Politi og røver
Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Politi og røver

Han leker katt og mus med hasj-selgende ungdommer år ut og år inn. De kommer tilbake like fort som de bortvises. Hvorfor gir ikke politibetjent Jan Erik Bresil bare opp?

Grønland, Oslo, en iskald kveld i januar:

– Kan jeg få lukte på det før jeg kjøper? Jeg har blitt lurt før, skjønner du.

Politibetjent Jan Erik Bresil har blitt god på å spille skuespill. Han kjenner språket hasjselgerne snakker. Og dem er det nok av her i gatene på Grønland i Oslo, selv om det er iskaldt ute.

Mange får bakoversveis når vestlendingen avslører seg selv, for han ser ikke ut som en vanlig politimann, og er det heller ikke. Uniformen innebærer vanlige klær: Jeans, varme hansker og en tjukk lue. Ingen skal kunne se at han er en del av Gatepatruljen i Oslo. De som skal vokte gatene der du og jeg går, og sørge for at unge holder seg unna narkotika.

Laster innhold, vennligst vent..

Den store jakken gjør sitt beste for å holde vinterkulda ute, men lykkes bare sånn passe.

Jan Erik Bresil

Det er ikke lett å vite at Jan Erik Bresil er politibetjent. Uniformen er byttet ut mot jeans, T-skjorte og en vanlig jakke.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Herregud, så kaldt det er nå, sier politibetjenten.

Å gå inn i varmen er ikke noe alternativ, til det er det altfor mye å ta tak i ute i gatene. Hasjsalget skjer ganske åpenlyst, i hvert fall for Bresils trente øyne. Området i Oslo sentrum er ikke større enn noen få fotballbaner. Likevel ble det registrert nesten 1600 anmeldelser her bare i fjor. Et av landets mest belastede steder, ifølge politiet.

Kan ikke tape krigen

Heldigvis gir kulda seg etter hvert. Jakkene blir tynnere og tynnere i løpet av månedene NRK har fulgt politiet og Gatepatruljen. Bresil gir aldri opp, selv om oppgaven virker uløselig.

– Ingen i politiet tror vi får et narkotikafritt samfunn. Men vi må fortsette, vi kan ikke tape krigen, sier han.

Krigen blir kjempet med de maktmidlene Gatepatruljen har til rådighet. De sjekker mobiler og Facebook-profiler, ransaker leiligheter, bortviser og utleverer haugevis med bøter. De kaster narkotikaselgere i bakken og legger dem i jern, om de føler de ikke har noe annet valg. Det hele ender som regel opp med en bekymringsmelding til barnevernet og et håp om at ungdommene kommer på rett kjøl.

Men hjelper det?

Hele tiden kommer det nye ungdommer til, som stiller seg opp på hvert sitt hjørne for å selge eller kjøpe hasj. "Hardbarka kriminelle" kaller politiet noen av dem, selv om mange bare er tenåringer.

Inne på forskjellige kafeer og leiligheter i området er kvantaene større og sedlene flere, og hit kommer de samme ungdommene for å kjøpe det de skal selge videre. Og det vet politiet selvsagt om.

Laster innhold, vennligst vent..

Urinprøvekontrakter er et av de viktigste midlene Gatepatruljen bruker for å kontrollere at ungdommene slutter å røyke hasj. Politiet gir ungdommene et valg: Enten kan de med jevne mellomrom levere urinprøver som viser at de ikke har brukt narkotika, eller så risikerer de straff, for eksempel bøter på opp mot ti tusen sure kroner.

Ikke alle er like begeistret for politiets ultimatum:

– Det er en del av dem som går på urinprøvekontrakter som feirer den siste dagen med å røyke hasj, forklarer Thomas Pedersen.

Thomas Pedersen

Thomas Pedersen er ruskonsulent på avvenningsprogrammet 'Ut av tåka'

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Han jobber som ruskonsulent på avvenningsprogrammet «Ut av tåka». Han har ikke tro på at urinprøveprogrammene virker alene, uten oppfølging.

– Hvis utgangspunktet til politiet er å hjelpe ungdommen, så synes jeg det er bedre med færre urinprøver og flere samtaler med ungdommene, sier Pedersen.

Mange av guttene han snakker med, er ikke motiverte til endre livene sine. De lar seg ikke skremme av å bli tatt av politiet.

– Ytre motivasjon funker sjelden, den må komme innenfra. Det handler om at de selv må ha lyst til å slutte, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..

Grønland er ikke større enn at et ungdomshus holder til under den samme brua hvor hasjsalget skjer åpenlyst. Uten tvil en stor utfordring for daglig leder Carl Thomas Skalleberg ved Riverside ungdomshus. Han tror heller ikke politiets maktmidler alene vil løse narkotikaproblemene i kjernen av landets hovedstad.

Carl Thomas Skalleberg

Carl Thomas Skalleberg er daglig leder ved Riverside ungdomshus. Det ligger midt i dopsalgets kjerne, Vaterland på Grønland.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Vi må se på livssituasjonen og bidra til en positiv endring, sier han.

Han sier vi ikke kan forvente at livet bare skal ordne seg for gutter på 16–17 år som har havnet på skråplanet.

– Vi må komme inn tidlig. Ungdommene må føle seg inkludert i fritidsaktiviteter og i samfunnet ellers fra de er små, sier han.

Hvis ingenting virker

Selv sier Bresil at han har blitt mye mer kynisk. Da han begynte, hadde han tro på endring og at ting skulle gå bra for de involverte. Det har delvis snudd.

– Jeg har jo sett at det veldig ofte går galt. Men hvis du ikke tror tvang virker, hvis du ikke tror miljøarbeid virker, hvis du ikke tror noen av tiltakene virker, hva gjør du da? Hvis vi ikke gjør noen ting, går det i hvert fall ikke bra.

Bresil i aksjon

Politibetjent Bresil tråkker Gamle Oslo rundt hele året, i jakten på ungdommer som har havnet på skråplanet.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK