Millioneventyret
Grafikk: Ole-Morten Ødegaard / NRK

Millioneventyret

De satset millioner og ble lovet milliarder. Det var den gang. 15 år senere venter norske småsparere fortsatt på den store gevinsten.

«Dessverre renner fristen ut for oss.»

E-posten var urovekkende. Den norske avsenderen satt fast på et luksushotell i Hongkong. Der hadde han bodd i halvannet år, men nå var kreditten overskredet. Hotellet ga ham fire dager på å gjøre opp.

«Jeg har gjort hva jeg har kunnet for å utsette og holde denne situasjonen, men det er forståelig at hotellet vil ha betalt etter så lang tid. De har strukket seg rimelig langt.»

Forretningsmannen Jan Helge Furus bønn om hjelp gikk til to bekjente i Arendal:

«Har dere kommet noe videre med å skaffe penger for å hjelpe meg, eller er situasjonen den samme og jeg må forberede meg på å ta denne smellen?»

Hvordan forretningsmannen endte opp i denne knipen i 2007, og alt som skjedde etterpå, er en historie om en hemmelig forretningsplan som skulle gjøre mange mennesker uvirkelig rike.

Om dem som satset, men satt ribbet tilbake. Om dem som fortsatt tror, eller håper, at «Prosjektet» er virkelig, og at de snart skal motta gullpremien.

En historie om tro, håp og uærlighet.

– Samlet inn 347 millioner

Vennene i Arendal, Ove Magne Gustavsen og Jan Tore Langmyr, tok jobben. En bekjent i Froland skaffet til veie 330.000 kroner som ble sendt til Hongkong.

Pengeoverføringen var verken den første eller siste. I løpet av to hektiske år samlet de ifølge egne beregninger inn mer enn 19 millioner kroner til prosjektet Furu jobbet med.

De var blitt lovet en formidabel gevinst for innsatsen.

Jan Helge

I HONGKONG: Jan Helge Furu utenfor restauranten Jack's Terrazza i Hongkong. Et annet bilde fra samme by blir avgjørende når NRK skal avdekke hva som har skjedd.

Foto: ÅPEN FACEBOOK-PROFIL

Furu har i en vitneforklaring i svensk rett fortalt at det frem til 2010 ble samlet inn 92 millioner norske og minst 255 millioner svenske kroner til «Prosjektet».

Kan det stemme? Hvor ble i så fall pengene av?

Utelivskongen

– Jeg vil si jeg var naiv, sier mannen foran oss.

Han har store problemer med å snakke. Snart skal han få konstatert strupekreft. Men han vil likevel bruke stemmen så lenge den bærer. Det er gått 15 år siden han hjalp sin daværende partner Jan Helge Furu ut av hotelltrøbbelet i Hongkong. Jan Tore Langmyr er lei av å vente på millionene. Han vil si fra, før andre gjør som ham.

– Det var så troverdig, måten de la frem «Prosjektet» på, sier han.

På 2000-tallet var det bånn gass i Langmyrs liv. Han drev utesteder i Arendal og Grimstad. Han var byggherre for et stort, nytt boligfelt. Pengene strømmet inn og ut, både fra Langmyrs firma og fra hans private lommebok.

Jan Tore Langmyr

SATSET: Jan Tore Langmyr forteller at han investerte 8 millioner kroner i «Prosjektet», både private penger og firmaets penger. Han gikk konkurs i 2010.

Foto: ANETTE BERENTSEN / NRK

Da barndomskompisen Ove Magne Gustavsen kom på døren og spurte om penger, var det enkelt å bla opp.

– Ove sa at hvis jeg gikk inn med 200.000 kroner, skulle jeg få tregangen igjen. Ja vel, sa jeg og ga ham pengene. Neste uke kom han og ba om nye 200.000. Så fikk han det. Uken etter ba han om nye 200.000, forteller Langmyr.

– Til slutt måtte jeg spørre hva dette var for noe. Ove sa jeg kunne prate med Jan Helge selv, for det var han som visste mest om det.

Historien om «hva dette var for noe», har endret seg gjennom årene. Den fortellingen startet et annet sted.

Champagnekameratene

Nytt årtusen. Nye muligheter. En kvartett svensker satte seg ned og laget skissen til det som skulle bli et investeringsprosjekt ingen ville ha råd til å si nei til.

Mikael Ivanoff

LEDEREN: Mikael Ivanoff var med å starte «Affären» for mer enn 20 år siden.

Foto: PRIVAT

I førersetet satt Mikael Ivanoff, en uføretrygdet, tidligere lastebilsjåfør fra et tettsted utenfor Göteborg. Han hadde blant annet med seg en eldre bankmann og en juristkamerat.

