Gjennomsnittlig 240 pasienter i kontakt med psykisk helsevern døde i selvmord i årene 2008-2015

1910 mennesker som hadde kontakt med psykisk helsevern tok livet sitt i årene mellom 2008 og 2015 viser ny forskning fra NSSF.

Foto: Tom Bob Peru Aronsen / NRK Grafisk

– Vanvittig høye selvmordstall

Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv. Det er langt flere enn fagfolk fryktet. Forskeren som har funnet tallene kaller dem «vanvittige».

For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern. Og tallene overrasker selv garvede selvmordsforskere.

– Det er et vanvittig høyt antall, og betydelig høyere enn de begrensede oversiktene vi har hatt om dette fra før av, sier Fredrik Walby. Han leder nybrottsarbeidet ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Selvmord annenhver dag

NRK har fått tilgang til den første nasjonale oversikten som viser hvor mange pasienter i psykisk helsevern som faktisk tar sitt eget liv.

I årene fra 2008 til 2015 døde 1910 pasienter i psykisk helsevern i selvmord. Det tilsvarer mer enn en pasient annenhver dag. Disse pasientene var enten under behandling eller hadde avsluttet behandlingen i løpet av det siste året de levde. Samtidig fikk i underkant av 200.000 mennesker psykiatrisk behandling i de samme helsetjenestene hvert av disse årene.

Svært mange av pasientene som døde var enten innlagt på sykehus eller var nylig skrevet ut fra tidvis omfattende behandling når selvmordet skjedde.

1910 pasienter døde i selvmord mens de var i kontakt med psykisk helsevern fra 2008 til 2015.

Rundt 240 pasienter døde årlig i selvmord mens de hadde kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern fra 2008 til 2015, viser ny forskning. Pasienter som døde i 2008, men hadde siste konsultasjon 2007 er ikke talt med.

Foto: Tom Bob Peru Aronsen / NRK Grafisk

Urolig helsedirektør

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier de nye tallene er veldig høye.

– Jeg er urolig for at det dør såpass mange i selvmord. og jeg er spesielt urolig for selvmord som skjer når pasientene er under psykisk helsevern, sier han.

– Hvorfor har det tatt så lang tid å få disse tallene på bordet?

– Jeg kan ikke si hva som er årsaken til at vi ikke har dem før i dag. Det har vært en veldig sensitiv prosess med personvern blant annet. Men jeg er glad vi har dem nå.

– Alarmerende funn

Det henger et gammelt, litt gult avisoppslag på kontorveggen til Fredrik Walby. «Etterlyser selvmordsregister» står det med fete bokstaver. Oppslaget er 13 år gammelt.

Noe register eksisterer fortsatt ikke, men nå er i hvert fall den oppsiktsvekkende starten på prosjektet på plass.

Det viser seg nå at antallet pasienter som tar sitt eget liv i psykiatrien utgjør om lag halvparten av alle selvmordene som skjer i Norge totalt.

– At disse pasientene har hatt kontakt med psykisk helsevern betyr kanskje at ikke alle har fått tilstrekkelig hjelp, undrer forskeren.

– Så det er klart dette er et alarmerende funn.

Forskerteamet på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging

Forskerteamet på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har laget den første totaloversikten over hvor mange som begår selvmord i psykiatrien.

Foto: Patrick da Silva Saether

En konstant hodepine

Høye selvmordstall er et stort samfunnsproblem i Norge.

Ingen har hittil hatt en samlet oversikt over de mange selvmordsdødsfallene blant pasienter i psykisk helsevern.

Ingen har systematisert de mange sakene, for å se på hvor det eventuelt svikter.

Ingen har gått så grundig gjennom dødsfallene for å kunne sette i verk mer målrettede tiltak som kanskje kunne ha forebygd selvmord blant psykiatriske pasienter bedre.

For Walby har dette vært en konstant hodepine:

– Jeg har vært psykolog i årevis, og det har plaget meg at vi har visst så lite om selvmord i psykiatrien, sier han. Vi har brukt altfor mye tid på å bekymre oss, men altfor liten tid på å forebygge.

