Natten henger på Nasjonalmuseet
På Nasjonalmuseet henger et maleri med en mørk historie.
Fanger ved gjerdet under frigjøringen av Auschwitz i januar 1945.
Sporene peker mot et av de verste kapitlene i historien, jødenes skjebne under krigen.
Thorleif Østrem på studiotur til Tyskland i 1942.
Noen tiår etter krigen dukker det opp i samlingen til en rasehygieniker og Hitler-fan.
Anita Kongssund på jakt etter spor
Ingen vet hvem som egentlig eier bildet. Det vil Anita Kongssund gjøre noe med.
Natten henger på Nasjonalmuseet

Hvem eier egentlig «Natten»?

Kunstskatter stjålet fra jødene under krigen. Nå vil Anita finne arvingene

Første gang Anita la merke til «Natten», var på slutten av 90-tallet. Da hadde hun akkurat begynt å jobbe med kunst.

Siden har det plaget henne.

Hun synes maleriet er flott, men historien bak gir henne en bismak.

Anita Kongssund beundrer bildet som plager henne
Foto: Joakim Pedersen / NRK

– Det er så forferdelig å utslette hele familier, fra oldinger til barn. Så hvis vi kan bidra til å gi noe tilbake, ville det vært veldig fint.

Og det kan forskningsarkivaren ved Nasjonalmuseet få muligheten til. Jobben hennes er nemlig å snuse opp informasjon om kunst.

Nå skal hun endelig få gjøre noe med bismaken «Natten» gir.

Det begynte med bestefar

Anita er ikke en type som overser en sånn historie. Dette er viktig for henne og har vært det lenge.

Det startet da hun som tenåring fant en bok i hylla til bestefaren. «Min jiddische mamma», av Jahn Otto Johansen.

Tenåringen ble oppslukt av å prøve å forstå hvordan det var mulig å utrydde mennesker bare fordi de tilhørte en spesiell gruppe i samfunnet. Det forstår hun fortsatt ikke.

– Det er jo helt ufattelig at noen ble myrdet bare fordi de eksisterte.

Da hun skjønte at engasjementet kunne kombineres med interessen for kunst, ble kursen tidlig staket ut mot der hun står i dag.

Anita Kongssund, museumskurator på Nasjonalmuseet
Foto: Joakim Pedersen / NRK

Anita bruker arbeidsdagen på tyding av gule ark med snirklete håndskrift, som hun finner i pappesker hentet opp fra perfekt tempererte arkiver.

Hun kaller seg ikke det selv, men man kan få assosiasjoner til en slags kunstdetektiv.

Hun elsker det.

Anita Kongssund har flere hyllemeter med litteratur om temaet hjemme.

Hjemme i rekkehuset på Nesodden er stua dominert av reoler og stabler med bøker og filmer om det samme.

Interessen for jødeforfølgelsen tar hun med seg hjem også.

– Spør datteren min hva som foregår hjemme. Hun bare sukker hvis hun hører ordet Hitler fra underetasjen.

Anita Kongssund

Hun sluker alt om mellomkrigstiden, Tyskland, naziideologi eller kunstran.

For Anita er det ikke noe klart skille mellom jobb og hobby, eller ferier. I år ble sommerferien brukt på Holocaust-museer i Krakow. Krigen og jødeforfølgelse er alltid med henne.

Hun bryr seg ikke om våpentyper og slag, det er kulturdelen hun nerder på. Fordi det er så urettferdig. Ikke bare det groteske som skjedde i konsentrasjonsleirene, men at jødene ble frastjålet alt de eide.

– Ikke bare jeg, men hele museet mener vi har en etisk og juridisk forpliktelse til å prøve å finne ut av hvem som egentlig eier malerier som «Natten».

Populært blant nazister

«Natten» ligner ikke noe du finner i et vanlig norsk hjem i dag.

Det enorme mørkebrune maleriet er nesten to ganger to meter og så dominerende at det er umulig å overse.

Det er som en stor mørk kjeft som sluker oppmerksomheten i rommet. Og det er her håpet ligger.

Noen må ha lagt merke til det, eller må vite noe, som gjør det mulig å finne ut hvem som egentlig eier det. Men ingen har stått fram, i hvert fall ikke fram til nå.

