USA ba Norge arrestere Edward Snowden

Amerikanske myndigheter har bedt Norge utlevere Snowden så fort han setter sine bein i landet. Norske myndigheter nekter å svare på om han vil bli pågrepet om han kommer hit.

Snowden og dokumenter om utlevering fra Norge

HEMMELIGHOLDT: Hittil hemmeligholdte dokumenter sendt fra USA til det norske utenriksdepartementet viser hvordan Norge mottok en konkret melding med ønske om pågripelse og utsending av Edward Snowden.

Foto: FREDERICK FLORIN / Afp

Kort tid etter at varsleren Edward Snowden hadde stått fram som kilden for de enorme avsløringene av masseovervåking kom budskapet fra USA i en formell diplomatisk melding:

– Hvis Edward Snowden på noen som helst måte forsøker å komme seg inn i Norge ber vi dere om å varsle USAs ambassade. Deretter ber vi dere umiddelbart returnere ham til USA ved bruk av innreisenekt, utvisningsvedtak eller andre lovlige virkemidler, skrev amerikanerne i et brev til Utenriksdepartementet den 27. juni 2013.

Samme dag sendte FBIs regionale kontor et brev til Justisdepartementet og et kontaktpunkt hos Kripos. I brevet beskrives Snowden som en kriminell på flukt, og det understrekes at Norge og andre skandinaviske land kontaktes etter en kartlegging av direkteflyginger fra Moskva.

Mr. Snowden was born on June 21, 1983 in the United States. He is a Caucasian male with brown hair and eyes, and wears glasses.

brev fra USAs ambassade til UD, datert 27. juni 2013

Dette kommer fram i hittil hemmeligholdte dokumenter fra Utenriksdepartementet og Justisdepartementet som NRK har fått tilgang til.

Faksimile fra FBI-brev om Snowden

I et brev til de skandinaviske landene varsler FBI og ber om ekstra forberedelser hvis Snowden skulle komme.

Foto: faksimile av brev sendt fra FBI til norske justismyndigheter den 27. juni 2013

(les alle dokumentene i bunnen av saken)

– Jeg har aldri selv sett slike dokumenter, men hadde hørt at de skulle eksistere, sier Snowdens advokat Ben Wizner til NRK.

Han regner med USA sendte lignende dokumenter til de fleste europeiske land og mange andre land, da Snowden stod fram som kilden for overvåkingsavløringen.

Snowden på flyplassen

Snowden var i en lengre periode innesperret på flyplassen i Moskva. Her er han sammen med Wikileaks-medarbeideren Sarah Harrison som bistod ham med reisen.

Foto: Tanya Lokshina / Ap

På dette tidspunktet i 2013 hadde varsleren reist fra Hong Kong til Moskva, og var i en høyst usikker situasjon i et venteområde på flyplassen der. Snowden hadde gjort det klart overfor journalister at han regnet med å bli verdens mest jagede mann så fort han stod fram som kilden.

Fra flyplassen sendte han derfor 1. juli søknad om asyl til en lang rekke land. Også Norge mottok en slik asylsøknad på faks til ambassaden i Moskva. Svaret fra norske myndigheter kom raskt - søknaden ville ikke bli behandlet fordi den ikke var fremsatt på norsk jord.

Reagerer på press

At Norge ikke ville behandle asylsøknaden virker ikke å ha roet ned amerikanske myndigheter.

The Embassy of the United States of America (..) requests the provisional arrest for the purpose of extradition of U.S. citizen Edward SNOWDEN (..)

brev fra USAs ambassade til UD, 4. juli 2013

USA fortsatte å presse Norge og holde tett kontakt med det norske statsapparatet.

4. juli 2013 ble et nytt formelt dokument lagt på bordet i et møte mellom UD og den amerikanske ambassaden i Oslo.

Brevet er en formell utleveringsbegjæring for Edward Snowden, og krever også at han pågripes så fort han kommer inn i Norge eller bruker landet for mellomlanding.

– USA ber innstendig om at Snowden holdes i varetekt, hvis han blir pågrepet, er det klare budskapet i amerikanernes brev.

Advokaten i USA som koordinerer den juridiske bistanden for Edward Snowden er ikke overrasket over at USA har presset andre land, men reagerer på hvordan de ønsket at Snowdens sak skulle behandles.

– Det er problematisk hvordan USA i så stor grad foreslo for andre land at de skulle utlevere ham - før han fikk mulighet til å be om asyl og få saken sin vurdert, sier Ben Wizner som jobber i borgerrettighetsorganisasjonen ACLU i New York.