Mennene brukte mye tid i barer og lobbyer på luksushoteller i Europa, på jakt etter investorer med sans for «snabba cash». Lokkemidlene var dyre drinker – og en historie om banker, verdipapirer og hemmelige avtaler.

Fond i skatteparadis skulle inneholde gamle penger. Noen stammet fra nazitidens Tyskland. Verdiene var blitt omsatt på globale finansmarkeder og hadde ynglet, blant annet etter en svært heldig konvertering fra dollar til euro etter terrorangrepet 11. september 2001.

Investorer som kunne hjelpe til med å få løst ut de enorme verdiene, skulle få del i avkastningen. De ble lovet to til fire ganger innsatsen tilbake.

Nysgjerrige investorer fikk fremlagt bankdokumenter som bevis på at prosjektet var reelt. Ett slikt dokument, datert 10. juni 2003, bærer logoen til storbanken UBS og er stilet til A. Papas, den lyssky, angivelige toppsjefen i «Prosjektet».

Ifølge dette brevet sto det 513 millioner euro, rundt 4,2 milliarder kroner, og ventet på Papas og hans partnere, så snart de betalte inn 40.000 euro.

Partnerne var de fire svenskene og alle investorene de klarte å rekruttere. En av dem fikk en stadig mer sentral rolle: Nordmannen Jan Helge Furu.

Falske papirer fra UBS

MILLIARDENE: Slike brev ble brukt for å lokke investorer til «Prosjektet». For 40.000 euro i innsats skulle toppsjefen Papas få 513 millioner euro utbetalt.

Slik presenterte de «Prosjektet»

BAKGRUNNEN: Et udatert og usignert dokument som forklarer «Prosjektet» for investorene. Gamle penger, heldige valutainvesteringer og dyktige bakmenn hadde generert enorme verdier.

Håndskrevet faks

LØFTET: En faks sendt fra Hongkong til Reidar Ingolv Furu i 2005 erklærer at Jan Helge Furu får sin andel av pengene i «Prosjektet».

Et underslag i Jokkmokk

Inn i denne verdenen av rykende sigarer, raske biler og rosa champagne dumpet Jan Tore Langmyr fra Arendal ned i 2005. Han trodde raskt på historien han fikk servert.

– Jan Helge er kolossalt god til å prate for seg, sier Langmyr, som ble invitert for egen regning til et rådyrt hotell i Monaco. Der skulle han møte Furu og Mikael Ivanoff.

– Da skulle «Prosjektet» avsluttes. Men så trengte de 200.000 kroner til, og slik var det hver dag i fem dager. Så jeg brukte en million kroner i Monaco, forteller Langmyr.

Prosjektets inngangsbillett ble dyrere og dyrere. Før investorene kunne få del i gulloddet, måtte utgifter dekkes, bankgebyr og advokatsalær betales.

Mer enn 15 år senere har investeringen ikke kastet av seg. Langmyr er ikke alene.

Nordmenn og svensker har investert sine sparepenger, bedrifters penger, sine venners penger, sine svarte og hvite penger. Få, om noen, har sett noe til pengene siden.

Kan hende var det aldri meningen.

Jan Tore Langmyr

OPPGITT: Jan Tore Langmyr tror ikke lenger «Prosjektet» er reelt.

Foto: ANETTE BERENTSEN / NRK

SVTs «Uppdrag Granskning» har laget TV-dokumentarer om to av svenskene. En kvinne i Jokkmokk ble dømt for underslag i 2019. Hun hadde tatt flere millioner fra ulike lag og organisasjoner.

Etterforskningen viste at tre av de rundt fire millionene hun underslo, havnet via mellommenn på kontoen til Mikael Ivanoff. Og én million havnet ifølge svensk politi i Norge. På kontoen til Jan Helge Furu.

Furu bestrider dette.

«Jeg kjenner ikke til sak eller person i Jokkmokk og har ikke mottatt penger fra denne personen. [ ...] Jeg har ikke hatt kontakt med svensk politi og er ikke innblandet i saken», skriver Furu i en e-post til NRK.

Han er bare en vanlig investor og ingen leder i «Prosjektet», skriver han.

Furu er formelt utvandret fra Norge. Han har ifølge Skatteetaten ikke betalt skatt eller hatt inntekt i Norge etter 2011.

«Mitt arbeidsforhold i utlandet og mine tilganger er en privat sak», skriver Furu.

Familiemedlemmer og bekjente vi har snakket med, sier Furu tilbringer mye av tiden utenlands, at han jobber i Zürich i Sveits. Ingen vil gi oss en adresse. Heller ikke Furu, «av personlige hensyn».