Dette til tross for at maleriet fra 1887 er et av hovedverkene til Petter Nicolai Arbo, som lenge har vært kjent som vår viktigste historiemaler.

Bildene hans henger i dag både på Nasjonalmuseet og på Slottet.

Han spesialiserte seg på historiske motiver og norrøn mytologi, noe som var populært blant nazister under krigen.

Og det er den forbindelsen som gjør at Anita sitter med en følelse av urettferdighet.

Ranet av jødene

Quisling under begravelsen til NSmedlem og politimann Arne Hvam bare dager før arrestasjonen av de norske jødene.

Høsten 1942 gikk nazistene til verket. Målet var å arrestere alle de rundt 2000 jødene i Norge.

Alt jødene eide ble konfiskert.

Alt jødene eide ble konfiskert.

773 jøder ble deportert.

773 jøder ble deportert, de fleste til Auschwitz. 38 overlevde.

Og når jødene etter krigen endelig kunne komme hjem, ble de ofte møtt av utrenskede leiligheter.

– Jeg husker det stod ett hermetikkglass i kjellerboden. Som mor fortalte var syltet gresskar som mormor hadde laget. Det var det eneste som stod igjen i kjelleren, sier Ivar Bermann i dokumentarserien Last: jøder

Mye av det som ble stjålet fra jødene, ble solgt for småpenger på auksjoner.

Alt jødene eide ble konfiskert.
Foto: Last:jøder

Men de mer verdifulle tingene ble samlet og registrert.

Hvis da ikke en klåfingret nazist sørget for å grafse til seg noe selv. Og da ble selvfølgelig ikke opprinnelig eierskap dokumentert.

Hva skjedde med «Natten»?

Nøyaktig hva som skjedde med «Natten» vet vi ikke.

Forskningsarkivar Anita Kongssund vet med sikkerhet at det ble solgt på en auksjon i 1934, og at det dukket opp blant nazistenes rikdommer i Oslo etter krigen.

For hun finner det registrert i Landskatalogen over gjenfunnet løsøre, utgitt i juli 1947.

Natten dukker opp i Landskatalogen over gjenfunnet løsøre.

«Natten» dukker opp på 24. plass på listen over bilder beslaglagt fra nazistene i Oslo etter krigen.

Foto: Joakim Pedersen / NRK

Dette var en slags hittegodskatalog over blant annet 104 bilder som var beslaglagt fra nazistene, men som ingen hadde gjort krav på.

Etter all sannsynlighet stammer disse fra jødiske hjem, ifølge Anita Kongssund. Resonnementet er brutalt.

Mange jødiske familier ble utryddet totalt, fra gamle til små barn, og dermed var det ingen nære arvinger som kunne gjøre krav på bildene etter krigen.

I tillegg var dette en kaotisk tid, der mange av nazistenes arkiver forsvant og flere jøder som hadde flyktet, ikke kom tilbake til Norge.

Kunsten som ingen gjorde krav på, ble da solgt på auksjoner. Det skjedde sannsynligvis med «Natten».

– Så det er interessant å vite hvilken auksjon det kan ha vært snakk om. Kan noen vite om tilsvarende kjøp på auksjoner etter 1947, spør Anita.

Anita Kongssund finner svar i arkivene.
Foto: Joakim Pedersen / NRK

Et auksjonsregister vil være et sted å starte jakten på ledetråder. For etter hittegodskatalogen fra 1947 forsvant alle spor etter «Natten» i mange tiår.

Men vi vet hvem som ga det til Nasjonalgalleriet i 1981.

En gave fra en nazist

Ikke alle som ble dømt i landssvikoppgjøret var overbeviste nazister og antisemitter. Men legen Thorleif Østrem var det.

Thorleif Østrem på studiotur til Tyskland i 1942

Thorleif Østrem (nr. 3 fra høyre) på studiotur til Tyskland i 1942.

Foto: Riksarkivet

Og han var tidlig ute. Han var med i Nasjonal Samling allerede fra starten i 1933. Han blir beskrevet som en lojal tilhenger av Quisling og «en nesegrus beundrer av Hitler».

Han argumenterte ivrig for at man «måtte holde (den germanske) rasen ren og sterk og hindre innblanding» fra raser som han mente var primitive og degenererte.

