Listhaug: – Urettferdig at velferd bestemmes av postnummeret

Antall klager mot kommunene har økt etter at personlig assistent for funksjonshemmede ble en rettighet i 2015. – Urettferdig at bostedsadressa di skal bestemme om du får assistent eller ikke, sier statsråd Listhaug.

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug er kritisk til hvordan enkelte kommuner følger opp de funksjonshemmedes rett til å få personlig assistent.

Foto: Remi Sagen / NRK

I 2015 fikk norske kommuner 505 millioner fra staten for å betale for personlige assistenter for funksjonshemmede. Samtidig fikk de funksjonshemmede rett på denne tjenesten.

Men en gjennomgang NRK har gjort, viser at antallet klager har økt med en tredjedel siden ordningen ble innført. Det tyder på at hverdagen til de funksjonshemmede ikke har blitt lettere.

Viktig

– Det handler om å leve, og ikke bare overleve. Det er derfor denne ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er så viktig!

Disse ordene kom i sommer fra statsråd Sylvi Listhaug i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun talte til hundrevis av funksjonshemmede på et seminar i Oslo.

Fokus var «brukerstyrt personlig assistanse», ofte bare kalt BPA.

– Et samfunn hvor alle kan delta

I korthet går BPA ut på at funksjonshemmede selv skal kunne ansette en assistent som skal fungere som armer og bein for vedkommende. Målet er fullverdig deltagelse i det norske samfunnet.

«Den nye regjeringen av Høyre og Fremskrittspartiet vil ha som visjon at vi skal ha et samfunn hvor alle kan delta», sa statsminister Erna Solberg da BPA ble rettighetsfestet.

Men en gjennomgang av klagesaker hos Fylkesmannen, tyder altså på at det ikke har blitt lettere for funksjonshemmede å få BPA.

NRK Brennpunkt har fått tilgang til alle klagesakene som gjelder BPA i hele landet fra 2012 til 2018. Antallet klagesaker var rundt 150 per år i årene før 2015. Men derfra økte det til rundt 200 saker per år.

Flere klager – flere medhold

Antallet saker hvor klageren fikk medhold hos Fylkesmannen økte også fra 2015. I perioden 2012–2014 fikk 32 prosent av klagene medhold i BPA-saker. Fra 2015 til 2018 hadde dette økt til snaut 42 prosent.

Med andre ord: Etter at de funksjonshemmede fikk rett på personlig assistent, har kommunene tapt langt flere klagesaker.

– Synes du at kommunene klarer å følge opp BPA på en god måte?

– Jeg vil si at det er veldig store forskjeller. Noen kommuner har et godt tilbud og følger opp det som var intensjonen. Mens andre kommuner nok har et manglende tilbud, svarer statsråd Listhaug.

– Veldig urettferdig

Forskjellene gjenspeiles også på fylkesnivå når det gjelder antall klager og utfallet av klagene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har mottatt desidert flest klager hvert år i perioden 2012–2018.

Utviklingen har gått spesielt dårlig for kommuner i disse fylkene de siste årene: I 2017 fikk klager medhold i 50 % av sakene, mens klager fikk medhold i 54 % av sakene i 2018.

I over halvparten av klagesakene fikk altså de aktuelle kommunene i Oslo og Akershus vedtak mot seg.

– Det blir jo veldig urettferdig for de enkelte personene dette gjelder. At det er bostedsadressen din som egentlig bestemmer om du får BPA eller ikke, sier Listhaug.

Sier ikke dette at BPA-ordningen ikke fungerer?

– Det sier i hvert fall at det er mange som føler at de ikke får det de har behov for. Og vi ser jo også at mange får medhold hos Fylkesmannen, svarer statsråden med ansvar for BPA.

«Et frigjøringsverktøy»

I 2015 og 2016 fikk kommunene til sammen 505 millioner kroner overført i frie midler for å finansiere BPA-ordningen.

Helseminister Bent Høie (H)

Helseminister Bent Høie (H) fikk så mange henvendelser fra misfornøyde brukere at han formante norske kommuner til å følge opp retten til personlig assistent for funksjonshemmede.

Foto: Stortingets nett-TV

Men allerede i 2017 sendte helseminister Bent Høie ut et brev med en formaning til alle landets ordførere:

«Som helse- og omsorgsminister mottar jeg stadig henvendelser fra brukere og ulike brukerorganisasjoner der det dels hevdes at kommunene ikke følger opp intensjonene bak denne rettighetsfestingen», skrev han

«For brukerne oppleves BPA som et frigjøringsverktøy som er utarbeidet i respekt for den enkeltes integritet og verdighet, og som setter de i stand til en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.»

Truer med tiltak

Helseminister Høie gjorde det helt klart hva han forventet:

«Det er nå opp til den enkelte kommune å ta i bruk dette frigjøringsverktøyet i samsvar med Stortingets vedtak.»

– Bent Høie skrev i brevet at han vil komme med tiltak dersom ikke kommunene følger opp?

– Vi setter nå ned et utvalg som skal gå gjennom BPA-ordningen. Vi skal se på hva vi må gjøre av endringer for at den nå skal fungere etter intensjonen, svarer Listhaug.

Det vil sannsynligvis ta flere år før utvalget kan legge fram sin utredning. I et brev til statsrådene Sylvi Listhaug og Trine Skei Grande ber organisasjonene som representerer funksjonshemmede om at det settes i gang «strakstiltak som kan sikre kommunenes plikt til å tildele BPA uavhengig av arbeidet som skal gjøres i utredningen».

Bergljot (43) falt i trappa på jobben og ble lam. Hva skjer egentlig når du blir skadet og havner i rullestol? Er velferdsstaten der for å ta deg imot etter fallet?

Se Brennpunkt-dokumentaren «Fallet»: Bergljot (43) falt i trappa på jobben og ble lam. Hva skjer egentlig når du blir skadet og havner i rullestol? Er velferdsstaten der for å ta deg imot etter fallet?