Siden 2005, helt siden det gule avisoppslaget på veggen, har forskeren forsøkt å sette det han kaller «håpløs dårlig oversikt» på dagsorden. Både i media og blant politikerne, men det har tatt tid å bli hørt.

Det har vært utredninger, pilotprosjekter og en rekke tungrodde prosesser, mot forskerens utålmodige, høye mål om å redde flere liv.

– Vi har hatt et kreftregister og et nyfødtregister nesten fra tidenes morgen. Sånn er det i somatikken, men ikke i psykiatrien. Det har ikke alltid vært like meningsfylt å vente på at byråkratiet skal skrive et eller annet brev.

– Har du noen gang vurdert å trekke deg?

– Stadig vekk.

Fredrik Walby

Det har lenge plaget forsker og psykologspesialist Fredrik Walby at man har visst så lite så lite om selvmord i psykiatrien.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Walby har jobbet årevis i psykiatrien som sjefpsykolog. Han mener at den manglende oversikten har gjort det vanskelig å forebygge selvmord.

– Vi har nasjonale retningslinjer på dette området. Men vi vet ikke i hvilken grad de fungerer. Vi har svært vanskelig for å utvikle nye tiltak fordi vi ikke vet hvor det svikter. Og vi har problemer med å evaluere de tiltakene vi har, sier han.

Først i 2015 fikk Walby og det lille teamet ved Universitetet i Oslo endelig lov til å sammenlikne to registre i Norge som ikke snakker sammen: Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister. Funnene var grellere enn de trodde.

Ønsker systemendring

Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus Ulrik Malt mener det skjer altfor mange selvmord i psykiatrien. Han er ikke overrasket over tallene.

– Folk skjønner at hjerte- og karsykdom er dødelig. Men de forstår ikke at psykiske lidelser også er dødelige. Det hjelper ikke bare å snakke pent med folk. Som i somatikken må det nøyaktig utredning og behandling til, sier den tidligere overlegen i psykiatri.

Leder i Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt.

Professor emeritus i psykiatri og leder i Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, er ikke overrasket over tallene, og mener det er på tide at systemet tilpasses pasienten.

Foto: Beate Riiser / NRK

Malt peker på at mange mennesker sliter med depressive symptomer, uten at de dermed trenger innleggelse. Han skulle gjerne sett at flere oppsøkte helsehjelp tidligere.

Spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern behandler i snitt litt under 200.000 pasienter i året. Det er de færreste av dem som tar selvmord. Men selvmord blant pasientene har likevel lenge vært et tema.

Malt ser flere utfordringer med de retningslinjene og tiltakene som allerede finnes i psykisk helsevern.

– Det ene er at retningslinjene kanskje ikke iverksettes godt nok. Den andre er rett og slett at disse retningslinjene ikke er effektive nok. Om de settes i verk, treffer de ikke. Da gjør vi masse som egentlig ikke reduserer selvmordsratene nok, sier Malt.

Han mener satsing på kroppslige sykdommer står i sterk kontrast til satsingen på psykisk helsevern. Til tross for politiske løfter og nasjonale handlingsplaner.

– Psykiske lidelser utgjør mer enn en tredjedel av sykdomsbelastningen i befolkningen. Psykiske lidelser er den viktigste årsaken til uførhet for mennesker under 44 år. Men man bruker jo ikke en tredjedel av helsepengene til psykiatri, sier Malt.

Nå mener han det er på tide å se på hvordan hele systemet for psykiatrisk behandling fungerer.

– Systemet må tilpasses pasienten, ikke omvendt.

Flest middelaldrende menn

Flere kvinner enn menn oppsøker og får hjelp i psykiatrien. Det viser oversikten NRK har fått tilgang til. Likevel er det flere menn enn kvinner som tar sitt eget liv, selv etter å ha fått hjelp av ekspertene. Og den største gruppen er menn i alderen fra 35 til 44 år.

Hva skjer med menn i 40-åra?