Far som mellommann

Jan Tore Langmyr anslår at han totalt har betalt inn 8 millioner kroner til «Prosjektet». Mye av pengene gikk via kontoen til Jan Helge Furus far, den nå pensjonerte regnskapsføreren Reidar Ingolv Furu. Han betalte dem videre til Mikael Ivanoffs konto i Hongkong.

Jan Helge og faren Reidar Ingolv Furu

FAR OG SØNN: Reidar Ingolv Furu (til h.) sendte mye av pengene til Hongkong via sin private konto.

Foto: ÅPEN FACEBOOK-PROFIL

– Jeg ville betale direkte til Mikael, men det fikk jeg ikke lov til. Jeg mener jeg hadde en diskusjon med Jan Helge om dette, sier Langmyr.

Jan Helge Furu avviser at han krevde at pengene gikk via farens konto.

Men mange millioner fra investorene ble sendt til Hongkong på denne måten. Det bekrefter Reidar Ingolv Furu selv, og det stemmer overens med kontoutskrifter og e-poster fra 2000-tallet som NRK har tilgang til.

I en faks fra 2005, sendt fra en av de svenske lederne i Hongkong, får Reidar Ingolv et løfte om at sønnen skal få sin del av pengene når de er overført.

Furu senior skriver i en e-post at han ikke har noe med «Prosjektet» å gjøre. Pengetransaksjonene til Hongkong var kun «en tjeneste i arbeids medfør», skriver han.

Da vi i fjor spurte ham om hvor sønnen Jan Helge er, svarte han:

– Sist jeg snakket med ham, var han i Zürich.

Mobildirektøren

Jan Helge Furu kom inn i «Prosjektet» i januar 2004. Han hadde da vært medeier og direktør i telekomselskapet Stjärna Fyrkant i Sverige i fire år.

Han hadde reist til Sverige etter et forretningsforsøk som endte i konkurskarantene og et forbud mot å drive næringsvirksomhet i Norge i to år.

Revisoren skrev i et notat til styret at «vi aldri har opplevd en regnskapsførsel med så lav kvalitet. Det er nærmest usannsynlig at det kan produseres så mange feil i et regnskap av denne størrelse.»

Dagens Industri skrev om selskapet til Jan Helge Furu 26.05.2005

TELEKOMSJEFER: Stjärna Fyrkant skulle bli store i Sverige. Til venstre Jan Helge Furu, i midten Olle Nordberg, mannen som overtok. Faksimile fra Dagens Industri 26.05.2005.

Illustrasjon: FAKSIMILE FRA DAGENS INDUSTRI

I Sveriges voksende telekombransje gikk det bedre. Helt til en kollega fortalte Furu om en forlokkende mulighet; et utenlandsk investeringsprosjekt i verdipapirer som ville gi opptil fire ganger innsatsen. Furu og kollegaen bestemte seg for å investere i «Affären».

De skal ikke ha brukt bare egne penger. Ifølge 2005-regnskapet til eierselskapet forsvant det penger fra Stjärna Fyrkant.

– Jeg tror de tok opp mot 2 millioner kroner, sier Olle Nordberg, mannen som overtok direktørjobben da regnskapsrotet ble oppdaget og Furu mistet jobben.

Motivet for å bruke pengene til telekomselskapet for å investere i «Prosjektet», skal ha vært å prøve å forbedre økonomien i selskapet.

Furu måtte ifølge Nordberg gi fra seg sine aksjer, men de tok ikke saken videre.

– Vi anså at det ikke var noe å hente, sier Nordberg.

Furu mener NRKs fremstilling er misvisende: «Jeg ble ikke avskjediget pga. økonomisk mislighold», skriver Furu til NRK.

Opprykket

Etter avskjeden dro Furu til Hongkong, der han ble lenge. Angivelig skulle han jobbe for «Prosjektet». Men fint lite skjedde.

Hver gang det hele skulle avsluttes, skjedde noe uforutsett som gjorde at utbetalingene måtte vente.

E-poster fra den tiden viser at Furus frustrasjon økte. Han ventet på at Mikael Ivanoff skulle dukke opp, avslutte «Prosjektet» og i det minste betale hotellregningen.

Det skjedde ikke. Etter hvert begynte også Furu å mistenke at finanseventyret han hadde satset alt på, var nettopp det. Et eventyr.

Om Furu følte seg lurt, skjedde det noe i 2007 som endret historien.

Flere av investorene gikk sammen og prøvde å avsløre om Ivanoff lurte dem. De spekulerte i om finansfolkene de mottok e-poster fra, i realiteten var oppdiktede personer. Korrespondanse viser at Furu prøvde å hjelpe til med å finne sannheten rundt «Prosjektet».