Taterne, for eksempel, mente han var «mindre begavet, utstyrt med dårlige arveanlegg i det de kan være tyvaktige, dovne og asosiale».

Et menneskesyn som vekker avsky i dag, men som under krigen ga ham posisjonen som medisinaldirektør for nazistene.

Østrem på studietur til Tyskland i 1941

Thorleif Østrem (i midten).

Foto: Riksarkivet

Østrem blir beskrevet som den mest innflytelsesrike og fremtredende legen under den tyske okkupasjonen.

I Landssvikoppgjøret etter krigen ble han dømt til fire års tvangsarbeid.

Men det forhindret ham ikke i å ende opp som eier av «Natten» etter krigen. Eller å gi maleriet til Nasjonalgalleriet etter sin død i 1980.

Noe Anita Kongssund synes er vanskelig å akseptere.

– Hvis det kom fra et jødisk bo og ender opp hos enn nazist som fikk et langt liv etter krigen ... Det gir en litt ekkel følelse. At vi har fått det i gave fra en rasehygieniker og nazist. Det er jo ikke helt greit.

Anita trenger hjelp

Nå skal Anita prøve å gjøre denne følelsen litt mindre ekkel, ved å forsøke å finne ut hvem som egentlig eier «Natten».

Og «Natten» er ikke det eneste bildet fra krigens dager som mangler en rettmessig eier. Anita Kongssund skal forsøke å spore opp arvingene til seks andre bilder som i dag eies av Nasjonalmuseet.

Theodor Kittelsen: Peer Gynt paa hvelvet

Ett av bildene Anita Kongssund undersøker er Theodor Kittelsens tegning Peer Gynt paa hvelvet. Kittelsen tegnet det trolig i 1888 med penn og pensel.

Theodor Kittelsens Per Gynt på Hvelvet

Det sto i samme katalog som «Natten», men ble i tillegg oppført i en auksjonskatalog fra Oslo Auktionsforretning den 25. oktober 1948.

Giovanni Battista Piranesi: Forum Romanum (antagelig 1814 – 1825)

Giovanni Battista Piranesi: Forum Romanum er fra ca. 1775. Og er laget med streketsing på papir. Bildet er 410 x 555 mm.

Luigi Rossini Romersk bro

Luigi Rossini: Romersk bro er antagelig fra perioden 1814 - 1825 og er innkommet i 1948. Teknikken er en etsning på papir. Bildet er 487 x 417 mm.

Edgar Chahine: En Vinterformiddag

Edgar Chahine: En Vinterformiddag er fra begynnelsen av 1900–tallet og er en etsning på papir. Bildet er 350 x 300 mm.

Edgar Chahine: Fire sesongers marked 1874

Edgar Chahine: Fire sesongers marked er fra begynnelsen av 1900-tallet og er en etsning på papir. Bildet er 299 x 350 mm.

Allegori, (Det venetianske)

Dette maleriet ble oppdaget tilfeldig i magasinet i 2001. Museet har ingen dokumentasjon om det. Komposisjonen kan peke mot at maleriet har vært innfelt i en vegg som dekorasjon. Bildet er 1750 x 2120 mm.

NRK skal være med på jakten i podkasten «Ranet av jødene» som kommer neste år.

Men dette er ikke en lett oppgave, og sporene er få. Håpet er at tips fra publikum kan føre til et gjennombrudd.

Anita Kongssund trenger hjelp
Foto: Joakim Pedersen / NRK

– Alle tips er gode tips. Små ting som løse rykter om en auksjon kan være et spor i riktig retning.

Kom med tips!

Vet du noe som kan være neste spor i jakten? Ta kontakt hvis du for eksempel kjenner igjen et bilde fra et gammelt familiealbum, eller har hørt snakk om en auksjon etter krigen der beslaglagt kunst ble solgt.

Alle historier om kunst som kan være stjålet fra jøder i Norge under krigen kan være viktig. Stor eller smått, ta kontakt med oss i NRK via e-post. Ingen informasjon vil bli publisert uten ditt samtykke.   

Del gjerne denne internasjonale etterlysningen i ditt nettverk.

Anbefalt videre lesning