POLITIETS REKONSTRUKSJON I 1973
Foto: NTB scanpix

Da Mossad møtte lensmannsbetjenten

Da en lensmannsbetjent fra Stange utførte en av de største bragdene i norsk politis historie, falt det dårlig ut for den fryktede israelske etterretningstjenesten Mossad.

– Det er bestandig slik at det er små ting som gjør at større ting blir oppklart, sier den nå pensjonerte politimannen Per Erik Rustad.

Han snakker om en av de mest dramatiske forbrytelsene i norgeshistorien. Den 21. juli 1973 blir sjokkerte innbyggere i boligfeltet Nybu på Lillehammer vitner til en brutal henrettelse få meter fra stuevinduene deres.

Marokkaneren Ahmed Bouchikhi, og den høygravide kona hans Toril, er på vei hjem fra kveldsforestillingen på Lillehammer kino. En bil stanser i veikanten like ved siden av dem, og to menn hopper ut. De har fulgt etter bussen som tok Ahmed og Toril tilbake til blokkleiligheten på Nybu.

«Hallo» roper den ene.

Ekteparet har akkurat krysset veien fra bussholdeplassen da de to fremmede anroper dem. De snur seg og ser at mennene har hver sin pistol. Begge munningene peker på Ahmed. Så begynner de å skyte. 12 skudd treffer marokkaneren, som faller om på grusen. Noen av skuddene slår inn i betongveggen i boligblokka ved siden av.

Attentatmennene kaster seg inn i bilen, og forsvinner i høy fart ned mot sentrum.

Lillehammerdrapet

Åstedet for henrettelsen fotografert fra en veranda i den nærmeste boligblokka. Et lamslått vitne fikk se drapet på nært hold.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

En by i sjokk

Tilbake står et boligfelt og en by i sjokk. Ingen aner hvorfor Bouchikhi ble skutt og langt mindre hvem drapsmennene er. At den litt søvnige opplandsbyen har vært åsted for et brutalt internasjonalt drama er det ingen som har fantasi til å tenke seg. Det skal gå flere dager før dette blir klart.

Det er midt i fellesferien, og Lillehammer-politiet har bare en håndfull folk på vakt. Men de som er på jobb reagerer raskt. En av dem er Per Leif Rusten.

Han er på plass på åstedet få minutter etter drapet. Når han snakker med vitner utover kvelden tegner det seg et bilde av en planlagt drapsoperasjon, med mange flere deltakere enn de to som skjøt. Det viser seg at mange lillehamringer de siste dagene har sett folk med fremmed utseende patruljere rundt i byen. Flere er observert sittende time etter time i parkerte biler med radioantenner stikkende ut av vinduet.

– Disse folka feilbedømte nok publikumet sitt, kan du si. Når de står en hel dag på en parkeringsplass ved siden av en av blokkene oppe i Nybu, er det klart de blir lagt merke til, sier Rusten i en ny NRK-podkast i serien Hele Historien, om det brutale Lillehammer-drapet. Podkasten er tilgjengelig i dag.

Det skal vise seg at drapskommandoen som tok livet av Ahmed Bouchikhi består av minst 15 agenter. Nå er de på flukt ut av byen i bilene sine. Fra politikammeret i Lillehammer går det ut ordre om å sette opp veisperringer ved Sjoa, Gjøvik og Hamar – de viktigste fluktveiene nordover og sørover.

Rakk fluktbilen

På politikammeret på Hamar er den unge lensmannsbetjenten Per Erik Rustad innom pauserommet. Han er stasjonert på det lille lensmannskontoret i Stange. Sammen med to kolleger har han hatt trafikkontroll hele dagen.

Bouchikhi - saken

Per Erik Rustad tilbake på stedet der han i 1973 noterte nummeret på en bil full av flyktende Mossad-agenter som hadde drept en uskyldig kelner på Lillehammer. Rustads observasjon var avgjørende for at agentene kunne arresteres dagen etter.

Foto: Jens Erik Jensrud / Hamar Arbeiderblad

– Det er vanlig at vi stikker innom politiet på Hamar og tar en kaffe før vi drar hjem. Denne kvelden kommer vaktsjefen i døra og sier at det har skjedd et drap på Lillehammer, forteller han.