Så døde Mikael Ivanoffs nærmeste partner sommeren 2007. Han hadde vært viktig for «Prosjektet». Ifølge kilder hadde han fremstått som så troverdig at han var godt egnet til å overbevise nye investorer. Hvem skulle ta hans plass?

Ved slutten av året mistenkte flere av investorene at Jan Helge Furu var blitt tatt opp i den øverste kretsen i «Prosjektet». De merket at han ikke lenger var så skeptisk til oppdateringene om fremdriften.

I årene etter fortsatte han å rekruttere investorer. Noen av dem fikk problemer.

«En eventyrlig investering»

Mens Jan Helge Furu fortsatt var direktør i telekomselskapet, hadde han rekruttert enkelte av franchisetakerne til å satse penger i «Prosjektet».

En av dem tok ut 3,5 millioner kroner fra kassen til selskapene sine. Det endte med tiltale.

Den 9. april 2010, bak Stockholms tingsrätts mektige murer, vitnet Jan Helge Furu i denne saken. Han ble spurt om «Prosjektet», hvordan det virket og hva hans rolle var.

Det var da han anslo omfanget: 255 millioner kroner innsamlet i Sverige. 92 millioner kroner i Norge.

Pengene skulle utbetales til sommeren, i 2010. De sto trygt på låste bankkonti. Investorene kunne forvente en gevinst på tre til fire ganger innsatsen, forklarte Furu under ed.

Dom

DØMT: Dom mot en mobilforhandler i Sverige i 2010. Jan Helge Furu overtalte ham til å investere 3,5 millioner kroner i «Prosjektet».

Forfalsket dokument

MANGEMILLIONÆR: Ifølge dette brevet, lagt frem som bevis i straffesaken i Sverige, skulle Jan Helge Furu ha kontroll over 334 millioner kroner i en HSBC-bank i Tyskland.

Pengestrømmene

STORE SUMMER: En av e-postene sendt til Jan Helge Furu som forteller hvor mye Langmyr og Gustavsen hadde samlet inn til «Prosjektet». 15. juni 2006 lød saldoen på 17,5 millioner kroner.

Prosjektpenger

PENGESPØRSMÅL: I 2010 fikk Reidar Ingolv Furu spørsmål fra Skatteetaten om pengene som var kommet inn på hans konto. Han ba om hjelp fra Langmyr og Gustavsen til å identifisere beløpene.

Til ankesaken la mobilforhandleren frem et dokument fra HSBC Trinkaus bank i Düsseldorf som bevis på at «Prosjektet» eksisterte.

I dokumentet går det frem at Jan Helge Furu kontrollerte 334 millioner kroner i banken.

Dommeren i ankesaken tok ikke hensyn til det nye beviset og skrev at «investeringen fremstår som eventyrlig». Så dømte han svensken til betinget fengsel og bot for svik mot kreditorer.

I årene etter har Furu sendt ut informasjon til de norske investorene om hvordan det går med pengene deres. Meldingene har kommet ukentlig, helt frem til 2021.

Nå er det mindre i Hongkong, og mer i Zürich handlingen i «Prosjektet» foregår. Det er der Furu og Ivanoff, gjennom selskapet Fairmont, gjør de siste anstrengelsene for å samle alle verdiene, slik at alle – endelig – skal få pengene de har ventet på.

Det er i alle fall den historien de forteller investorene.

Jan Helge og Mikael

TOMMEL OPP: Et udatert bilde av Jan Helge Furu (til v.) og Mikael Ivanoff, trolig tatt i en hotellobby i Hongkong. De bodde på hoteller i årevis.

Foto: PRIVAT
Island Shangri-La i Hongkong

LUKSUS: Økonomisjefen på luksuriøse Island Shangri-La i Hongkong ga Jan Helge Furu fire dager på å gjøre opp for seg.

Jan Helge med motorsykkel

PÅ SYKKEL: Jan Helge Furu og en kamerat på sykkeltur i Hongkong i 2016.

Foto: ÅPEN FACEBOOK-PROFIL
Jan Helge på helikoptertur

TURIST: Jan Helge Furu tilbake i Hongkong i 2019. Det ble tid til en helikoptertur over byen.

Foto: ÅPEN FACEBOOK-PROFIL
Veduta

FERIE: Hotel Villa Cortine ligger på en halvøy som stikker ut i Gardasjøen. Her bodde Jan Helge Furu under en ferie sommeren 2019.

Cortine

DYRT: Besøk til Hotel Villa Cortine og andre luksussteder koster. Jan Helge Furu brukte minst en halv million kroner i utlandet i 2019.

Historien skurrer

Det blir viktig å finne ut hvor Jan Helge Furu er, og hvor han har vært, for å forstå hvordan «Prosjektet» har kunnet eksistere under manges radar i så mange år.

