– Sandbergs tilbud er som «fjottpenger» å regne

– En kompensasjon på 100 millioner kroner er et skambud eller som fjottpenger å regne. Særlig når du vet at våre anlegg i Melbu alene omsatte for 400 millioner i fjor, sier Hadsel-ordfører Siv Dagny Aasvik (Ap).

Et av flere forslag til endringer i pliktsystemet for trålerne er at den såkalte tilbudsplikten kan kjøpes ut for 100 millioner kroner – penger som fiskeriminister Per Sandberg (Frp) mener kan brukes til omstilling eller føres tilbake til lokalsamfunnene som skulle nyte godt av at fisk ble ført til fiskeindustrien på land.

Selv mener Per Sandberg at pliktene er utdaterte, og at hans forslag vil gi mer råstoff til kystflåten – samtidig som totalmengden råstoff i Nord-Norge beholdes.

• BAKGRUNN: Endringer i pliktsystemet - hæ?

Etter at endringene i pliktsystemet ble lagt fram for en drøy uke siden har det vært store protester, men til NRK sier Per Sandberg at han «ikke føler på noe kystopprør».

Vurderer rettslige skritt

På kaia i Tana er stemningen annerledes. Fisker og leder av Norske Samers Riksforbund, Beaska Niillas, mener Sandberg må ha vært fraværende hvis han mener det kun er «en del Ap-ordførere som reagerer».

– Jeg er på kaia nå, og det snakkes mye om forslaget. Reaksjonene er kommet, men kanskje Sandberg ikke leser aviser eller hører på radio – eller så ignorerer han oss i nord, sier Niillas.

Sametingspolitikeren mener det må vurderes rettslige skritt mot staten hvis det blir alvor av regjeringens forslag.

– Noe burde gjøres, men hva og hvem som skal gjøre det må vi finne ut av. Vi har prøvd over år å nå fram politisk, men det har bare blitt verre.

– Tyveri av ressurser

– Konsekvensene av forslaget er at noe få rike redere vil sitte igjen med rettighetene nesten for alltid, sier Niillas.

NSR-lederen viser til at vilkårene for at trålerne fikk konsesjoner var at de skulle tilføre kysten livsgrunnlag. Hvis tilbudsplikten fjernes, og trålerne kan beholde kvotene, går Niillas så langt som å kalle det tyveri.

– Når du henter noe hos naboen, og ikke leverer det tilbake, da er det tyveri. Slik har staten gjort det i lang tid, mener han.

Mener pliktene ikke ble overholdt

Niillas er enig i at dagens pliktsystem ikke har fungert, men mener forslaget om å fjerne tilbudsplikten ikke er veien å gå.

– Pliktssystemet fungerte ikke fordi pliktene ikke ble overholdt, med statens velsignelse.

Han mener det ble verre da leveringsplikten ble erstattet med en tilbudsplikt.

– Særlig når det er samme eier på både landanlegg og tråler. Man ringer seg selv og tilbyr fisk, og sender seg selv ut døra. Systemet la opp til at det ikke skulle fungere. Kvotene må bli igjen på kaikanten, sier han.