NRK Meny
Normal

E-tjenesten stemplet egen jubileumsbok hemmelig

En egen jubileumsbok om Forsvarets hemmelige lyttestasjon i Vadsø, som er rettet mot Russland, ble aldri publisert. Den avslørte for mye og måtte sikkerhetsgraderes.

Utdrag fra den hemmelige boka om lyttestasjonen i Vadsø.

NRK har fått tilgang til deler av den hemmeligstemplede boka.

Foto: Bård Wormdal / NRK

NRK har fått tilgang til deler av jubileumsboka, som inneholder helt nye opplysninger om Etteretningstjenestens virksomhet i Finnmark.

Meningen var at boka skulle være offentlig. Men en gjennomgang etter at den var ferdig, viste at den inneholdt for mange sensitive opplysninger.

Selv ikke de ansatte har fått egne eksemplarer, etter det NRK får opplyst fra personer med tilknytning til tjenesten.

Taushetsplikt livet ut

De 200 sidene, som alle er stemplet «konfidensielt», gir et unikt innblikk i forskjellige sider av en virksomhet som har vært og er stengt for innsyn.

Alle ansatte er pålagt streng taushetsplikt livet ut. Dette har til tider har vært en stor belastning. En av de ansatte skriver om hvordan det har vært å komme hjem fra jobb.

«Ingen debatt hjemme om utviklingen på jobb, om fremtid, om kolleger, om trusselen. Hvorfor kom du iblant totalt utslitt fra vakt? Hvordan hadde det seg at du kom hjem med stivt håndledd og stramme nakkemuskler? Du har jo ikke tungt fysisk arbeid. Det var ikke lett å forklare at du hadde nedtegnet flytrack i samtlige timer.»

Forsvarets etterretningsstasjon i Vadsø

I boka kommer det fram at lokale journalister gjorde oppdrag for den hemmelige tjenesten i Russland.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Ekstremt hemmelighold

«Forsvarets stasjon Varanger» er i dag det offisielle navnet på lytte- og peilestasjonen i Thomaselv i Vadsø, som inntil nylig ble kalt Forsvarets Forsøksstasjon.

Ingen skilt i området forteller om virksomheten. Sikkerheten er forsterket med nye høye gjerder og innkjøring med bom og lysregulering.

Ikke engang kommuneledelsen i Vadsø vet eksakt hvor mange som jobber ved stasjonen, men har fått opplyst at staben nå styrkes med 15 til 20 personer.

Det er tidligere ansatte i tjenesten som har organisert arbeidet med boka, som var ferdig til 50-årsjubileet i 2001.

I boka blir det stilt spørsmål om nødvendigheten av det ekstreme hemmeligholdet.

«Hadde det vært mer åpenhet om stasjonen hadde det kanskje mange ganger vært enklere å ha tilhørighet til miljøet. Mange utenforstående trodde at familiene visste alt om stasjonen. Det ble mange ganger stilt spørsmål om forskjellige ting. Det beste var da å svare hverken bekreftende eller nektende. Ikke like enkelt dersom ektefellen ble kalt spion eller Nato-agent.»

Etterretningsstasjonen i Vadsø

Den militære etteretningsstasjonen i Vadsø får stadig nytt utstyr på sitt område, forsterker sikkerheten og øker bemanningen.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Samarbeid med CIA og NSA

Lyttestasjonen mot Russland har hatt et tett samarbeid med de amerikanske etterretningsorganisasjonene CIA og NSA i mange år, har tidligere ansatte opplyst.

Ifølge boka har antall ansatte til tider vært over 200. De fem første årene fikk de ansatte ikke organisere seg, men kravet ble stadig sterkere.

«Vår beslutning foranlediget en god del aktivitet innen stabsledelsen, og umiddelbart etterpå kom det reaksjon fra avdelingsledelsen hvor personalet ble frarådet å organisere seg i NTL eller andre sivile organisasjoner. Det ble nemlig vist til at sivile personellorganisasjoner av sikkerhetsmessige grunner ikke ville få adgang til å føre forhandlinger med staben/Forsvaret om lønns og arbeidstidsspørsmål.»

Likevel vant de ansatte til slutt igjennom. Den første fagforeningen ved stasjonen i Vadsø var NTL avd. 70–1.

Det var oppføring i telefonkatalogen og annen offentlighet rundt foreningen som skulle gjøre at aktivisten og journalisten Ivar Johansen på 70-tallet kunne avsløre den egentlige oppgaven for Forsvarets forsøksstasjon i Vadsø.

Adgang forbudt-skilt ved Forsvarets stasjon i Vadsø

Det er strengt forbudt å bevege seg inn på området til Forsvarets stasjon i Vadsø.

Foto: Bård Wormdal / NRK

– Pressen tok oppgaver for E-tjenesten

Boka omtaler også forholdet til pressen. Det blir pekt på tette relasjoner til sentrale personer som årsak til lite omtale av stasjonen.

«Vi vet at redaksjonssjef Erling Arvola (redaktør Finnmarken 1980-1993) flere ganger i året hadde interne møter med folk fra E-tjenestens hovedkontor. Disse møtene, der journalist Bjørn Hildonen (redaktør fra 1993) senere ble invitert til, foregikk frem til begynnelsen av 1980-tallet. Slike uformelle sammenkomster var nok med på å båndlegge omtaler av stasjonen. For øvrig hendte det at Finnmarkens journalister var involvert da de dro på reportasje- eller kulturreiser til Murmansk og ble bedt om å registrere det som kunne være av militære installasjoner.»

Tidligere redaktør i Finnmarken, Bjørn Hildonen, bekrefter at han var i møter med E-tjenesten, og at det var enighet om å begrense omtale av stasjonen.

Hildonen kjenner ikke til at det i hans tid som redaktør var journalister som utførte oppdrag for E-tjenesten på reiser i Russland.

Sven Harald Halvorsen

Oberst Sven H. Halvorsen.

Foto: Forsvaret

Pressetalsmann i Forsvarsdepartementet, oberst Sven H. Halvorsen, bekrefter i en e-post til NRK at boka er sikkerhetsgradert.

– Dette er grunnen til at den ikke ble publisert og at vi ikke kan kommentere innholdet, skriver Halvorsen.