Ben Wizner

Advokat Ben Wizner koordinerer en hel gruppe jurister som bistår Edward Snowden over hele verden etter at han stod fram som kilden for overvåkingsavsløringene.

Foto: Gro Holm / NRK

– Hvordan mener du norske myndigheter burde håndtere dette?
– Alle politiske ledere i et fritt samfunn burde være klare på at dette er et juridisk spørsmål og ikke handler om politikk. Det burde de gjøre klart overfor USA. Etter internasjonal rett har en som forfølges for politiske lovbrudd rett til å be om asyl før en utleveringsbegjæring i det hele tatt behandles, svarer Wizner.

Dokumentene NRK har fått innsyn viser hvor viktig det var for USA å få kontroll på Snowden, og det inkluderte også datamaskinene hans.

the Embassy requests the seizure of all articles acquired as a result of the offenses (..) This includes, but is not limted to, all computer devices, electronic storage devices, and other forms of electronic media.

utleveringsbegjæring for Edward J. Snowden sendt til Norge den 4. juli 2013

Snowden invitert til Norge for å motta pris

Så langt NRK har greid å bringe på det rene er utleveringsbegjæringen fortsatt aktiv.

NRK vet at Edward Snowden den dag i dag har et eget saksnummer hos Kripos. De fikk saken fra Justisdepartementet via påtalemyndigheten.

Om litt over ei uke tildeler Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet sin årlige pris til Edward Snowden for hans avsløringer av elektronisk overvåking som en trussel mot ytringsfriheten.

Snowden er invitert til Norge for å motta prisen, men hva skjer om han lander på Gardermoen kan ingen svare klart og tydelig på.

Plakat av Edward Snowden på advokatens kontor

En plakat av Edward Snowden har en prominent plass ved skrivebordet til advokaten hans i USA, Ben Wizner i ACLU.

Foto: Gro Holm / NRK

Da Snowden ble presentert som årets prisvinner ba Bjørnsonfestivalen både statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen om en garanti for Snowdens trygghet slik at han kunne komme for å motta prisen.

En slik garanti har ikke regjeringen vært villig til å gi, men at det faktisk finnes en utleveringsbegjæring har heller ikke vært kjent.

– Snowden er veldig takknemlig for å få denne Bjørnsonprisen. Spørsmålet er nå hvordan Norge ville håndtert det hvis han forsøker å ta imot prisen, sier Snowdens advokat Ben Wizner.

Advokaten går langt i å antyde at norske politikere har vært feige.

– Synes dere at verden er blitt bedre eller verre etter Snowdens avsløringer? Synes dere at våre frie demokratier har blitt sterkere og bedre på grunn av debatten avsløringene skapte? Og hvis dere kan si ja på det; tror dere virkelig at USA vil komme til å straffe sine allierte i Norge hvis dere respekterer Snowdens rett på å få vurdert ønsket om asyl, spør Ben Wizner retorisk rettet mot norske politikere.

Advokaten er tydelig på at klienten har gjort noe som kan kalles et politisk lovbrudd, og som dermed både i internasjonal og norsk utleveringsrett har et spesielt vern. Wizner mener Snowden aldri kunne fått en rettferdig rettssak i USA hvis han skal forfølges etter de lovene han nå er siktet for.

– Han ville måtte møte i retten beskyldt for å bryte en lov laget under første verdenskrig – Espionage act. Under slike forhold er det umulig for Snowden å presentere et relevant forsvar. Ingen argumenter om hvordan handlingene hans har hjulpet samfunnet vil bli hørt, selv om både domstoler, kongressen og Obama har vedgått at han avslørte alvorlige feil i overvåkingsstaten, sier Wizner.

Snowdens sak sendt hele veien til politiet

Interne e-poster som NRK har fått se viser at store deler av statsapparatet er blitt involvert i henvendelsen om pågripelse fra USA. I en e-post skriver avdelingen i Utenriksdepartementet med ansvaret for Nord-Amerika at de allerede tidlig sendte signaler til USA om hva Norge vil gjøre om Snowden dukker opp.

Seksjonen fremholdt at hvis så skulle skje ville Norge holde sine rettslige forpliktelser og norsk rettsvesen ville vurdere saken.

brev fra UDs seksjon for sikkerhetspolitikk og Nord-Amerika sendt til Justisdepartementet, Statsmini / 27. juni 2013

NRK har over lengre tid arbeidet for å finne ut hva som skjedde med utleveringsbegjæringen:

  • Hva svarte Norge til USA?
  • Ble det tatt noen beslutning?
  • Hva skjer om han kommer til Norge?

Undersøkelsene viser at saken gikk fra Utenriksdepartementet til Justisdepartementet.

