NRK Meny
Normal

Mistrives som pensjonister

– Som prest har jeg sett at mange sliter med å finne mening i tilværelsen, sier nypensjonert domprost Olav Dag Hauge.

Olav Dag Hauge

- Det er klart det ikke er lett å legge fra seg posisjonen man har vendt seg til, sier Olav Dag Hauge. I februar i år holdt han sin siste gudstjeneste som domprost i Oslo, men han har ikke sunket ned i sofaen av den grunn.

Foto: NRK

Etter 30-40 år i yrkeslivet skal du plutselig tusle ut døra på jobben og aldri komme tilbake. Vekkerklokka kan legges i nattbordskuffen, du kan reise på ferie når du vil og du kan gjøre akkurat som det passer deg.

De som får det verst, er de som må gå av med pensjon mot sin vilje.

Per Erik Solem, forsker

Kanskje føles det forlokkende med fri hver dag, men for mange blir det ikke en lykkelig overgang. Som prest har Olav Dag Hauge møtt mange eldre som sliter med pensjonisttilværelsen.

– Noen føler at de blir fratatt et gode når de må gå av. De forteller at tilværelsen føles meningsløs, og at de har mistet noe av verdien i livet, forteller han.

NETT-TV: Se første episode av «Eldreboomen»

1 av 3 får det trolig verre

Per Erik Solem

Det er liten forskjell på hvor aktive pensjonister er utenfor hjemmet før og etter de går av, sier forsker Per Erik Solem ved NOVA.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Babyboomen fra etterkrigstida blir til eldreboomen de neste 25 årene. Antallet pensjonister vil øke dramatisk, ettersom kullene fra 1946 til 1970 når pensjonsalder.

Da folketrygden kom i 1967, levde en gjennomsnittspensjonist bare to år etter avgang fra yrkeslivet. Nå kan man forvente å leve mellom 15 og 25 år som pensjonist. Likevel forskes det lite på hvordan eldre har det, og hvorfor.

– De siste tallene vi har, sier at en tredjedel får det verre, en tredjedel bedre og en tredjedel som før. Men dette er tall som er minst ti år gamle, sier Per Erik Solem.

Går hjem og «setter seg»

I februar holdt Olav Dag Hauge (70) sin siste gudstjeneste som domprost i Oslo. Men etter noen måneder med ekstra ferieturer og mye avslapning, begynte han igjen å ta på seg oppgaver, blant annet som vikarprest.

Prester jobber lenger enn gjennomsnittet i Norge, og tar også på seg mer arbeid etter at de har blitt pensjonister. Hauges egen far, som også var prest, holdt sin siste gudstjeneste som 95-åring.

Men de fleste pensjonister går hjem og «setter seg» når arbeidslivet tar slutt. De ekstra timene i døgnet blir først og fremst brukt hjemme; avisene blir lest grundigere, det blir mer hus- og hagearbeid, lengre måltider og flere timer foran tv eller ved radioen.

– Man skulle kanskje tro at pensjonister bruker mer tid på for eksempel å passe barnebarna eller frivillig arbeid når de får mer tid, men slik er det faktisk ikke. De bruker ikke noe mer tid på slikt arbeid enn eldre som fortsetter å jobbe, sier professor Per Erik Solem ved NOVA.

Føltes som å miste noe av identiteten

Etter nesten 14 år som domprost har Olav Dag Hauge vært vant til å ha en fremtredende rolle.

– Som domprost har jeg vært vikar for biskopen når han er borte. Jeg har hatt en posisjon som jeg har vent meg til. Det er klart at det å henge fra seg den posisjonen ikke er lett, innrømmer han.

Da kappen ble hengt på plass i februar, føltes det som om han la fra seg noe av identiteten med det samme.

– Hadde jeg fått tilbud om å jobbe tre år til, så hadde jeg nok gjort det, sier han.

Nå er det viktig for Hauge å ha prosjekter. For tiden går han gjennom farens dagbøker, med tanke på at det kanskje kan bli en bok av det.

Sultestreik i Oslo domkirke

Olav Dag Hauge har vært vant til å ha en fremtredende posisjon som domprost i Oslo. Her fra en aksjon i 2011 hvor flere etiopiere oppholdt seg i kirken i protest mot behandlingen av asylsøkere.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

Vanskelig å begynne med noe nytt

Aktivitet og livsglede henger gjerne sammen. Pensjonister som lever aktive liv utenfor hjemmet, står bedre rustet både sosialt og helsemessig.

Men undersøkelser viser at det kan være vanskelig å begynne med noe nytt når man blir pensjonist. Det er gjerne de gamle vanene man tar med seg inn i alderdommen.

– Det er liten forskjell på aktiviteter og deltakelse i samfunnslivet før og etter pensjonsalder. Folk fortsetter gjerne med det de har gjort før, forteller Per Erik Solem.

Hadde jeg fått tilbud om å jobbe tre år til, så hadde jeg nok gjort det.

Olav Dag Hauge, pensjonert domprost

– For noen kan bortfallet av arbeidets organisering av hverdagen gjøre at de ikke vet hva de skal finne på. De blir passive og synker ned i sofaen, fortsetter han.

Viktig å velge selv

En gradvis overgang til pensjonstilværelsen har blitt mer vanlig i Norge.

– Da kommer dagen en er helt uten arbeid mindre som et sjokk. Valgfrihet og kontroll over prosessen er noe av det aller viktigste for at man skal få en god tilpasning, sier Per Erik Solem.

Dette gjelder uansett om man gleder eller gruer seg til pensjonsalderen.

– De som får det verst, er de som må gå av med pensjon mot sin vilje, enten det er på grunn av aldergrense eller helseproblemer, slår Solem fast.

Dokumentarserien «Status Norge: Eldreboomen» gir et unikt innblikk i hvordan det er å bli gammel i Norge i dag - fra man går av med pensjon til livet tar slutt. Se første episode i nett-tv eller på NRK2 mandag 28. oktober kl. 21:30.