Flere av de norske investorene forteller at Furus utenlandsopphold er en hovedgrunn til at de fortsatt har et håp om å få penger. De er blitt fortalt at han bor og jobber for dem i finansmetropolen Zürich. Da må jo «Prosjektet» være reelt?

– Jan Helge jobber med dette prosjektet og er veldig mye utenlands, forteller en bekjent som har satset penger, og som formidler informasjon mellom Furu og flere av investorene.

– De som måtte tro at dette bare er oppspinn, må gjerne tro det. Men det kan jeg bekrefte at det er det ikke, sier han.

NRK har fått tilgang til hundrevis av interne meldinger sendt fra Furu til investorene de siste årene. Rapportene har kommet flere ganger ukentlig. Først på e-post, senere på SMS og meldingstjenesten WhatsApp, helt frem til i dag.

De inneholder stadig nye forklaringer på hvorfor pengene ennå ikke er blitt utbetalt:

En bankmann har glemt et papir. En kode til et dokument virket ikke. Gamle datasystemer lar seg ikke koble til nye systemer.

Problemene virker endeløse. Men med jevne mellomrom har ledelsen løst utfordringene, og alt er klart for utbetaling. Før et nytt problem stopper arbeidet igjen.

I meldingene gir Furu inntrykk av at han er i Sveits. Han forteller at han er i møter med sin viktigste kontakt, Mr. Benjamin i forretningsbanken Julius Bär. Det er Benjamin som skal sørge for at prosjektet blir ferdigstilt.

Men det er noe som ikke stemmer i denne historien.

Vi har prøvd å følge Furus bevegelser i sosiale medier og i offentlige registre. På hans egen Facebook-side delte han en del bilder. Etter at NRK tok kontakt, har han gradvis fjernet dem. To uker før vi publiserte denne saken, ble hele Facebook-profilen hans slettet.

Men ved hjelp av venneprofiler på Facebook og Instagram trer det frem en annen hverdag enn den han beskriver i investormeldingene:

Familieturer til Hardanger. Bilder av ham i tyrolerdrakt på oktoberfest, ikke i Mellom-Europa, men i Bærum. Besøk i hjembyen Farsund. Rypejakt i norsk fjellheim.

Plutselig oppdager vi noe som skal endre alt vi vet om hvor Furu oppholder seg. Vi finner et bilde fra Hongkong i 2016, lagt ut av en av Furus bekjente. Furu og kompisen er på sykkeltur og tar en pause på restauranten Jack's Terrazza i bydelen Tai Po.

På venstrearmen til en smilende Furu ser vi en treningsklokke.

Jan Helge med klokka

TRENING: Jan Helge Furu og en bekjent slapper av etter sykkeltur i Hongkong i 2016. På armen bærer Furu en treningsklokke.

Foto: PRIVAT

Det viser seg at Furu laster opp sine egne treningsdata på nettet. Det han trolig ikke vet, er at vi med et tastetrykk får lov å følge ham og se hver eneste treningsoppdatering.

Plutselig kan vi spore hvor han har vært.

– Som å ta heroin

– Jeg ble invitert til et hotell utenfor Oslo. I Sandvika-området, forteller en 47 år gammel småbedriftseier.

Det er ni år siden. Mannen han skulle møte, tok imot ham på et hotellrom. Sørlending, som ham selv. Pen i tøyet. Troverdig. Jan Helge Furu forklarte bedriftseieren hvordan investeringen fungerte. Han fortalte om den store avkastningen han kunne vente seg om kort tid. «Prosjektet» var også nå i avslutningsfasen.

Dermed gjorde 47-åringen som så mange andre og gikk inn med et lite beløp. Etter hvert ble det mer og mer. Til slutt hadde han betalt rundt 1,5 millioner kroner.

– Jeg har aldri prøvd heroin, men jeg innbiller meg at det må være omtrent den samme følelsen, sier han.

Den følelsen. Å vente på den store avkastningen som skal komme etter bare få uker. Gevinsten har han ennå ikke sett. Han tror likevel fortsatt han skal få pengene tilbake.

Mange investorer vi har snakket med vil være anonyme. Noen er redde for at medieomtale vil ødelegge sjansene for å få noe tilbake. Andre har innsett at pengene er tapt, men er for skamfulle til å snakke om det.

For flere av dem har resultatet av investeringene vært konkurser og personlig økonomisk ruin. De har tapt ære, eiendom og ekteskap.

– Jeg har ikke peiling på hvor Jan Helge befinner seg, sier en annen investor fra Sørlandet.

Han sier han har tapt minst 3 millioner kroner. Han har aldri møtt Furu. Pengene skal han ha betalt til Ove Magne Gustavsen, som fikk Langmyr til å investere i starten av «Prosjektet».

