Aschehoug forlag har redigert utdrag fra dagboksnotatene til en av sine mest sentrale forfattere og utgitt dem som bok. De første dagboksnotatene er fra 1964, da hun var 19 år gammel.
Forfatteren selv er forundret over hvor sterk litterær nerve det var i det hun skrev om jakten på kjærligheten som ung.
– Jeg er veldig spent på hvordan boka blir mottatt. Jeg grugleder meg, sier Liv Køltzow når vi snakker med henne på telefon dagen før boka kommer fra trykkeriet.
Hun er sterkt preget av Parkinson-sykdommen. Etter å ha brukt store medisindoser for å holde sykdommen i sjakk, ble hun i 2013 operert.
I dagbøkene reflekterer hun mye over livet:
Køltzows egen håndskrift fra en dagbok-side.
«Det er nokså nærliggende å bli bitter, men fristende er det ikke. Ingenting ligger meg fjernere akkurat nå» – Liv Køltzow i 1964.
«Hva er dette for noe?»
Liv Køltzow på 1960-tallet.
Foto: Espen Haavardsholm / AschehougDagboksnotatene er nære og intense. Håndskrifta er vakker. Men i år 2000 merker hun at det er noe som ikke er som det skal være. Hånda lystrer ikke.
«Fy faen! Hva er dette for noe? Det er liksom forbindelsen mellom hjerne og hånd og ben er dårlig. Vel. Jeg går til legen m. det, om en måned.»
I 2002 fikk hun diagnosen. I dagboksnotatene kan vi se hvordan skrifta gradvis blir uleselig. Men Køltzow ville ikke gi opp. Hun kjøpte diktafon og begynte å diktere.
Dagbøkene slutter i 2008. Deretter har hun diktert, og lest inn litterære strekk på mobiltelefonen. Resultatet ble hennes 13. bok med tittelen «Melding til alle reisende» som kom ut i 2015, og en dokumentarfilm som fulgte skriveprosessen.
Skuddene i Dagaliveien
Dagboksnotatene spenner vidt. Om kjærligheten til hennes første mann, forfatteren Espen Haavardsholm. Om det nære vennskapet med Dag Solstad. Og om samlivet med poeten Kjell Heggelund som var litterær direktør i Aschehoug.
Det var han som måtte lede forlaget etter drapsforsøket på William Nygaard i oktober 1993.
«Kjell ringte litt over tolv og sa at William var skutt, hjemme, utenfor huset i morges. I et kvarter regnet jeg med at han ikke kunne overleve tre skudd.
Ny tlf. fra Kjell – legene hadde da sagt at han overlever. Forferdelig! Alle regnet øyeblikkelig med muslimene. Rushdie.»
Køltzow skriver også om sitt møte med forfatteren Salman Rushdie, og om sin egen reaksjon i 1989, da ayatolla Khomeini kunngjorde sin dødsdom over forfatteren, hans forleggere og oversettere.
Både i det hun har skrevet og det hun har diktert grubler hun mye over hva som er et lykkelig liv. I de personlige notatene skriver hun det slik:
