Et team fra Brennpunkt fulgte hele denne prosessen, fra ID-teamet ankommer de kaotiske dødsmarkene i romjula 2004 til de første omkomne nordmennene blir identifisert.
For pårørende i Norge og andre land var ID-gruppenes innsats eneste mulighet til å få hjem sine døde.
–Vi visste hvor viktig det var for de pårørende å få en grav å gå til. Det var vår motivasjon, sier professor Torleiv Ole Rognum ved Rettsmedisinsk institutt.
Uten elektrisitet, vann og kjøling jobbet det norske ID-teamet i stekende varme for identifisere de mange omkomne som lå rett på bakken. Foto: Tomm W. Christiansen/Novemberfilm
Kamp mot tiden
–ID-teamet jobbet mot tiden. Tusenvis av lik lå rett på bakken på provisoriske oppsamlingsplasser. De måtte jobbe på spreng for å sikre DNA og vevsprøver mens de ennå var intakte.
–Ingen visste når kjølelagre ville være tilgjengelige, sier journalist Kjetil Johnsen i Novemberfilm, som har produsert dokumentaren i samarbeid med NRK Brennpunkt.
Brennpunkt-teamet dokumenterer også frustrasjonene som bygde seg opp i ID-gruppa når manglende koordinering og transport gikk ut over arbeidet.
–Omfanget av katastrofen, antallet døde og ødeleggelsene på infrastrukturen var mye større enn vi kunne forestilt oss på forhånd, sier sjefen for det norske teamet, Kripos-etterforsker Reidar Nilsen.
Rystende metoder
Over 30 nasjoner sendte ID-grupper til Thailand. Gruppene samarbeidet om organisering og fordeling av arbeidsoppgaver.
Brennpunkt-dokumentaren avslører konflikter og sjokkerende arbeidsmetoder under id-arbeidet, metoder som til nå har vært holdt hemmelige.
I dokumentaren konfronteres i ettertid en nasjons team-leder med anklagene. Han velger da å redegjøre for skandalen som endte med at nasjonen ble utvist fra likoppsamlings-området.
Metodene blir karakterisert som svært uetiske av de norske ID-ekspertene. Metodene forsinket også identifiseringsarbeidet i en kritisk fase.