Ove Magne Gustavsen

PENGEINNSAMLER: Ove Magne Gustavsen deltok aktivt i å skaffe penger til «Prosjektet» i Arendal og omegn.

Foto: ÅPEN FACEBOOK-PROFIL

Pengene hadde investoren lånt fra privatpersoner. Da det ikke ble noen gevinst, fikk han problemer med å betale tilbake lånene.

Han begikk flere bedragerier for å skaffe penger, angivelig av frykt for torpedoer. Han er dømt til ubetinget fengsel flere ganger de siste årene for disse bedrageriene.

– Det kommer ikke til å bli lett å finne Jan Helge. Han gjemmer seg vel, sier han.

En annen historie

Dataene fra Furus klokke avslører treningsrutene hans flere år tilbake i tid.

Mannen som offisielt ikke har norsk adresse, har lastet nesten 250 slike turer opp i treningsskyen fra 2016 til i dag. Mer enn 80 prosent av turene var i Norge.

  • Faktisk har han bare brukt klokken én gang i Sveits de siste fire årene.
  • Flere ganger har han fortalt investorene at han var i Zürich, mens klokken hans forteller at han i realiteten var en helt annen plass.

Vi har gått gjennom hundrevis av Furus investormeldinger, og kontrollert dem opp mot treningsdataene. Vi fant flere tilfeller der Furu skrev at han jobbet med «Prosjektet» i Sveits, mens klokken avdekket at han var i Norge.

Her er et utvalg:

kart1-jhf
17. april 2017
Jan Helge Furu trener i Bærum.
Investormelding:
«Mikael har vært på påsketur til Dubai og fått en allergisk reaksjon på dun (...) Vi får ikke gjort noe fremskritt i avslutningsprosessen før Mikael er på plass. Han må skrive på sammen med meg og da er det bare å vente på at han kommer på plass i Zürich.
Mvh Jan Helge»
kart2-jhf
4. juni 2019
Furu er på Kolsåstoppen i Bærum.
Investormelding:
«Mr Hartmann is not completely satisfied with all the elements and accounts for his part. (...)
This led us to decide yesterday that Mr Hartmann had to come to Zurich to explain the situation to us.»
kart3-jhf
3. april 2020
Furu trener i Mellomåsen i Bærum.
Investormelding:
«Det er spesielle tider over hele verden og lock Down over hele Europa, inklusive Sveits og Zürich. Dette har ført til litt annerledes arbeidssituasjon for oss alle hvor saker tar noe mer tid å få utført i alle ulike instanser her i Zürich.»
kart4-jhf
30. mai 2020
Furu spiller golf sør for Moss.
Investormelding:
«Vi begynte avslutningsprosessen som avtalt mellom oss i Fairmont ltd. med JB bank og SNB på mandag klokken 10 am - selve avslutnngs og aktiveringsprosessen skulle / skal utføres av Swiss National bank (SNB) her i Zürich.»

Mange turer ender ved samme adresse: et boligstrøk vest for Oslo. Nummeropplysningen gir ingen hint om hvem som bor her. En rundspørring i nabolaget avslører at huset er leid ut.

Bilen utenfor huset vet vi Furu disponerer. På papiret er den eid av et familiemedlem.

Mannen som ikke har skattet til Norge på mange år, bor i en enebolig midt i Bærum. Treningsdataene plasserer ham ved dette huset første gang allerede i 2016.

– Furu leier huset i perioder hvor han ikke er i utlandet, forteller huseieren til NRK.

Men huseieren er selv bosatt i utlandet. Han har ikke oversikt over hvor ofte Furu har vært i huset.

Vi har derimot observasjoner av Furu i Norge hver måned de siste to årene. Unntakene er januar og februar 2020, da han ikke lastet opp noen koordinater.

«Jeg har vært i Norge i lovlige antall dager iht. til status som utvandret. [ ...] Jeg har et leieobjekt i Norge av hensyn til barn og familie. Alt iht. til norsk lov», skriver Furu til NRK.

Bankfolkene som forsvant

Det finnes påstander vi kan kontrollere, i flommen av informasjon og forklaringer på hvorfor utbetalingene i «Prosjektet» stadig utsettes.

20. mar. 2019

Jan Helge:Mr J. Critchley and Mr D. Nelder of the RBC Investment Banking Group (responsible for Caribbean) have arrived at Zurich this afternoon and an agreement has been reached with the Finance Authorities at 11am tomorrow, Thursday, for signing the documents involving RBC.
  • Joshua Critchley er direktør for Europa-avdelingen til Royal Bank of Canada (RBC) Capital Markets. Men verken han eller toppsjefen Derek Neldner deltok i noe møte i Zürich med Fairmont i mars 2019. Det forteller bankens kommunikasjonssjef Don Blair til NRK Brennpunkt.

