– Vi mener det vil stanse alt av næringsutvikling, hvis vernet skal gjelde i 200 år framover. Vi er skremt over det som er lagt fram, sier Hasvik-ordfører Eva Husby.
Og det er ikke småtterier myndighetene legger opp til, når Lopphavet skal langtidsvernes.
3.400 kvadratkilometer med havområder er foreslått beskyttet for å ivareta naturens interesser. I praksis innebærer det totalt vern av hele strandlinjen i kommunen.
I tillegg vil store deler av Loppa kommune bli berørt på samme måte.
Ordfører i Hasvik, Eva Husby, er bekymret for framtiden i kommunen.
Foto: Knut-Sverre HornVernet mot vekst
Planene begynte allerede tidlig på 80-tallet, men det var først i 2004 at tre departement ble enige om å plukke ut 36 områder langs norskekysten for varig vern.
Flere år med konsekvensutredninger har ført fram til et forslag som Fylkesmannen i Finnmark har sendt ut på høring hos de involverte partene.
Forslaget kan sette en stopper for fremtidige planer om vindkraft til havs, og eventuell ilandføring av olje eller gass i en av landets nordligste kommuner.
– Det foreslås blant annet totalvern mot høsting av tang og tare. Det er en næring som er i vekst på verdensbasis, og vi kan bli vernet mot å delta i det, sier ordføreren i Hasvik.
Ledelsen i Hasvik kommune fyrkter hele strandsonen kan bli vernet. – Arbeid med marint vern for Lopphavet er nedfelt i et politisk mål som Stortinget har satt, sier seksjonssjef Finn Katerås i Miljødirektoratet.
Foto: Ksenia Novikova / NRKReagerer på restriksjoner
På landsbasis er formålet å ta vare på livet i havet og marine økosystem. De 36 utvalgte områdene skal dekke variasjonsbredden i norsk, marin natur.
For Lopphavet innebærer det blant annet varig beskyttelse av de mange korallrevene som befinner seg i det foreslåtte verneområdet.
Men Hasvik kommune er ikke de eneste som har reagert. Sjømat Norge mener blant annet at oppdrettsnæringen i området vil få store utfordringer med å utvikle seg videre.
Fiskarlaget Nord og Jon-Erik Henriksen sier rett ut at de er imot å opprette vern i områder for snurrevadfiske og reketrålere, og er bekymret for at de ikke blir hørt.
– Vi er opptatt av at det ikke skal bli restriksjoner på tradisjonell fiskeriaktivitet i dag eller i framtiden. For dette er en næring som må få lov til å utvikle seg med den betydningen det har for hver enkelt fisker og for kysten, sier Henriksen.
Vernet, hvis det blir vedtatt, berører hele Vest-Finnmark.
Kan få dispensasjon
Høringsfristen var opprinnelig satt til 21. juni, men hos Fylkesmannen i Finnmark sier miljøverndirektør Bente Christensen at det fremdeles er mange som ikke har sendt inn sine forslag.
– Installasjoner for energiutnytting, tidevann, strøm og vind bør som hovedregel unngås i marine verneområder. Det er etter forslaget ikke mulig å søke dispensasjoner for installasjoner, men for legging av rør i vernområdet i forbindelse med energiutnytting. Høsting av tang og tare er ikke tillatt etter det forslaget som er ute på høring, sier Christensen.
- Denne saken er oppdatert etter publisering. I første utgave sto det et sitat som ikke stemte med utsagnet til Bente Christensen.
