I kjelleren i Kirkenes kirke sover de tre syrerne som før helgen søkte tilflukt i kirken. Ekstraseng og sovesofa er plassert mellom biljardbord, fotballspill og brettspill. Kjelleren er vanligvis tilholdssted for ungdomsklubben i menigheten.
– Vi føler at vi er på et trygt sted nå. I leiren var det stressende ettersom vi hele tiden fikk beskjed om at vi måtte tilbake til Russland. Nå er vi på det tryggeste stedet i Norge, sier en 26 år gammel mann fra Damaskus som sammen med et ektepar stakk av fra Vestleiren før helgen.
NRK møter de tre syrerne i kirken søndag ettermiddag. Den 28 år gamle kvinnen er gravid og vil ikke intervjues. Mannen hennes er en 32 år gammel tannlege fra IS-kontrollerte Homs i Syria.
Sammen så de ingen annen løsning enn å dra til kirken da politiet utførte massepågripelser i leiren før helgen.
– Vi gikk til porten og håpte noen ville hjelpe oss til kirken. Vi visste at kirken var en mulighet og at politiet ikke kunne ta oss der, sier 32-åringen.
- Les også:
- Les også:
Syklet inn i Norge
Alle tre kom over grensa ved Storskog på sykkel i høst. De sier visumene deres i Russland går ut om noen måneder, og frykten er at Russland sender dem tilbake til Syria.
– I Syria er det altfor farlig for oss. Det var derfor vi rømte mot Norge. Vi har ikke noe annet sted å reise, sier 32-åringen.
Før de kom til Vestleiren har de bodd på mottak i Svolvær og Bardufoss. Søndag ettermiddag banket politiet på kirkedørene å tilbød seg å kjøre dem til asylmottaket i Vadsø i sivil politibil. Dette sa de nei til, får NRK opplyst fra advokaten deres Cecilie Schjatvet.
- Les også:
Glade for returstopp
Lørdag kveld ble det full stans i returene over Storskog etter at Russland satte ned foten. Dette er gode nyheter, ifølge kirkeasylantene.
– Svært få asylsøkere vil tilbake til Russland. Derfor gir dette oss håp om at vi kan vi kan bli værende i Norge, sier 26-åringen.
Mennene sier de ble bedt om å delta i borgerkrigen i Syria, mens de fortsatt var der. Om det blir fred i landet, sier begge at de vil reise tilbake.
Men paret som venter barn, håper de fortsatt er i Norge når barnet blir født.
– Kanskje det kan få et norsk navn. Vi har blitt kjent med så mange flotte folk her, smiler 32-åringen.