Hopp til innhold

Slik gjorde vi det

Høsten 2005 får vi et tips og en bunke dokumenter. Saken gjelder Bjørnhild Hovden, som mener hun ble fratatt all rettssikkerhet da hun ble gransket, og stemplet som mobber på arbeidsplassen.

Synnøve Bakke

Kjersti Knudssøn

Hovden ble oppsagt etter en gransking utført av organisasjonsrådgiver Odd H. Hellesøy. Han brukte anonyme vitner og annenhåndsinformasjon. Hun fikk ikke føre egne vitner. Hellesøy skrev en personlighetsdom, og anbefalte omplassering eller oppsigelse. På bakgrunn av dette ble hun oppsagt. I ettertid har hun fått full oppreisning, gjennom et forlik


Vi finner saken oppsiktsvekkende. Vi lurer på hvorfor rådgiveren bruker slike metoder, og ikke minst om det er vanlig ? Vi ønsker også å finne ut mer om hvem denne og andre organisasjonsrådgivere egentlig er.

Bransje uten regler
Gjennom samtaler med kilder innen jus, organisasjonspsykologi og bedriftsledelse får vi bekreftet at dette er en bransje som ikke er regulert. Hvem som helst kan kalle seg organisasjonsrådgiver. De er ikke underlagt etiske regler, og det finnes ikke noe klageinstans for å bestride arbeidet deres. Mange av dem er også psykiatere og psykologer, men så lenge de bruker tittelen organisasjonsrådgiver, så gjelder ikke Lov om helsepersonell.

Granskeren
Vi finner raskt ut at Odd H. Hellesøy er en av landets fremste eksperter på konflikter på arbeidsplassen. Han er psykiater, sakkyndig og organisasjonsrådgiver. Han skifter tittel fra sak til sak.

Flere historier
Vi leter etter flere historier for å se på metodebruken. I alle sakene vi kommer over benytter Odd H. Hellesøy anonymiserte vitner. I alle sakene stemples personene som mobbere. I flere av sakene gis det karakteristikker, og samtlige får stempelet mobber. Men ingen av sakene holder i retten. I 2007 dukker han også opp i Valla/Yssen saken. Igjen benyttes anonymitet. Han skriver rapport med karakteristikker, og sammen med kollega Lars Weisæth konkluderer de med at Gerd-Liv Valla mobbet.

Rettsprinsipper og sakkyndighet
Vi undersøker i hvilke saker domstolene tillater anonyme vitner, og hvilket forhold de har til annenhåndsinformasjon. I noen av saken vi har funnet er Hellesøy også sakkyndig. I sivile saker er det ingen som kontrollerer rapportene fra de sakkyndige. I straffesaker derimot blir sakkyndigrapporter evaluert av en kommisjon før de kan legges frem for retten. Flere kilder etterlyser en slik kommisjon i sivile saker.

Prinsipp og ikke sak
Vi intervjuer tre personer. En av dem er Gerd Liv Valla. De er alle innforstått med at vi ikke skal ta stilling til skyld. Vi ønsker å lage et program om prosessen og granskinger de er utsatt for i ettertid. Vår research har vist at dette er et felt der personer risikerer å bli rettsløse.


Odd H. Hellesøy
I starten av november avtaler vi et intervju om konflikter på arbeidsplassen, og hvilke metoder han bruker for å løse dem.
Intervjuet blir gjort i slutten av november. Vi snakker konflikter og løsningsmetoder, og han bekrefter bruk av anonyme vitner. I intervjuet gjør vi Hellesøy kjent med at vi har sett på enkeltsaker, og ber ham kommentere metodene han har brukt. Det ønsker ikke Hellesøy av etiske grunner. Men intervjuet fortsetter, og dreier seg da om ulike roller han har som gransker. Etter intervjuet avtaler vi at vi ikke skal bruke noe der Hellesøy snakker om enkeltsaker, men at vi kommer til å sende det han har å si om metoder for konfliktløsning og rollen i Fougnerutvalget.
I ettertid har Hellesøy krevd at vi ikke sender noe av intervjuet fordi vi på forhånd ikke gjorde ham oppmerksom på at vi også skulle gå inn i enkeltsaker.
Vi har respektert hans ønske forhold til enkeltsaker, men har ellers valgt å sende intervjuet.