Bjørnhild Hovden, tidligere sjef ved Fana trygdekontor i Bergen
En uenighet om utbetalinger fører til en konflikt med hennes ledelse. Etter hvert kommer påstander om dårlig arbeidsmiljø, og toppledelsen kobler inn organisasjonsrådgiver Odd H. Hellesøy for å løse konflikten. Han snakker med utvalgte kollegaer. De blir anonymisert, og noen får fortelle annenhåndsinformasjon til granskeren. Hovden blir også intervjuet. Hun prøver, men får ikke føre vitner til fordel for seg selv. Etter noen uker skriver Hellesøy et notat, og deretter en rapport om konflikten. Han karakteriserer henne som mistenksom, kontrollerende, sint, utrygg, og skriver at hun ikke bør ha med mennesker å gjøre. Han anbefaler at hun blir omplassert eller oppsagt. Ledelsen følger anbefalingen, og Hovden blir suspendert og deretter oppsagt. Parallelt med Hellesøys gransking gjør bedriftslegen og Arbeidstilsynet undersøkelser. De finner ikke noe galt med arbeidsmiljøet ved kontoret. Bedriftslege Ove Lind sier han var sjokkert over prosessen, og han kjente ikke igjen bedriften i rapporten fra granskeren. Lind hadde vært bedriftslege i en årrekke, og hadde aldri hørt noen klage over Hovdens lederstil, eller personlighet. Hovden følte prosessen som et overgrep. I et år etter oppsigelsen er hun bunn fortvilet. Deretter går hun til rettssak. Det ender i et forlik der oppsigelsen trekkes tilbake. Hun får økonomisk erstatning, og en beklagelse for alt denne prosessen har påført henne.
Gerd-Liv Valla, tidligere leder i LO
Hun blir anklaget for mobbing. På oppdrag fra LO skal en granskingskommisjon finne ut hva som har foregått. Kommisjonen får selv utdype mandatet, velge arbeidsform og knytte til seg andre konsulenter. Kommisjonens medlemmer gir uttrykk for at oppgaven løses så tett opp til en rettslig prosess som overhode mulig. Kommisjonen blir ledet av advokat Jan Fougner, førstelagmann Nils Erik Lie og professor Kristin Normann. De knytter til seg rådgivere. Konsulentfirmaet Right Management får i oppdrag å se på forholdet mellom partene i et arbeidspsykologisk perspektiv, og i tillegg knytter utvalget til seg to psykiatere. En av dem er psykiater Odd H. Hellesøy, som sier han ble valgt fordi han har stor kompetanse på arbeidskonflikter. Sammen med psykiater Lars Weisæth, skal han se om det er en årsakssammenheng mellom Vallas lederstil og Yssens helsesituasjon. De to psykiaterne lytter til alle som forklarer seg, og de har utdypende samtaler med hovedaktørene. De kvalitetssikrer også rapporten fra psykologene i Right Management, en rapport basert på anonymiserte vitner. Gerd-Liv Valla blir i noen tilfeller sendt på gangen, og får ikke selv høre hva anklagerne forteller. Hun må godta at vitner, som uttaler seg om henne, blir anonymisert. Gerd-Liv Valla sier hun ikke får vite at psykiaterne skal vurdere hennes personlighet. Hun får bare beskjed om at psykiaterne skal se om det er noe spesielt i forholdet mellom henne og Yssen. Hun blir heller ikke gjort oppmerksom på at de skal skrive en egen rapport. Det får hun først vite når rapporten er klar. Der sier de at hun mangler empati, og at hun er kontrollerende og har en adferd som skaper frykt og hjelpeløshet, og virker lammende. I ettertid har hun ikke fått rapporten utlevert, slik at hun kan studere den, men hun har fått tilbud om å lese den på et kontor i LO. Karakteristikkene når offentligheten, og spres i alle medier.
-Rapporten holder ikke faglig mål
Avdelingsoverlege og psykiater ved Diakonhjemmet Sykehus, psykiatrisk avdeling Vinderen, Torgeir Husby har lest psykiaternes rapport. Han har 25 års erfaring med å skrive sakkyndigrapporter. Han mener psykiaterne ikke begrunner karakteristikkene, og at rapporten faglig ikke holder mål. Husby tror ikke den kunne vært framlagt i retten. Han er også svært kritisk til at leger skriver slike evalueringer, som spres i offentligheten. Psykiater Lars Weisæth ønsker ikke å kommentere kritikken. Hellesøy understreker at dette ikke er en vanlig sakkyndigrapport, og at det han og Weisæth har skrevet må leses i sammenheng med hele rapporten fra Fougner-utvalget.
I en retten ville anonymiserte vitner aldri vært tillatt i denne type sak. Den anklagede ville fått lytte til anklagene. De sakkyndige ville vært atskilt fra dommerne, og de kunne ikke skrevet en ufullstendig sakkyndigrapport. I en straffesak ville en kommisjon av psykiatere vurdert om metodene var i tråd med regler for sakkyndig arbeide, og i retten ville den anklagede fått lese hva de sakkyndige skrev.
Arvid Kristiansen, mellomleder i Oslo kommune
Kristiansen var en av partene i en arbeidskonflikt, som til slutt endte i rettssalen. Odd H. Hellesøy ble oppnevnt av retten som sakkyndig med mandat å vurdere om en tidligere ansatt i Oslo kommune var blitt mobbet. Dette fikk ikke Arvid Kristiansen vite. Hellesøy skrev rapport, og konkluderte med at Kristiansen var en mobber, uten noen gang å snakke med ham. Først i vitneboksen skjønte Kristiansen at han var omtalt i en rapport. Etter å ha hørt Kristiansen i vitneboksen, åpner Hellesøy for alternative forklaringer. Oslo tingrett finner det ikke bevist at Kristiansen mobbet. Kristiansen og Oslo kommune vinner saken.
NN, mellomleder
En medarbeider beskyldte NN for mobbing og saken endte i rettssystemet. Odd H. Hellesøy ble oppnevnt av retten som sakkyndig. Han intervjuet partene, men også anonymiserte kollegaer. NN sier det var greit, og at han hadde en hyggelig samtale med Hellesøy. Desto større ble sjokket da rapporten kom, og konklusjonen var at han var en mobber. Arbeidsgiver står skulder ved skulder med NN og anker saken til topps i rettsystemet. Høyesterett finner ikke bevis for at NN mobbet medarbeideren og NN vinner.
Denne dommen fra Høyesterett er medvirkende til at Hellesøy ble plukket ut til å sitte i Fougner-utvalget. Det bekrefter Jan Fougner i et intervju med Dagens Næringsliv i desember i fjor. Fougner sier imidlertid ikke at retten gikk mot Hellesøys konklusjon.
NN, mellomleder
NN havnet i en arbeidskonflikt der han ble beskyldt for trakassering og mobbing. Hellesøy var partsoppnevnt vitne for ofrene i rettssaken, og han bekreftet at mellomlederen hadde mobbet, uten å ha snakket med ham. Retten finner det ikke bevist at NN var en mobber, og han vinner saken. Vi har valgt å anonymisere denne personen i sterkere grad enn de andre, og vi legger ikke ut dommen. Årsaken til det, er at denne personen finner saken så belastende og vond, at han har flyttet fra Norge.
