Arven etter hardingfela

Hopp til innhold

Jan Garbarek har helt siden Triptykon ble utgitt i 1972 latt folkemusikken prege sitt musikalske virke. Både saksofontonen hans, komposisjonene og improvisasjonene gir sterke assosiasjoner til folkemusikk og verdensmusikk. Gjennom hele karrieren har Garbarek tatt dette med seg som en essensiell del av hans uttrykk og utgivelser som Dansere, I took up the Runes og Twelve Moons står igjen som påler innenfor utviklingen av norsk og nordisk jazz.

Jazzmusikeren og pedagogen Torgrim Sollied spilte i 1975 inn folketoner fra Østerdalen sammen med blant andre Jan Garbarek og gjorde med det en av de første innspillingene der folkemusikk ble brukt som materiale for jazzimprovisasjon. Østerdalsmusikk har blitt hyllet som et av de viktigste bidragene til å utvikle koblingen mellom jazz og folkemusikk i Norge. I 2015 spilte han inn en ny utgave av denne platen med noen av dagens fremste jazzmusikere med røtter fra Hedmark.

Ensemblet Brazz Brothers er å regne som en institusjon i norsk musikkliv. Helt siden de ble dannet i 1981 har de fungert både som tradisjonsbærere og fornyere gjennom å bruke influenser fra New Orleans-musikk til afrikansk tradisjonsmusikk. I 1989 spilte de inn platen Live at Oslo Jazz House, der de har med flere folketoner som de bruker som kilde til improvisasjon.

I 1989 gav folkesangeren Agnes Buen Garnås ut platen Rosensfole sammen med jazzmusikeren Jan Garbarek. Her brukte de folkemelodier som basis og lagde nye arrangementer ved hjelp av saksofoner, keyboards, synthesizere og ulike perkusjonsinstrumenter. Platen viser mange eksempler på sammenkoblingen mellom norske folketoner og atmosfæriske lydlandskap.

På 1990-tallet var det flere jazzmusikere som hadde begynt å bruke folkemusikken. De som kanskje har vært mest toneangivende her er bassisten Arild Andersen, saksofonisten Karl Seglem, perkusjonisten Terje Isungset og felespilleren Nils Økland.

Nils Økland er en felespiller fra Haugesund som har vært en viktig brobygger mellom folkemusikk og improvisert musikk. Hans innspillinger blander ofte sammen influenser fra norsk folkemusikk, klassisk samtidsmusikk, punkrock, jazz og mye annet.

Fra Bergen kom det to spennende prosjekter på 1990-tallet som koblet sammen folkemusikk og improvisasjon, gruppen Orleysa og trioen Utla. I Orleysa medvirket blant andre sangeren Berit Opheim, som i dag er blant de fremste til å operere i krysningsfeltet mellom folkemusikk og andre stilarter. Trioen Utla består av perkusjonisten Terje Isungset, felespilleren Håkon Høgemo og saksofonisten Karl Seglem. Isungset er også kjent for å lage perkusjonsinstrumenter av naturen og har laget flere konserter hvor han spiller på glass og is. Seglem er også kjent for å drive plateselskapet NorCD, som er et selskap for folk, jazz, world music og improvisatorisk musikk.

En av de viktigste utgivelsene på 1990-tallet som blandet sammen jazz og folkemusikk var platen Sagn av Arild Andersen. Musikken ble skrevet som et bestillingsverk til Vossajazz i 1989 og ble gitt ut i 1990. Her samarbeider Andersen med folkesangeren Kirsten Bråten Berg og noen fremtredende jazz og studiomusikere. Folketonene ble arrangert i en moderne drakt med alt fra atmosfæriske strekk til intense energifylte utblåsinger. Platen bidro også til at flere musikere opplevde stor suksess, blant annet pianisten Bugge Wesseltoft, gitaristen Frode Alnæs og saksofonisten Bendik Hofseth, en av de fremste saksofonistene inspirert av Jan Garbarek.

På 2000-tallet har folkemusikken blitt brukt som en viktig del av jazzmusikeres uttrykk uten nødvendigvis å være direkte inspirert av det. Noen av de musikerne der det kommer tydelig frem er blant annet hos saksofonisten Tore Brunborg og trompetisten Arve Henriksen. Et moderne eksempel som bidrar til å fornye hardingfeletradisjonen finner vi hos felespilleren Erlend Apneseth, som med sin trio bidrar til å skape nye improvisatoriske rom for folkemusikken.