Rustad og kollegene får ordre om å sette opp en sperring ved Olrud, på E6 mellom Hamar og Lillehammer. Hvis drapskommandoen flykter til Oslo, er det sannsynlig at den vil passere der.

Og det er akkurat det som skjer.

Politifolkene vet at Olrud er et bra sted å stå for å kontrollere trafikken. Det er god sikt både oppover og nedover veien, og så snart folk får se uniformert politi slakker de automatisk av på farten.

På dette tidspunktet har Rustad og kollegene bare fått beskjed om å se etter bilen som ble brukt av de to som utførte selve drapet. Det er en hvit Mazda 616.

Nesten med en gang kommer det en rekke med fem–seks biler nordfra mot politifolkene. Rustad ser at ingen av dem er den etterlyste Mazdaen.

– Vi står jo der i veikanten, og bilene slakker farten pent ned og glir stille og fint forbi. Jeg ser at den ene av bilene er lys av farge, men det er en Peugeot og ikke en Mazda.

– Hvorfor legger du spesielt merke til den bilen?

– Det er vanskelig å si. Det sitter en dame foran i passasjersetet, og hun ser liksom intenst på oss. Det er en ung dame med mørkt hår, og jeg møter blikket hennes. Jeg merker meg henne, men jeg vet egentlig ikke hvorfor, sier Rustad.

Bouchiki - Lillehammersaken. Drapsbilen ble funnet utenfor Maihaugen i juli 1973.

Dette er Mazdaen som Per Arne Rustad fikk beskjed om å se etter i veisperringen. Men denne bilen – som hadde blitt brukt av de to drapsmennene – ble funnet utenfor museet på Maihaugen i Lillehammer. Den forlot aldri byen.

Foto: NTB scanpix

Magefølelsen

Han henter fram notisblokka og skriver ned skiltnummeret på Peugeoten – nærmest for sikkerhets skyld.

– Jeg prater med kollegene, og vi er enige om at det er et eller annet med den bilen, sier han.

Noen timer senere kommer det en forespørsel over politiradioen til trioen ved Olrud.

– De spør om vi har sett en lys Peugeot, og det har vi jo. Jeg forstår med en gang at det er den som passerte oss noen timer tidligere, sier Rustad.

Og i notisblokka står bilnummeret – DA 97943.

Ennå vet ikke politiet hvem de jakter på. Den viktigste teorien på dette tidspunktet er at det har vært et narkotikaoppgjør på Lillehammer. Men offeret, Ahmed Bouchikhi, kan hverken knyttes til kriminalitet eller politisk virksomhet. Saken er en gåte, og politiet innrømmer til de stadig flere journalistene på Lillehammer at de famler i blinde.

Bilnummeret på blokka til Per Erik Rustad er det eneste håndfaste sporet de har.

Den lyse Peugeoten passerte veisperringen på Olrud en halv time før midnatt. Det tar fire og en halv time før bilen etterlyses av Hamar politikammer. Det kunne vært nok tid for drapskommandoen til å komme seg ut av landet. Men Mossad-agentene aner ikke at en lensmannsbetjent har tatt bilnummeret deres på ren magefølelse.

Derfor tror de kanskje at de har bedre tid enn de egentlig har.

Skarpøyd på Fornebu

Det skal enda et skarpøyd vitne til for å omsette Rustads bilnummer i suksess. Grytidlig om morgenen den 22. juli er Asbjørn Slørdahl på vei til jobben på flyplassen på Fornebu i Bærum. 22-åringen jobber som selger på billettkontoret til SAS. På bilradioen hører han NRK Dagsnytt fortelle om drapet på Lillehammer, og at politiet har etterlyst en lys Peugeot. Bilnummeret blir også nevnt.

Slørdahl hører ekstra godt etter når det meldes om dramaet på Lillehammer. Kona hans befinner seg nemlig i byen akkurat da.

Litt før klokka 10 kikker han ut gjennom de store panoramavinduene i billettkontoret. Det er utsikt mot parkeringsområdet der passasjerer blir satt av og plukket opp.

– Da ser jeg en hvit Peugeot kjøre opp og stoppe. Og en mann går ut, og inn i avgangshallen, mens en kvinne blir sittende igjen i bilen.