18. sep. 2020

Jan Helge:Denne uken har vi jobbet både med Swiss National bank og Swiss Financial Departement. [...]
Tirsdag skrev toppsjefen i SNB på sammen med Mr Benjamin og dagen etter hadde de møte med Swiss Finance departement og juridisk hovedansvarlig hos dem for godkjennelse og frigjørelse av hele prosjektet Fairmont ltd.
  • Kilder i det sveitsiske finansdepartementet sier til NRK Brennpunkt at de aldri har slike møter med banker eller selskaper. De avviser dermed kategorisk at slike møter har funnet sted.

27. mar. 2019

Jan Helge:Mr Benjamin's staff at JB bank needs 1-2 days to adjust this after receiving new corrected documents from RBC London / Bahamas. So then, first, control the situation again towards the end of next week.
  • Den helt sentrale personen Mr. Benjamin i Julius Bär Bank dukker opp i nesten hver eneste melding. Men en kilde i den svært lukkede banken Julius Bär sier at verken «Mr. Benjamin» eller «Fairmont» er navn som er kjent for dem.

26. jun. 2018

Jan Helge:We started work on the project here in Zurich yesterday morning.
Around 10:00, we were notified that the execution of the final documents had stopped [...]
It turns out that the EU's financial authorities in Brussels have decided that Fairmont LTD has to pay a penalty of 225 750 €.

Informasjonen om en bot gir liten mening for EUs finansmyndigheter. EU har ikke noe organ for finanstilsyn i Brussel. Bortsett fra enkelte typer selskap, som kredittratingbyrå, fører ikke EU tilsyn med selskaper.

– Selskaper som jobber med finansiering, må ha godkjenning fra det enkelte land de opererer i. Men ikke på overnasjonalt plan med EU, sier Solveig Kleiveland i Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, som holder til i Paris.

Men Furu fastholder at «Prosjektet» eksisterer.

«Påstanden om at banker og ulike møter ikke eksisterer, er feil. Jeg har fulgt opp denne investering i 16 år og vært delaktig i møter i banker med bankansatte og med ledelsen i Fairmont fordi jeg selv har betydelige investeringer i prosjektet», skriver Furu.

Millioner fra Mikael

Hvor kommer pengene til Furu fra? Han har ingen skattelignet inntekt i Norge. Han forteller venner og kjente at han tjener penger utenlands.

Firmaet Fairmont skal være registrert i Sveits, men vi har ikke funnet det i landets database over godkjente finansselskaper.

I Norge leier Furu, i hvert fall i perioder, en enebolig i et av Norges dyreste boligområder. Han disponerer en ribb-båt til en halv million kroner, med båtplass i marina ved Oslofjorden. Han kjører en Audi A8.

Og han brukte minst en halv million kroner utenlands i 2019, blant annet på ferieturer til Hongkong, Italia og Sveits. Samt en fjorten dagers juleferie med familie i Kenya.

Jan Helge på tur

FJELLTUR: Furu i Bad Gastein i Østerrike i 2016. Et av få bilder han la åpent ut på nettet.

Jan Helge på tur

KOLSÅSTOPPEN: Dette bildet ble tatt av Furu på Kolsåstoppen i Bærum i juni 2019. Samme dag skrev han til investorene at han befant seg i Sveits.

Jan Helge på safari

JULESAFARI: «Mr. Benjamin og vi, Mikael og jeg, har avtalt telefonsamtale den 23. desember», skrev Furu før jul i 2019. Den telefonen må han ha tatt fra Kenya, der han var på to ukers ferie.

Jan Helge på stranda

STRANDLIV: Furu på dykketur under familieferien til Kenya i 2019/2020.

Luksushotell

LUKSUS: Furu bodde på dette hotellet på Diani beach i Kenya.

Cena Esterna

SOMMER: Utsikt fra Hotel Villa Cortine.

Pengebruken i utlandet går frem av opplysninger fra Valutaregisteret. I registeret lagres pengeoverføringer inn og ut av Norge, og vi har fått opplysninger om Furus transaksjoner over en toårsperiode.

Der finnes det også en kobling til Mikael Ivanoff, den svenske lederen i «Prosjektet». Ivanoff og hans kone overførte til sammen 4,8 millioner kroner til Furus norske konto mellom april 2018 og januar 2020.

Svensk politi og skattemyndigheter har også registrert millionoverføringer fra Ivanoff til Furu.

Furu ønsker ikke å kommentere sin økonomi og mener det er en privatsak.

