Slakter Inga Martes familiepolitikk

Øyvind Håbrekke, familiepolitisk talsmann i KrF er rystet over tallene NRK presenterer i saker om barnefordeling:

• Nesten 3000 par slåss nå årlig i retten om hvor barna skal bo og omfang av samvær etter brudd.
• I løpet av de siste 15 årene har det vært mer enn en dobling i antallet såkalte barnefordelingssaker, og disse utgjør nå nesten en femtedel av alle tvistesakene i norske tingretter.

– Det er jo ganske skremmende, og er jo først og fremst historien om tusenvis av barn i krise, sier han til NRK.

– Er mest opptatt av vold og overgrep

Håbrekke er opptatt av at foreldrene skal få hjelp før striden er et faktum og advokater involvert.

– Det viktigste vi kan gjøre er å forebygge konflikter før de oppstår, sier han til NRK.

– Men familievernet har blitt konsekvent kuttet under de rødgrønne. All virksomhet som kunne forebygget har blitt nedprioritert, sier Håbrekke.

Det er familievernkontorene som skal hjelpe familier som sliter. Men med én obligatorisk meklingstime før foreldrene kan stevne hverandre, rekker ikke de som mekler å gjøre stort for foreldre som ikke er enige.

– Hvis du hører at Inga Marte Thorkildsen sier ordet familie en sjelden gang, så kan du være sikker på at i neste setning så kommer det noe om vold, overgrep eller incest, sier Håbrekke.

– Det er hennes fokus. Vi har en brannslukkingsregjering, som gjør mye bra for barn i krise, men som sager av greina barna sitter på. De glemmer de «vanlige» krisene. Når så mange familier går i oppløsning, må vi være der og hjelpe dem gjennom det. Da hjelper vi også barna.

– Vi gjør familier mer likestilte

Og mens Håbrekke snakker til NRK om Thorkildsens fokus, er statsråden opptatt med å debattere endringer i barneloven om samvær med tilsyn, for bedre beskyttelse av barn mot vold og overgrep.

Vi får snakke med statssekretær Ahmad Ghanizadeh som understreker:

– Vi har en god familiepolitikk som også er forebyggende. Vi har full barnehagedekning, en meget god foreldrepermisjonsordning, og vi har gitt mødre rett til ammefri med lønn.

– Alt dette er med på å gi likestilte familier. I denne typen familier har voksne og barn det bra, og sånn forebygger vi familiekonflikter, sier statssekretæren.

La om meklingsordningen

Likevel er det sånn at mange familier går i oppløsning, og en del av disse får ikke den hjelpen de trenger ved familievernkontorene.

Familievernkontorene hadde rundt 24 000 par til mekling i fjor; nesten 3000 havnet i retten.

– Vi la om meklingsordningen fra én til tre obligatoriske timer. Det gjorde vi for å hjelpe de som trenger det mest. De som trenger fire, fem eller seks timer skal få det, sier Ghanizadeh til NRK.

– Men noen av de sakene som går til retten er best egnet for behandling i domstolene, fordi det kan være snakk om for eksempel vold og overgrep.

Vil ikke øke antallet igjen

– Men de fleste velger å ikke benytte seg av flere enn den ene obligatoriske timen, og undersøkelser viser jo at nettopp høykonfliktsakene glipper, også de mellom to ressurssterke foreldre?

– De aller fleste foreldre er enige etter gjennomført mekling ved familievernkontorene eller hos eksterne meklere (ca 75 prosent), sier statssekretæren.

Av de 75 prosentene som nevnes var riktignok halvparten enige allerede før de kom til mekling, altså er det reelle tallet for de som får hjelp nærmere 30 prosent.

Det er SINTEF som står bak evalueringen departementet viser til.

Meklingen hjelper ikke

Forskerne fant at en tredjedel av de spurte foreldrene i ettertid mente meklingen til en viss grad var med på å dempe konflikten; kun fem prosent mente at meklingen i stor grad var konfliktdempende.

Resten hadde i utgangspunktet ikke hatt noe konflikt eller mente at meklingen ikke hadde noen effekt.

«Dersom foreldrenes vurderinger er korrekte, ser ikke meklingen ut til å dempe konfliktnivået blant særlig mange», skriver SINTEF.

NRK har også snakket med mange ulike kilder som advoktater, dommere og meklere, samt flere som selv har vært i mekling, som mener dagens meklingsordning ikke er god nok.

– Vil dere ikke ta innover dere alle de rapporter og involverte som peker på at ordningen ikke er god nok?

– Vi skal ikke avfeie det du sier her, og vi tenker at vi bør se på dette. Vi skal snart ha en idédugnad, for å finne ut hva som kan gjøres når foreldre som går fra hverandre ikke greier å samarbeide om barna. Regjeringen har bevilget ni millioner kroner ekstra til familievernkontorer i år blant annet for å arbeide mer systematisk med høykonfliktsakene.

– Men det foreligger ikke planer om å øke antallet obligatoriske meklingstimer nå, sier Ghanizadeh til NRK.

Denne bevilgningen imponerer ikke Øyvind Håbrekke i KrF.

– Disse ni millionene tilsvarer bare lønnsøkningen, det er ikke en reell styrking, sier han til Aftenposten.

• Les også: Brått var min samboer min fiende