Milliardutbytte etter ødeleggelse av regnskog 

– Mange kaller nå regnskog for verdens beste klimatiltak.

Det sa statsminister Erna Solberg under klimatoppmøtet i Paris høsten 2015. Siden 2006 har Norge betalt inn 8,3 milliarder kroner til verning av regnskog i Brasil.

Samtidig håver Norge inn enda flere milliarder på virksomhet som baserer seg på nedhugging av den samme regnskogen.

For i samme periode, fra 2006 til 2017, har Norge tatt ut nesten 13 milliarder kroner i aksjeutbytte fra Norsk Hydro.

– Her møter Norge seg selv i døra. Dette er i beste fall umusikalsk, sier Øyvind Eggen, daglig leder i miljøorganisasjonen Regnskogsfondet.

Hugger ned regnskog

Hydros aluminiumsvirksomhet er internasjonal. Selskapet har smelteverk og fabrikker som lager aluminiumsprodukter i mange land – og tjener penger på det.

Men Hydros aluminiumsvirksomhet er helt avhengig av mineralet bauxitt, som videreforedles til alumina.

Og denne virksomheten har Hydro kun i Brasil. Bauxitt henter selskapet fra to gruveprosjekter i Amazonas, som stadig utvider seg i regnskogen.

For å komme til bauxitten hugges regnskogen ned, før bauxitten fraktes til Alunorte, Hydros gigantiske aluminaraffineri lenger øst i Amazonas. Også her har regnskog måtte vike for industrianlegget.

Fra Hydro Alunorte eksporteres alumina til selskapets anlegg i ti forskjellige land i Midtøsten, Europa og Nord-Amerika.

Det ene gruveprosjektet ligger til og med midt i et vernet skogsområde dypt inne i regnskogen.

Satellittbilder fra Google Maps viser hvordan gruvene har utvidet seg:

13 milliarder i aksjeutbytte

Det største utbyttet fra Norsk Hydro kommer gjennom at Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet har 34,3 prosent eierskap i Hydro.

Til sammen fikk Staten ved dette eierskapet inn 11,5 milliarder kroner i aksjeutbytte fra 2006 til 2017.

Men den norske befolkningen har også kunnet nyte godt av aksjeutbytte fra Hydro gjennom Folketrygdfondets eierandel i selskapet. Til sammen har dette gitt nesten 1,5 milliard kroner i statskassa.

Aksjeutbyttet på 13 milliarder kroner overgår dermed med god margin de 8,3 milliardene som Norge så langt har gitt til å verne regnskogen i Brasil.

Nærings- og fiskeridepartementet vil ikke kommentere Hydros virksomhet i Brasil, men sier følgende:

– Staten er en 34,3 prosent aksjeeier i Hydro. Statens rolle som aksjeeier i dette og andre selskaper er adskilt fra statens øvrige roller som for eksempel myndighet eller tilsyn. Men statens inntekter fra skatter, avgifter, utbytte m.m. bidrar til å finansiere statens innsats på ulike områder, herunder klimatiltak, svarer kommunikasjonsrådgiver Christine Spersrud Haug.

Regnskogsfondets daglige leder mener på sin side at man ikke kan skille mellom norsk politikk og næringslivet.

– Dette demonstrerer at norsk næringsliv i utlandet ikke er uavhengig av norsk politikk ellers, sier Øyvind Eggen.

• Les også: Her hentes råstoffet til norsk aluminium fra regnskogen
• Les mer: Hydro har gitt millionkontrakter til den lokale ordførerens selskaper
• Se Brennpunkt-dokumentaren «Et lite stykke regnskog»