– Middelaldrende pasienter har kanskje flere underliggende sykdommer enn de yngre. De har også levd en stund av livet. Da kan de ha opplevd relasjoner, livs- og arbeidssituasjoner med mulighet for et tap, sykdommer og problemer, forklarer Walby.

Depresjon

Rapporten viser at diagnosen «depresjon» tar flest liv.

– Depresjon innebærer for mange en enorm psykisk smerte, håpløshet og ingen tro på at det skal bli bedre.

Psykiatrien må se alvoret for disse pasientene, bruke nok ressurser og sørge for at de får bedre oppfølging etter innleggelse, sier Walby.

Ifølge rapporten er en annen stor andel av pasientene som dør i selvmord ikke utredet skikkelig. De har fått en såkalt uspesifisert diagnose. Disse funnene bekymrer Walby.

– Dette må vi se nærmere på. Det er ofte de som bare er innom en natt eller to, men som bare blir sendt videre.

De mest sårbare

Tilbake hos selvmordsforskerne legges siste hånd på verket, før rapporten skal publiseres denne våren. En oversikt som det altså tok 13 år å få fullført.

To forskere ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) under arbeid.

Anine T. Kildahl og Fredrik Walby legger siste hånd på rapporten om selvmord i psykisk helsevern i Norge.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Fredrik Walby tror en av grunnene til at ingen har gjort disse oppdagelsene tidligere, er at det er snakk om noen av de mest sårbare pasientene vi har, og som har fått altfor lite oppmerksomhet.

– Vi har noen pasienter som er vedvarende veldig syke. De har ikke mulighet til å ivareta sine egne interesser. Det er et spørsmål om ressurser, og det er konkurranse om oppmerksomheten.

– Men det har også vært lite politisk interesse for systematiske studier og oversikt over kvalitet og behandlingen i psykisk helsevern, mener Walby.

Han vil nå jobbe videre for å kartlegge enda mer hva som faktisk skjer på sykehus eller mens pasienter følges opp utenfor sykehus. De pasientene som for eksempel behandles i distriktspsykiatriske sentre, men likevel tar sitt eget liv.

Målet er fortsatt å gjøre behandlingssystemet bedre og forebygge at så mange liv går tapt.

– Vi har hatt mye bedre kontroll over både behandlingskvalitet og ikke minst dødsfall i andre deler av Helse-Norge, sier han.

Men selv om det skjer for mange selvmord blant mennesker som har eller har hatt kontakt med psykiatrien, mener Walby at ikke alle disse dødsfallene kunne ha vært unngått uten videre.

– Uten sykehus, uten behandling, uten de omfattende tjenestene vi har, hadde andelen selvmord i befolkningen vært mye høyere. Det er jeg hellig overbevist om, sier forskeren.

Ikke godt nok

Helsedirektør Bjørn Guldvog peker også på at veldig mange som ellers kunne tatt livet sitt blir reddet av psykisk helsevern.

– Men kunnskapen vår om hva som skal til for å forebygge alle selvmord er mangelfull. Disse nye tallene, og kartleggingssystemet vi har startet, vil hjelpe oss å lage mer målrettede tiltak. Det ønsker jeg virkelig velkommen, sier han.

Helsedirektøren mener at mange av tiltakene de har i dag er gode, men at de ikke er gjennomført godt nok mange steder.

– Mener du at selvmordstallene ville vært høyere uten disse tiltakene?

– Ja. Mye høyere, sier Guldvog.

– En psykisk lidelse kan være en svært alvorlig sykdom. For noen av disse kan alvorligheten sammenlignes med kreft. Det er dødelig for noen, fordi vi ikke har nok kunnskap om hvordan vi kan forhindre det.

– Er du redd for at behandlingen i det psykiske helsevernet ikke er god nok?

– Ja. Jeg tror at det er et potensial i behandlingen og oppfølgingen pasientene får. Variasjonen i kvalitet er for stor, sier helsedirektøren.

14 år gamle Erika ville ikke leve lenger

– Selvfølgelig skulle jeg satt alt på vent om jeg visste hvor alvorlig det var

Ligger selvmordsvaret i trafikken?

Bekymret for en venn? Dette kan du gjøre for å hjelpe