Ivanoff er for tiden under etterforskning i Sverige for skatteunndragelse. Som Furu har han vært registrert utflyttet i mange år, men svenske myndigheter mener han er reelt bosatt i Sverige og skal skatte av pengene som har kommet inn på hans konti. De forsøker å få innsyn i hans konto i Hongkong, men har så langt ikke lykkes.

Til svensk politi har Ivanoff forklart at han ikke har mye penger på konto, verken i Sverige eller utlandet. I motsetning til hva meldingene fra Jan Helge Furu forteller, hevder Ivanoff at han ikke lenger har noe med «Prosjektet» å gjøre.

Avhørsleder: Når vi tenker på alle pengene som da kommer inn, som er ført over og inn på din konto gjennom årenes løp, hva er det for slags penger?
Mikael: Nei, det er penger som... For mange år siden så gjordes en investering i verdipapirer. Så det er et gammelt etterheng som... skal ordnes, og det holder på, men...
Jeg gikk ut av dette prosjektet for to og et halvt år siden da jeg ble så veldig syk.
Akkurat nå sitter jeg bare i prinsippet og venter på at disse personene utenlands skal løse all ting, slik at utdelingen som er fra dette prosjektet, de her pengene som er kommet og gått, at dette skal etterbetales og gjøres rett og oppfylle all ting.

Tause hovedpersoner

Mikael Ivanoff har ikke besvart våre spørsmål eller vår henvendelse om et intervju. Det har heller ikke Ove Magne Gustavsen, som sammen med Langmyr samlet inn penger til «Prosjektet» i Arendal.

Jan Helge Furu har ikke villet stille til intervju. Vi fant ham til slutt i Bærum i november i fjor. Med treningssko på beina løp han fra oss før vi fikk stilt noen spørsmål om «Prosjektet».

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren «Millioneventyret».

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren «Millioneventyret».

Først fire dager før publisering sendte Furu kommentarer til oss pr. e-post. Han fastholder at «Prosjektet» eksisterer. Han skriver at han kun er en av mange investorer som håper på utbetaling.

Se hele svaret hans nederst i saken.

Falske dokumenter

Meldingene til investorene har fortsatt å komme frem til i dag. Kampen om kontrollen over de hemmelige gigantfondene er tydeligvis ikke over.

Høsten 2020 hadde Fairmont og Furu angivelig store problemer med Cayman National Bank (CNB). Det førte til at noen bankfolk fra prosjektets oppstartsdager dukket opp igjen for å hjelpe til.

fredag 30.10.2020

Jan Helge Furu:Mr Benjamin valgte å aktive 2 eldre aktører i prosjektet, Mr Papas på Cayman og Mr Brauit i Monaco. Heldigvis fikk de to herrer CNB til å stille opp for oss og de har hjulpet til med opprettelse av gammel informasjon.

Mr. Papas, ja. Han er poteten som kan brukes til det meste i «Prosjektet». Det var han som skulle få utbetalt 4,2 milliarder kroner fra UBS Bank i Zürich, i brevet som F. Mueller signerte.

Telefonen ringer. UBS Bank i Zürich er på tråden. De har fått se dokumentet som ble stilet til Papas den gangen for 18 år siden.

– Vi har sjekket dette dokumentet med vår juridiske avdeling. Vi kan slå fast at det ikke er ekte, sier talspersonen.

UBS-sjefen «F. Mueller» har aldri eksistert.

Noen dager før publisering får vi en annen bekreftelse. Dokumentet som ble brukt som bevis i svensk rett, som forteller at Jan Helge Furu kontrollerte 334 millioner kroner i HSBC Trinkaus, er også falskt. Det er ikke engang rett navn i logoen.

– Bankens navn er HSBC Trinkaus & Burkhardt, skriver bankens talsperson Robert von Heusinger.

Jan Tore Langmyr tror ikke lenger på historiene om Papas, Fairmont og alle millionene. Etter 15 års venting anmeldte han Jan Helge Furu og faren Reidar Ingolv Furu for grovt bedrageri.

Politiet i Agder henla saken for to uker siden. Det har gått mer enn ti år siden Langmyr betalte penger til «Prosjektet». Da er saken foreldet, slår politiet fast.

– Du kan ikke sitte og være bitter. Da tørner du i hodet, sier Langmyr.

Vet du noe om dette?

Denne historien er ikke ferdig fortalt. Har du investert, kjenner du til prosjektet eller noen av aktørene? Da er du velkommen til å ta kontakt. Vi behandler dine opplysninger fortrolig.

De investerte millioner og ble lovet milliarder. I over 15 år har norske småsparere ventet på gevinsten. Men nå er hovedmannen borte vekk.

De investerte millioner og ble lovet milliarder. I over 15 år har norske småsparere ventet på gevinsten. Men nå er hovedmannen borte vekk.