Milliardutbytte etter ødeleggelse av regnskog 

Norge gir milliarder til verning av regnskog, men tjener langt mer på aksjeutbytte fra virksomhet som er med på å ødelegge regnskogen.

Bauxitt-gruve i regnskogen

I flere tiår har gruveselskapet som Hydro er medeier i drevet flatehogst her i skogsreservatet for å komme til bauxitten, råvaren til Hydros aluminiumsvirksomhet.

Foto: Carlos Penteado

– Mange kaller nå regnskog for verdens beste klimatiltak.

Det sa statsminister Erna Solberg under klimatoppmøtet i Paris høsten 2015. Siden 2006 har Norge betalt inn 8,3 milliarder kroner til verning av regnskog i Brasil.

Samtidig håver Norge inn enda flere milliarder på virksomhet som baserer seg på nedhugging av den samme regnskogen.

For i samme periode, fra 2006 til 2017, har Norge tatt ut nesten 13 milliarder kroner i aksjeutbytte fra Norsk Hydro.

– Her møter Norge seg selv i døra. Dette er i beste fall umusikalsk, sier Øyvind Eggen, daglig leder i miljøorganisasjonen Regnskogsfondet.

Erna i Colombia

I fjor vår besøkte statsminister Erna Solberg Colombias del av Amazonas, og lovet 400 regnskogsmillioner kroner i året fram til 2025.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Hugger ned regnskog

Hydros aluminiumsvirksomhet er internasjonal. Selskapet har smelteverk og fabrikker som lager aluminiumsprodukter i mange land – og tjener penger på det.

Men Hydros aluminiumsvirksomhet er helt avhengig av mineralet bauxitt, som videreforedles til alumina.

Og denne virksomheten har Hydro kun i Brasil. Bauxitt henter selskapet fra to gruveprosjekter i Amazonas, som stadig utvider seg i regnskogen.

For å komme til bauxitten hugges regnskogen ned, før bauxitten fraktes til Alunorte, Hydros gigantiske aluminaraffineri lenger øst i Amazonas. Også her har regnskog måtte vike for industrianlegget.

Fra Hydro Alunorte eksporteres alumina til selskapets anlegg i ti forskjellige land i Midtøsten, Europa og Nord-Amerika.

Det ene gruveprosjektet ligger til og med midt i et vernet skogsområde dypt inne i regnskogen.

Satellittbilder fra Google Maps viser hvordan gruvene har utvidet seg:

13 milliarder i aksjeutbytte

Det største utbyttet fra Norsk Hydro kommer gjennom at Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet har 34,3 prosent eierskap i Hydro.

Til sammen fikk Staten ved dette eierskapet inn 11,5 milliarder kroner i aksjeutbytte fra 2006 til 2017.

Men den norske befolkningen har også kunnet nyte godt av aksjeutbytte fra Hydro gjennom Folketrygdfondets eierandel i selskapet. Til sammen har dette gitt nesten 1,5 milliard kroner i statskassa.

Aksjeutbyttet på 13 milliarder kroner overgår dermed med god margin de 8,3 milliardene som Norge så langt har gitt til å verne regnskogen i Brasil.

Nærings- og fiskeridepartementet vil ikke kommentere Hydros virksomhet i Brasil, men sier følgende:

– Staten er en 34,3 prosent aksjeeier i Hydro. Statens rolle som aksjeeier i dette og andre selskaper er adskilt fra statens øvrige roller som for eksempel myndighet eller tilsyn. Men statens inntekter fra skatter, avgifter, utbytte m.m. bidrar til å finansiere statens innsats på ulike områder, herunder klimatiltak, svarer kommunikasjonsrådgiver Christine Spersrud Haug.

Regnskogsfondets daglige leder mener på sin side at man ikke kan skille mellom norsk politikk og næringslivet.

– Dette demonstrerer at norsk næringsliv i utlandet ikke er uavhengig av norsk politikk ellers, sier Øyvind Eggen.

Amazonas-regnskogen er verdens aller viktigste lunge. Utrolig viktig i kampen mot klimaendringene.

Erna Solberg / Erna Solbergs Facebook-side, april 2018

Utbytte i millioner kroner

År

Til staten

Til Folketrygdfondet

Sum

11499

1462

2017

1241

234

2016

886

158

2015

709

128

2014

709

151

2013

532

87

2012

532

60

2011

532

66

2010

532

75

2009

272

36

2008

Ikke utbetalt utbytte

2007

2735

229

2006

2819

238

Rundt Hydros aluminiumsanlegg i Brasil lever urfolk som det norske selskapet vil ha fjernet. Politikk, penger og forurensing skaper problemer for Hydros eventyr i regnskogen.

VIDEO: Se Brennpunkt-dokumentaren «Et lite stykke regnskog».