Billettkontoret har et internt calling-anlegg som blant annet er koblet til den lille politivakta på flyplassen. Slørdahl kaller opp politiet, og kort etter er to politifolk på plass ved skranken.

– De ber meg om å bli med ut. Vi går ut på balustraden, og politifolkene går opp bak bilen, og åpner døra. Så ber de kvinnen i bilen komme ut.

Kvinnen viser seg å hete Marianne Gladnikoff. Hun er opprinnelig svensk, men er nå bosatt i Israel.

Inne i avgangshallen peker Slørdahl ut mannen som gikk ut av bilen litt tidligere. Foran skranken til Kreditkassen arresterer politiet Dan Ærbel – israelsk statsborger, men født og oppvokst i Danmark.

Ruller opp agentcellen

Gladnikoff og Ærbel forteller til politifolkene at de bor i en leilighet på Østerås i Bærum. Der blir ytterligere to personer arrestert kort etter. Den ene av dem er Sylvia Rafael, som er kvinnen som stirret lensmannsbetjent Rustad inn i øynene på Olrud kvelden før. Sistemann er israeleren Abraham Gehmer.

Sylvia Rafael

Mossad-agenten Sylvia Rafael var kvinnen som stirret så intenst på lensmannsbetjent Per Erik Rustad, at han noterte nummeret på bilen hun satt i.

Foto: Bjørn Aslaksen / VG

Sylvia Rafael og Abraham Gehmer er erfarne agenter, som har jobbet for den israelske etterretningstjenesten Mossad i mange år. Men Marianne Gladnikoff og Dan Ærbel er ikke av samme kaliber. De er sivilister, som kun er sendt med i Mossad-gruppen fordi de har skandinavisk bakgrunn og forstår norsk.

Etter kort tid i avhørsrommet sprekker begge to. Historien rulles opp med måpende politifolk som vitner.

Uavhengig av hverandre forteller de at de jobber for staten Israel. Ærbel innrømmer også at han skulle bistå ved drapet, og at drapet var en politisk aksjon rettet mot den palestinske terrororganisasjonen «Svart September».

Mossads kjempetabbe

«Svart September» sto bak et blodig terrorangrep på israelske idrettsfolk under sommer-OL i München året før. Et sjokkert Israel lovte hevn. Den gikk ut på å jakte på og drepe nøkkelpersonene i terrororganisasjonen. I Paris og Roma hadde Mossad drept sentrale medlemmer de siste månedene.

Og på Lillehammer trodde de at de hadde funnet selve lederen av «Svart September» – Ali Hassan Salameh.

Men de hadde gjort en alvorlig feil. Mannen de trodde var terrorleder var i virkeligheten kelner, og het Ahmed Bouchikhi. Drapet på Lillehammer er en av Mossads pinligste tabber, og Israel må mer enn 20 år senere betale erstatning til Bouchikhis etterlatte.

Hedersmerke

– Denne saken hadde antakeligvis aldri blitt oppklart, hvis det ikke hadde vært for en våken lensmannsbetjent fra Stange lensmannskontor sier tidligere førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

På slutten av 1990-tallet ledet han den siste etterforskningen av Lillehammer-drapet.

– Norge var det eneste landet som klarte å arrestere Mossad-agenter etter disse attentatene som skjedde rundt i Europa rundt 1973. Det skyldtes delvis flaks, men også veldig våkne politifolk. Det bør være et hedersmerke for norsk politi, sier han.

Av de seks arresterte Mossad-agentene ble én frifunnet, og de fem andre fikk korte fengselsstraffer - fra to og et halvt til seks og et halvt års fengsel. Minst ni andre agenter greide å komme seg ut av Norge uten å bli arrestert.

Ingen av agentene satt straffen ut. De to som satt lengst, Sylvia Rafael og Abraham Gehmer, ble benådet i mai 1975 - under to år etter attentatet.

Mannen som Qvigstad gir mye av æren for oppklaringen, Per Erik Rustad, er beskjeden og peker på at han ikke sto alene på veisperringen ved Olerud.

– Det er bestandig sånn at det er små ting som kan gjøre at store ting blir oppklart. Det var jo mange som gjorde en bra jobb i den saken, sier han.

(Bildet øverst i saken er fra politiets rekonstruksjon, kort etter drapet i 1973).