Etterlyste hjelp da datteren lå livløs i badekaret

I fire år har Heidi Sara forsøkt å finne ut hvorfor datteren stadig svimer av. Den 15. oktober i år fant hun den 22 år gamle jenta bevisstløs under vann i badekaret hjemme.

– Det første jeg tenkte var at hun var død, sier Sara.

Uten puls

Datteren har ikke puls og er blå etter å ha ligget lenge under vann. Sara drar henne opp og starter hjerte-lunge-redning. Etter en liten stund kvikner datteren til.

Så ringer Heidi 113, og der får hun beskjed om at legen i Karasjok vil ringe tilbake.

– Jeg hadde forventet at 113 ville veiledet meg mer mens hjelpen var på vei, sier Sara.

Retningslinjene sier at alle som er gjenopplivet etter drukning, skal legges inn til observasjon på grunn av fare for lungekomplikasjoner.

Avhenger av hva innringer sier

Jørgen Nilsen er klinikksjef ved Finnmarkssykehuset. Han ønsker ikke å kommentere hendelsen, men sier de vurderer alvorlighetsgraden ut ifra hva innringer sier.

– Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral bruker et beslutningstøtteverktøy som alle landets AMK-sentraler benytter seg av. Det er en kategorisering som setter en hastegrad på henvendelsen, sier Nilsen.

Heidi Sara jobber som journalist i NRK, og gjennom jobben er hun vant til å håndtere vanskelige saker. Hun tror selv at det var hennes rolige framtoning som gjorde at AMK valgte å ikke sende ambulanse.

– Men må man være helt hysterisk for at 113 skal skjønne at det er alvorlig, spør Sara.

Legen kunne ikke hjelpe

Når legen fra Karasjok ringer opp, får hun beskjed om at han ikke kan hjelpe henne.

Sara opplyser om at datteren er under utredning for en lidelse der hun plutselig besvimer.

– Likevel fortsetter han å spørre meg hvorfor hun har besvimt i badekaret.

I frustrasjon legger hun på røret. Litt senere ringer en sykepleier opp og ber Sara ta med datteren for en undersøkelse. Med datteren i baksetet kjører Heidi 23 kilometer til legevakta, livredd for at hun skal få en såkalt sekundær drukning.

Mangel på utstyr

Vel framme får de beskjed at legevakta ikke har det nødvendige utstyret til å ta den riktige undersøkelsen.

– Da burde hun jo blitt sendt til et sykehus hvor de har det utstyret som trengs, sier Sara.

Rådmann i Karasjok kommune, Elfrid Boine sier de heller ikke kan kommentere hendelsen, men at de beklager på det sterkeste.

– At de føler at de ikke har fått den hjelpen de trenger, det er noe vi beklager på det sterkeste, sier Boine.

Boine sier også at familien kan rette en klage til kommunelegen hvis de ønsker det.

Saken er oppdatert med redaktørens presisering.