Programansvarlig Ola Flyum/Lars Karelius Noer
Tekst Jorunn Gran
Les: Ormen Lange gass til Aukra
Som et prøveprosjekt pumpes det i dag store mengder CO2 inn i tomrom på Sleipnerfeltet. Opptil én million tonn CO2 lagres på Sleipnerfeltet i løpet av ett år, men å lagre CO2 på denne måten regnes i dag som en ren utgift for de som ønsker å kvitte seg med CO2-gassen.
Pumpe gass inn i tomrom
På sikt ser man likevel at dette kan gjøres mer lønnsomt ved at CO2-gassen pumpes inn i oljefelt på slutten av feltenes levetid, og at CO2 på denne måten vil virke som trykkgass for å oppnå mer oljeutvinning.
– Her har vi nå en situasjon hvor vi kan få en riktig miljøløsning, samtidig som vi kan få mer energiressurser. I tillegg kan vi få mer sysselsetting og videreutvikling, sier Thomas Palm i miljøstiftelsen ZERO til Brennpunkt.
Gyllen mulighet på Gullfaks
Gullfaksfeltet har nå mulighet til å være med på å løse utfordringen med CO2-lagring i de norske gasskraftplanene. Ved å bruke CO2 fra norske gasskraftverk som trykkgass, skal man her kunne presse opp olje til en verdi av 40 milliarder kroner.
Ifølge ZERO er Gullfaks sitt behov for CO2 som trykkgass på om lag fem millioner tonn. Det norske utslippet ligger på i underkant av 50 millioner tonn CO2. Gullfaks alene kan dermed håndtere 10 prosent av det norske utslippet av klimaødeleggende gasser.
Co2 som ressurs istedet
– Nå har vi sjansen til å vise i praksis at det er noen som er villig til å betale for de utslippene som ellers ville gått til værs og skapt miljøproblemer. På Gullfaks kan CO2 brukes som en ressurs, og man kan drive ut den oljen som ellers vil bli liggende igjen i Nordsjøen, sier Thomas Palm.
Men til tross for gode miljøargumenter, henger gullfaksprosjektet i en tynn tråd. Statoil mener det er usikkerhet rundt lønnsomheten i prosjektet, og sier til Brennpunkt at selskapet er avhengig av at staten sørger for billig CO2-gass.
Politisk vilje?
I dagens regjering har Høyre finansstatsråden, mens Kristelig folkeparti sitter på toppen av energipolitikken. Energistatsråd Einar Steensnæs sier til Brennpunkt at han ser for seg å bruke mer gass i Norge samtidig som man skal stille høye miljøkrav til industrien.
– Vi må også takle de klimaproblemene som er knyttet til utslipp av CO2, sier Steensnæs.
Samtidig understreker han at Statoil er et selskap som drives på kommersiell basis og som må forvente å bli behandlet på linje med andre selskaper.
Sem-forpliktelser
Dokumentet som summerer opp samarbeidsregjeringen Bondeviks mål, Sem-erklæringen, slår helt klart fast at regjeringen forplikter seg til å bidra til å dekke kostnadene ved CO2-håndtering i forbindelse med bruk av gasskraft.
Ingen i regjeringen er villig til å konkretisere hva som ligger i disse forpliktelsene overfor Brennpunkt.
Miljøbevegelsen mener Sem-erklæringen er klar tale:
– Det betyr jo at CO2 bokstavelig talt skulle vært gratis. Hvis myndighetene tar ansvar her, ville det få Gullfaksprosjektet til å fly av seg selv, sier Thomas Palm i ZERO.
Statoil understreker overfor Brennpunkt at de gjerne diskuterer CO2-injisering hvis myndighetene dekker kostnadene.
Les mer:
Zero.no: Massiv CO2-fjerning innen 2008 mulig