Derfra ble saken sendt til påtalemyndigheten ved Riksadvokaten som ble bedt «om å ta stilling til anmodningen dersom Snowden skulle komme til Norge».

– I Justisdepartementets oversendelsesbrev av 5. juli 2013 ba departementet om at påtalemyndigheten tar stilling til anmodningen dersom Snowden skulle komme til Norge. Dette er fortsatt situasjonen. I tråd med fast praksis gir vi ingen vurdering av, eller svar på, hypotetiske spørsmål om hvordan begjæringen ville ha blitt vurdert om Snowden hadde kommet til Norge i 2013 eller om han skulle komme hit i fremtiden, skriver førstestatsadvokat Anne Grøstad hos Riksadvokaten i en e-post til NRK.

Riksadvokaten sendte saken til Det nasjonale statsadvokatembetet, og til slutt kom saken til Kripos.

Hos Kripos har Snowdens sak fått et anmeldelelsesnummer. De bekrefter at saken ikke er avsluttet, og at de er bedt om å varsle statsadvokaten om noe skjer.

– De har bedt om å orienteres dersom Kripos mottar nye opplysninger om Snowden, skriver politiinspektør Reinert M. Ottesen i Kripos til NRK i en e-post.

Regjeringen vil ikke bruke unntaksregel i Snowden-sak

Frode O. Andersen

Frode O. Andersen sier Utenriksdepartementet aldri svarte formelt på den amerikanske diplomatiske meldingen med ønske om pågripelse.

Foto: Leif Ove Bergundhaugen / NRK

Brevene fra amerikanske myndigheter gikk i all hovedsak til Utenriksdepartementet som vanligvis har dialogen med andre land.

I intervju med NRK hevder UD at Norge aldri har svart amerikanske myndigheter på utleveringsbegjæringen.

– Hva svarte norske myndigheter på amerikanernes anmodning?
– Den noten er ikke besvart, sier kommunikasjonssjef Frode O. Andersen i UD med henvisning til den diplomatiske meldingen fra USA som inneholdt utleveringsbegjæringen.

Spørsmål om hvordan USAs ønske om pågripelse er vurdert i Norge henviser han videre til Justisdepartementet. Også Justisdepartementet hevder at USA aldri fikk noe formelt svar.

– Snowden kom aldri til Norge sommeren 2013. Derfor ble det heller aldri aktuelt å svare amerikanerne på utleveringsbegjæringen, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) til NRK.

– Men korrespondansen NRK sitter på viser at UD allerede tidlig ga signaler – viser ikke dette at Norge faktisk har snakket med og svart USA?
– Det Norge har gjort er å fortelle amerikanske myndigheter hvordan det norske systemet fungerer. Hvis de ber om å få utlevert en person er det påtalemyndigheten som vurderer om en sak skal bringes for retten, og domstolen vurderer om vilkårene for utlevering er oppfylt, svarer Kallmyr.

– Hvorfor har saken et saksnummer hos norsk politi?
– Det er ikke kjent for meg, men det er ikke noe uvanlig med at norsk politi er forberedt i tilfelle Snowden skulle komme til Norge, sier Kallmyr.

Jøran Kallmyr intervjues om Snowden

Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr, nekter å svare på om Snowden blir pågrepet om han kommer til Norge.

Foto: Leif Ove Bergundhaugen / NRK

Statssekretæren svarer igjen og igjen at saken ikke er behandlet slik at det er fattet noe vedtak i Justisdepartementet. Saken vil først behandles når Snowden eventuelt kommer til Norge.

– Ville Snowden blitt pågrepet om han kom til Norge for å motta Bjørnsonprisen?
– Det er opp til påtalemyndigheten å vurdere fordi det henger sammen med om vilkårene for utlevering er til stede. De vil i en slik vurdering se på om pågripelse er nødvendig, men uansett må saken opp for en domstol, sier Jøran Kallmyr.

Hovedregelen etter utleveringsloven er at påtalemyndigheten behandler saken, og at en domstol vurderer saken før den kommer til endelig avgjørelse hos regjeringen i Justisdepartementet.

Samtidig finnes det et unntak i loven der regjeringen kan stanse saken allerede før den sendes til påtalemyndigheten fordi mener utleveringen helt klart ikke skal gjennomføres. Snowdens sak kunne for eksempel vært stanset hvis man klart anså det han har gjort som et politisk lovbrudd.

– Har bruk av et slikt unntak vært vurdert?
– Nei, det er ikke aktuelt. Vi mener det mest riktige sporet er at vi følger vanlig praksis for utleveringssaker og ikke en unntaksregel, svarer Kallmyr.

Les alle dokumentene