Kun én klager fikk medhold

I kjølvannet av Sudbø-saken, hvor en forsker ved Universitetet i Oslo ble avslørt for omfattende forskingsfusk i 2006, ble et eget Granskingsutvalg opprettet.

Brennpunkt har gått gjennom utvalgets årsmeldinger i perioden 2008–2013. De viser at det totalt har vært meldt inn rundt 50 klagesaker som handler om mulig vitenskapelig uredelighet.

– Antallet dekker både de saker hvor en klager sender en mistanke til Granskingsutvalget, og de tilfeller hvor utvalget er orientert om saker som er behandlet lokalt på universiteter og høgskoler, sier sekretariatsleder Torkild Vinther i Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.

Av de 50 klagesakene er det bare fire som Granskingsutvalget selv har gransket. Det var i en av disse sakene at klager fikk medhold om at det hadde foregått vitenskapelig uredelighet.

Les også: – De vil ta patent på min forskning
Se: Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne»

– Norge er et lite land

Resten av klagesakene har blitt behandlet lokalt på universitetene og høgskolene. Det har nemlig myndighetene bestemt. Kritikere har påpekt at framgangsmåten kan sammenlignes med bukken som blir satt til å passe havresekken. Også Granskingsutvalgets leder, professor dr. jurist Tore Lunde, mener nå det er tid for å ta opp prinsippet om at klager på vitenskapelig uredelighet primært skal tas opp lokalt.

– Det med habilitet er viktig. Man kan med god grunn problematisere at granskingen skal skje lokalt. Vi vet at Norge er et lite land, sier utvalgsleder Lunde.

– Løses best lokalt

Utgangspunktet for arbeidet med uredelighet i forskning i Norge har alltid har vært at institusjonene selv primært skal behandle tilfeller av mulig uredelig forskning. Det forteller seniorrådgiver Kari Bjørke ved Kunnskapsdepartementets forskningsavdeling.

– Saker løses som regel best og raskest nærmest der den oppstår. Etter alminnelig forvaltningsrett skal det svært mye til for at en hel institusjon kan anses som inhabil i en konkret sak, mener Bjørke.

Hun bekrefter imidlertid at de nå vurderer om dette er riktig framgangsmåte i framtiden.

– Departementet er i starten av et arbeid med etterkontroll av forskningsetikkloven. Forholdet mellom Granskingsutvalget og behandling ved lokal institusjon er et av spørsmålene som blir vurdert, sier Kari Bjørke, seniorrådgiver ved Forskningsavdelingen i Kunnskapsdepartementet.

Ga opp Granskingsutvalget

I Brennpunkts dokumentar, «Patentjegerne», forteller Roya Sabetrasekh om sin klagesak om det hun opplevde som vitenskapelig uredelighet på Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Da ledelsen ved universitetet avviste hennes klage, tok hun kontakt med Granskingsutvalget. Men svarene hun fikk gjorde henne motløs.

– Granskingsutvalget skrev til meg at de mest sannsynlig kom til å sende saken tilbake til UiO, hvis jeg sendte inn klage til dem, sier Sabetrasekh, og viser fram blant annet følgende fra e-post fra utvalget:

«Selv om saken (jf. dine opplysninger) allerede har vært behandlet ved UiO kan det ikke utelukkes at Granskingsutvalget vil sende saken til UiO da det av forskningsetikkloven fremgår at institusjonene har det primære ansvar for behandling av saker om mulig vitenskapelig uredelighet.»