Reginiussen gjør, kan man mene én ting. Vi ser dette et prinsipielt, urfolksmessig og nasjonalt perspektiv, understreker Sagat-redaktøren, og peker på at den samiskspråklige og Amedia-eide avisen Avvir mottar mer pressestøtte enn Sagat.

– Konkurransevridende

Arne Reginiussen påpeker at Avvir har høyere kostnader knyttet til avisproduksjon på samisk.

– Vi binder opp kostnader i oversettere og korrekturlesere, forklarer han.

Ifølge Medietilsynet mottok Finnmark Dagblad i fjor 1,2 millioner kroner i såkalt produksjonstilskudd. Sagat er i dag fylkets eneste avis med fem ukentlige utgivelser på papir. Altaposten har gått fra seks til tre aviser i uka. Finnmarken og Finnmarken Dagblad har redusert fra seks til fire.

Reginiussen mener de store forskjellene er konkurransevridende.

– Mens vi ser andre aviser må kutte på grunn av sviktende annonseinntekter, ser vi Sagat utvide til nye områder. Samtidig ansetter de stadig flere uten å være avhengig av annonseinntekter, sier han.

Wulff mener derimot at kritikken er basert på andre motiver enn de rent økonomiske.

– Man kan ikke bruke Sagat og det samiske som en syndebukk. Historisk er det ikke ukjent at etniske minoriteter blir brukt som syndebukker for andres inkompetanse, slår han fast.

Samiske aviser

Samiskspråklige Avvir og norskspråklige Sagat er de to samiske avisene som deler potten på 27 millioner kroner staten. Til sammenligning mottar NRK Sapmi og NRK Finnmark henholdsvis 100 og 22 millioner kroner gjennom lisensordningen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK