Gutt ba om hest – fikk kamel

– Jeg grugleder meg, eller som vi sier her hos oss, grugler, sier 13-åringen.

Førstkommende torsdag har filmen «Kamel» sin første visning i Akkarfjord, en bygd med rundt 80 innbyggere på den nordøstlige delen av Sørøya. Etter fire år med opptak og redigering er sluttresultatet klar for kinoer over hele landet.

Det hele startet med at søsknene Torarin og Svalin, den gang 9 og 11 år, ønsket seg en hest å ri på.

Foreldrene sa nei til hest, men foreslo mongolske kameler i stedet.

– I 2012 kjøpte vi et hus i Akkarfjord, og ungene likte seg så godt på skolen at vi ville prøve å bo her. Litt av gulroten overfor de minste var at dette åpnet for å kunne ha dyr. Kameler klarer seg veldig godt i et tøft klima, og da trengte vi ikke tenke på å ha fjøs. De synes derfor dette var kjempemorsomt, forteller pappa Øystein Sætereng.

Forholdet dyr og mennesker

Det er nettopp forholdet far, sønn og to mongolske kameler som bærer historien, forklarer regissør Karl Emil Rikardsen.

– Det var en unik og eksotisk historie som bare ventet på å bli fortalt. For meg har det vært en stor opplevelse å få være sammen med denne familien, samtidig som det er fint å kunne vise en historie om barn og natur fra andre steder enn de meste sentrale områdene av Norge, sier han.

• Familie i Finnmark må hyre inn mongolsk kameltemmer

Mongolia

I fjor vinter reiste familien på Sørøya til Mongolia for å lære mer om kamelene. Reisen gjorde stort inntrykk, spesielt på Torarin.

– Vi fikk se masse andre kameler, og så lærte vi mye om hvordan de behandler dyrene der. I tillegg bodde vi i telt i to uker. Det var ganske heftig, for det var veldig kaldt og tørt der. Det kom faktisk ikke frostrøyk når vi pustet, sier han.

Torarin medgir at filminnspillingen tidvis var av det slitsomme slaget.

– Det var en periode med mye skolearbeid og andre ting som var stressende. Vi måtte gjøre mange ting foran kamera, og når vi var slitne, hadde vi bare ikke lyst. Men det gikk bra til slutt, altså, understreker han.

Familien på Sørøya har fått sett deler av filmen.

– Morsom film

– Det er jo en dokumentar som har endt opp som en spillefilm. Det oppleves litt rart for oss, men jeg synes det er blitt en morsom film med mange flotte bilder og litt dramatikk, smiler Øystein Sætereng.

Han sier at motivasjonen for å stille opp var å løfte fram verdien av forholdet mellom dyr og mennesker.

– Jeg tror at det å vokse opp sammen med dyr er uvurderlig. Et nært og respektfullt forhold til dyr understreker at vi mennesker ikke er alene her. Dette er utrolig viktig, og jeg tror det gir alle barn et bedre grunnlag for å oppføre seg ordentlig mot dyr, sier Sætereng.