NRK Meny
Normal

Først frifunnet, så dømt. Hvorfor?

Annerledes fortolkning av bevis og samiske normer kan være forklaringen på de vidt forskjellige dommene i saken om reinsdyrmishandling.

Imitasjon av rovdyrskader mot reinsdyr

Skadene i kjøttet skal ha vært påført dyret for å kunne kreve rovdyrerstatning.

Foto: Veterinærinstituttet

To reindriftsutøvere ble i september i fjor frifunnet av Indre Finnmark tingrett, tiltalt for reinsdyrmishandling, reinsdyrtyveri, og grovt bedrageri.

Økokrim anket store deler av dommen til Hålogaland lagmannsrett, og mandag falt den nye dommen. Da ble den ene mannen dømt til ubetinget fengsel i to år og fem måneder, mens den andre ble dømt til ubetinget fengsel i ett år og åtte måneder.

Ánde Somby er førsteamanuensis i rettsvitenskap fra Universitetet i Tromsø, og sier det kan være flere grunner til at de to domsavsigelsene er så forskjellige.

– Det kan forklares med at Hålogaland lagmannsrett har fortolket bevisene annerledes enn Indre Finnmark tingrett, eller at de har fortolket normene annerledes, sier Somby.

Varierende tolkning

Somby mener også at lov og rettspraksis kan ha blitt tolket på en annen måte. Norsk lov og sameretten er to forskjellige systemer, sier han.

– Som kjent ble Indre Finnmark tingrett i sin tid grunnlagt fordi man skulle ha en spesialdomstol som skulle ha særlig kompetanse i samiske normer og samerett.

Riddu Riđđu 2011

Førsteamanuensis Ánde Somby mener Tingretten og Lagmannsretten har tolket bevis og lover forskjellig.

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

På spørsmål om dette kan ha betydd noe for frifinnelsene og senere en fellende dom i en norskpreget domstol, svarer Somby følgende:

– Det er en av måtene å lese den store forskjellen mellom de to avgjørelsene.

– Er det større forståelse for mishandling av reinsdyr i det samiske miljøet enn i det norske?

– En av bevisfortolkningene som har vært forskjellig, er om det har vært mishandling av dyr. Indre Finnmark tingrett konkluderte med at det ikke var det. Hålogaland lagmannsrett konkluderte med at det var det.

Tviler på kompetanse og kunnskap

Kjetil Nilsen, som var forsvarer for en av reindriftsutøverne, mener dommerne i lagmannsretten i Tromsø ikke hadde greie på reindrift.

Kjetil Hugo Nilsen

Forsvarer for en av reindriftsutøverne, Kjetil Nilsen, mener at de tiltalte ble dømt på sviktende grunnlag.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Tingretten i Tana er satt sammen av personer med kunnskap om reindrift, og de vurderte bevisene dithen at det verken holdt for straff eller erstatning. I lagmannsretten ble meddommerne plukket fra Troms sine lister, og ut fra det lille vi vet om disse, hadde ingen kompetanse eller kunnskap om reindrift.

Nilsen oppsummerer det hele med at han mener de to ble dømt på sviktende grunnlag.

Rettsekspert uenig med forsvareren

Professor Kirsti Strøm Bull ved Universitetet i Oslo har jobbet med reindriftsrett de siste

Kirsti Strøm Bull

Kirsti Strøm Bull er ekspert i reindriftsrett, og sier seg uenig i at Lagmannsretten fremstår kunnskapsløs i saken.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

tjue årene. Hun er uenig med forsvareren, og mener medlemmene i lagmannsretten i Tromsø har gjort en god jobb.

– Jeg syns de beskriver dette på en veldig god måte. Jeg kan ikke lese ut fra denne dommen at de ikke har kunnskap om reindrift. Det man også må huske på her er at fornærmede i disse sakene om tyveri og ommerking, det er jo andre reineiere.