Hopp til innhold

Folkemusikk i Musikkparken

Sangkor på 17.mai, Nasjonaldagen

Norsk folkemusikk

Hvorfor samlet man inn norsk folkemusikk på 1800-tallet? Hva kjennetegner slåttemusikken? Hvilken rolle spilte Edvard Grieg for den norske folkemusikken? Hvordan er den norske folkemusikkbevegelsen organisert? Her finner du artikler om norsk folkemusikk.

Av Margit Anne Vegstein
Sigbjørn Bernhoft Osa i 1962

Arven etter hardingfela

Jazz- og improvisasjonsmusikere i Norge har gjennom historien vært fascinert av den norske folkemusikken. I dag er det nærmest umulig å komme utenom folkemusikkens innflytelse når en skal snakke om det norske og nordiske uttrykket. Det er flere musikere som har gjort banebrytende arbeid med å bearbeide norske folketoner og tatt dette med seg inn i sitt musikalske uttrykk.   

Av Eivind Austad
Olav Moe speler hardingfele

Kva er folkemusikk?

Omgrepet folkemusikk oppstod eigentleg ute i Europa på 1700-talet som kjenneteikn på musikk for og av folket, til forskjell frå den notebaserte, komponerte kunstmusikken.

Av Arne Sigurd Haugen
Informant Margit Tveiten (1835-1923), artist Johanna Bugge Berge og folkesang- og eventyrsamler Ri

Vokal folkemusikk

Kveding er det gamle ordet for song og blir i dag brukt om den folkelege songtradisjonen. Ein kvedar er ein person som syng. Likevel snakkar vi om å kvede eit stev, men å syngje ein salme. Kveding er samleomgrepet folkemusikkrørsla brukar om den folkelege songtradisjonen generelt.

Av Arne Sigurd Haugen
Hardingfele

Folkemusikk-instrumenta

Dei instrumenta vi reknar som folkemusikkinstrument i dag, er dei som var i levande bruk på 1800-talet, då innsamlinga av norsk folkemusikk tok til for alvor.

Av Arne Sigurd Haugen
Otto Furholt

Slåttemusikken på fele og hardingfele

Det er stor uttrykksvariasjon i den musikken som vert spelt, både på dei eldre – og yngre folkemusikkinstrumenta våre. Men etter at felene vart vanlege, har det meste av slåttemusikken vore knytt til desse instrumenta.

Av Arne Sigurd Haugen
Folkemusikk

Gammaldansen og trekkspelet

Som tidlegare nemnt var 1800-talet ei tid med store omveltingar i samfunnet vårt. Den nye tida var på full fart inn, med den påverknad dette førte med seg både av tankar, idear – og ikkje minst musikk. Frå kontinentet i Europa og frå øyane i vest kom det ny musikk og nye dansar. Vals, reinlender, masurka og polka og galopp.

Av Arne Sigurd Haugen
Knut Stordokk

Innsamling av folkemusikk

Det var i 1840-åra at innsamlinga av folkemusikk tok til for alvor. Men også tidlegare var enkelte melodiar kome på trykk.

Av Arne Sigurd Haugen
Klepp i Bøverdalen

Tradisjonsberarane

I samband med all folkekunst er det eit typisk trekk å sjå på kunstverket som tradisjonen sitt «felleseige», medan opphavsmannen- eller kvinna som regel er anonym.

Av Arne Sigurd Haugen

Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen