Tjener fett på barnefordeling

Advokatenes lønn går opp når foreldrene i en barnelovsak stevner hverandre. – Det oppfordres til rettssak, og det er uheldig, sier advokat Lars Christensen.

Barnefordeling

De siste 15 årene har det vært en fordobling i såkalte barnefordelingssaker, og denne typen saker utgjør nå nesten en femtedel av tvistesakene i retten.

I de aller fleste saker om barnefordeling (rundt 75 prosent) har en eller begge foreldrene fri rettshjelp. Da dekker staten alle kostnadene, som utgifter til advokat.

Ved fri rettshjelp får advokatene én engangssum under forsøk på å komme til enighet utenom rettssak. Men når partene møtes i rettssak, begynner taksameteret for timebetaling å gå.

Advokatenes gjennomsnittlige timeslønn er 1300 kroner, ifølge Advokatforeningen.

– Egeninteresse i å dra ut tiden

NRK har snakket med en advokat som selv har vært i en barnefordelingsak i retten. Han mener at ordningen med fri rettshjelp gjør det fristende å hale ut barnefordelingssaker.

– Noen advokater utnytter nok fri rettshjelp systemet kynisk og har en egeninteresse i å få i gang rettssak og få opp antall timer, og altså dra prosessen ut i tid.

Jeg er helt overbevist om at det i vår sak ville hatt stor betydning dersom mor hadde risikert å måtte betale omkostningene selv.

Han lot seg overraske av motpartens advokat, som han oppfattet som krigshissende.

– Jeg tror ordningen med helt fri rettshjelp har mye av skylden for det blir sånne tilstander, da det ikke ligger noe insentiv for verken advokat eller klient til å roe ned konflkten, sier han.

– Jeg er helt overbevist om at det i vår sak ville hatt stor betydning dersom mor hadde risikert å betale omkostningene selv.

Paret har vært flere runder i retten, og er nå på vei inn i enda en.

– Oppfordres til rettssak

Og selv om advokatene altså selv har gode muligheter for inntjening på dette relativt nye markedet, er det flere som reagerer på ordningen:

Skal man fullføre oppdraget med forlik uten at partene stevner hverandre, vil man altså ha dårlig inntjening på det

– Stykkprisen for meklingen før en rettssak er på sju timer, og man bruker fort opp den tiden. Skal man fullføre oppdraget med forlik uten at partene stevner hverandre, vil man altså ha dårlig inntjening på det, sier advokat Lars Christensen i Hjort.

– Systemet oppfordrer advokatene til å bringe sakene inn for retten, og det er uheldig. Løses saken utenfor retten på for eksempel ti eller femten timer, så er jo det mye bedre for de involverte enn å bruke lang tid i retten.

Også dommere har merket seg at ikke alle advokater har «barnets beste» i fokus;

– Det er ikke til å legge skjul på at vi dommere av og til lurer på om advokaten virkelig har klientens og barnets interesser for øyet, eller om det er inntektene, sier pensjonert lagdommer Iver Huitfeldt til NRK.

– Vi skal ha et samarbeid etterpå

Da NRK intervjuet fem menn om deres erfaringer med barnefordelingssaker i rettssystemet, trakk alle frem advokatenes rolle.

Tenk på at det ikke er noe straffesak - det er en barnefordelingssak der vi foreldre skal ha et samarbeid etterpå.

– Klart, deres levebrød er jo konflikter og andre ting, men jeg vil også si til advokater som driver med barnefordeling, eller som ikke gjør det og som prøver seg, at:

– Tenk på at det ikke er noe straffesak - det er en barnefordelingssak der vi foreldre skal ha et samarbeid etterpå. Det er ikke om å gjøre å slå hverandre i hjel, det er om å gjøre å finne gode løsninger som begge parter kan leve med, sier en og fortsetter:

– Barna vokser jo, og etter hvert så er det tilstelinger på skolen, og de konfirmerer seg og kanskje finner de seg en partner etter hvert og får barn og dermed har man felles barnebarn. Det at man skal slå hverandre halvt i hjel via advokater før et livslangt samarbeid - det er veldig uheldig.

Barnesjakk 1
Foto: Espedal Jan Tomas / Aftenposten

– Advokatene i denne typen saker burde være folk som prøver på best mulig å få til et samarbeid der partene kan prate sammen og ikke støtter opp om drittslenging og utspekulerte knep for å vinne rettssaken, sier en annen.

– Mange har ikke noe i retten å gjøre

Advokat Christensen reagerer på mengden saker i retten som ikke har noe der å gjøre. Flere av de barnelovsakene han har jobbet med i det siste er det han beskriver som grunnløse:

Advokatene bør ikke støtte opp om drittslenging og utspekulerte knep for å vinne rettssaken.

– Det er mange stevninger på for dårlig grunnlag. Jeg var for eksempel borti en sak nylig der far hadde rusproblemer; farens advokat kjørte på for vanlig samvær, selv om det var klart at utfallet kom til å bli nettopp det mor tilbød: Samvær med tilsyn, sier Lars Christensen til NRK.

– Hvis søksmålene i slike saker skyldes at advokatene gir dårlige råd, er det veldig alvorlig. Disse sakene kan gå i rettssystemet i halvannet år, hvis de også ankes til lagmannsretten.

Og selv om dommen til slutt blir «riktig», så blir det en helt unødvendig, lang prosess som går utover hele familien, ikke minst barnet, sier Christensen.

Advokatene fortviler selv

Merete Smith

Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Foto: Advokatforeningen

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, sier til NRK at de til stadighet får telefoner fra fortvilte advokater:

– Det ringte en her om dagen, som hadde brukt mye tid på å dempe foreldrenes konflikt. Som resultat ble det utenomrettslig forlik – og dårligere betaling på advokaten, sier Smith til NRK.

I barnefordelingssaker har advokatene dessuten en krevende dobbeltrolle de ellers ikke har. Foreldrene vil gjerne være mest mulig sammen med barna, og de ønsker at advokatene skal slåss for sine interesser. Samtidig er det viktig å forsøke å dempe konflikten, av hensyn til barna.

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen

– I barnefordelingssaker har advokatene dessuten en krevende dobbeltrolle de ellers ikke har. Foreldrene vil gjerne være mest mulig sammen med barna, og de ønsker at advokatene skal slåss for sine interesser. Samtidig er det viktig å forsøke å dempe konflikten, av hensyn til barna. Det er vanskelig; advokatene kan jo ikke gå mot sine klienter heller.

Smith innrømmer at det kan gå utover advokatenes vilje eller mulighet for å oppmuntre foreldrene til å inngå kompromisser.

– Det er mye følelser i disse sakene - foreldrene er så aggressive. Men advokatene skal likevel ikke bidra til å gjøre saken mer konfliktfylt. Gjør man det, forstår man ikke rollen sin på en riktig måte, sier Smith.

– Det er mange kurs i barnefordelingsspørsmål, og problemstillingen tas opp i miljøet, men det kan godt hende vi skal være enda flinkere til å sette søkelys på nettopp disse vanskelige sakene.

«Advokatene har særlig viktig rolle»

At advokater tjener bedre under en rettsak enn før, ble nylig også problematisert i en rapport til Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet (BLD).

Dette er noe man potensielt kan se nærmere på i samarbeid med Justisdepartementet.

«Det er viktig at de profesjonelle aktørene i sin praksis informerer og motiverer foreldrene til å bruke det frivillige tilbudet om mekling.»

Og videre: «Her har advokatene en særlig viktig rolle.»

«For noen advokaters del kan manglende informasjon skyldes at domstolsbehandling vil innebære bedre inntjening.»

– Vi mener det er til det beste for barna i de aller fleste saker at foreldrene kommer til enighet gjennom mekling, det vil forebygge at konflikten mellom foreldrene eskalerer, sier statssekretær Ahmad Ghanizadeh til NRK.

Departementet har riktignok senket terskelen for å gå til rettssak i denne typen saker.

Ghanizadeh legger til:

– Advokater skal ikke ta hensyn til sin inntjening på bekostning av klienten. Advokater skal finne løsning som er i klientens interesse.

Har dere vurdert noen tiltak for å endre på hvordan advokatene betales når det er fri rettshjelp?

– Dette er noe man potensielt kan se nærmere på i samarbeid med Justisdepartementet, sier statssekretæren til NRK.