Hopp til innhold

Niclas er en fighter

-Det gikk jo fint de to første døgnene, men tredje døgnet fikk Niclas en alvorlig hjerneblødning,og da fikk vi beskjed om at vi kunne få nøddåp, og deretter ville de skru av
respiratoren, forteller Linda Sandstad

Niclas er en fighter

Mor og Niclas, far og Linnea. Niclas og Linnea ble født i 26. uke.

Foto: Torill Svaar / NRK

Hun er mor til tvillingene Niclas og Linnea som ble født en oktoberdag på Haukeland universitetssykehus i 2004. De var 26 uker.


Foreldrene ventet på at Niclas skulle dø. Men den ene dagen etter den andre gikk, og Niclas pustet selv.
Livet var snudd på hodet for Linda Sandstad og Nils Peter Brandal. I løpet av de to første årene var Niclas innlagt på sykehus 25 ganger. Han fikk vannhode, han hadde en hjertefeil og et snev av cerebral parese. Men det verste for foreldrene er at han er blind.

Var i sjokk
I ettertid er foreldrene bekymret for om det var riktig å slå av respiratoren. De er klar over at de sa ja til det, men mener selv at de var i sjokk og ikke visste hva de svarte på. De gjorde som legene sa. De tenker nå at Niclas kanskje hadde klart seg bedre hvis han hadde blitt liggende i respirator, fordi han var en sterk gutt som altså pustet ved egen hjelp uten respirator.

-Jeg kan ikke helt følge det utsagnet at vi tok barnet av respiratoren for at det skulle dø, for det kan ingen av oss forutsi, sier behandlende lege, seksjonsoverlege Hallvard Reigstad ved Haukeland Universitetssykehus. Hvis et barn ikke puster selv når det blir tatt av respirator, så er det tegn på veldig omfattende og alvorlige hjerneskader. Noen form for aktiv dødshjelp driver vi ikke med.

Må leve med det

Mange barn vil puste til tross for at vi tar vekk respiratoren. Det kan likevel ha en alvorlig hjerneskade. Det må vi leve med når vi behandler barn som er så mye for tidlig født, sier sekssjonsoverlege Hallvard Reigstad.

Takket være iherdig innsats kan Niclas i dag stå selv. Fysioterapi 2-3 ganger i uken har gjort underverker. Han forstår mye, og kan si enkelte ord. Men han trenger støtte av foreldrene 24 timer i døgnet i mange år fremover. Familien bor i en liten to-værelses leilighet og står langt nede på ventelisten for å få seg en egnet bolig.


-Det er et privilegium å være far og mor til en sånn gutt ,for han er så glad og blid og han har så godt mot. En fighter er han. Vi ville aldri vært ham foruten, sier Nils Peter
Brandal.