Kripos vil bruke helt nye metoder på tennene til Isdalskvinnen

Tidligere i dag kunne NRK fortelle at ekspertene hos Folkehelseinstituttet har klart å få ut en tilnærmet fullverdig DNA-profil fra vevsprøvene tatt ut av Isdalskvinnen i forbindelse med obduksjonen i 1970.

Dette er et stort gjennombrudd for saken, og vil være viktig for å fastslå en sikker identitet om man kommer så langt.

Politiet står likevel overfor betydelige utfordringer med DNA-profilen. Siden ingen har meldt kvinnen savnet er det per nå ikke noe konkret å sammenligne den med, som prøver fra slektninger. Det må i stedet gjøres generelle søk i internasjonale databaser.

– Vi har forhåpninger til DNA-profilen, men sett med mine øyne vil ikke en DNA-profil kunne gi oss all den informasjonen vi ønsker, sier leder for ID-gruppen til Kripos Per Angel til NRK.

– Vi vil gjerne vite mer om hvor i verden det er best å lete, utdyper han.

Her kan de nye kjemiske analysene av kvinnens tenner komme inn.

Kjemiske spor tilbake til oppveksten

Ved å gjøre avanserte kjemiske analyser av tennene NRK fant lagret dypt nede i kjelleren på Haukeland sykehus kan man kanskje si noe om hvor den ukjente kvinnen har vokst opp.

– Jeg vil anta at vi kan se på tennene som ble funnet på Haukeland, og forsøke å gjennomføre isotop-analyser, sier kjemiker Knut-Endre Sjåstad ved Kripos til NRK.

Isotoper er ulike varianter av grunnstoffene – varianter som har ulik atomvekt p.g.a. ulikt antall nøytroner i atomkjernen.

For en del grunnstoffer varierer sammensetningen av isotop-varianter med hvor i verden man befinner seg. Dette kan derfor kanskje brukes i analysene.

– Alt du får i deg akkumuleres i kroppen, og dermed er det det du spiser som påvirker hvilken sammensetning du får i kroppen. Forskjellige geografiske områder har ulik isotop-sammensetning, forklarer kjemikeren på Kripos.

I denne saken vil man se på isotop-sammensetningen for grunnstoffene strontium og bly.

– Så dere leter etter en slags signatur fra isotoper som kan ha satt seg i tennene?
– Ja, det stemmer ganske godt med det vi vil gjøre, sier Sjåstad.

Han har håp om å kunne estimere et område kvinnen vokste opp i.

– Vi finner nok ikke ut nøyaktig hvor hun kommer fra eller direkte hvem hun er, men vi kan kanskje finne ut hvilket geografisk område hun kommer fra, sier Sjåstad.

Ikke brukt før

Denne typen undersøkelser er langt fra vanlig at gjøres i politisaker.

– Dette er ikke noe som er gjort i kriminalsaker i Norge før, og det er klart det er spennende for oss som fagfolk, sier Knut-Endre Sjåstad.

Også lederen for ID-gruppen forteller at dette er en uvanlig metode – også internasjonalt.

– Vi har vært på Interpol-møter og redegjort for de vanskelige sakene, og vi har ikke hørt om at denne typen metoder har vært brukt i noen særlig grad, sier Per Angel.

Han forklarer at en slik ny metode nok ikke vil løse identitetsmysteriet alene, men at det kan ny hjelp.

Kjemikeren understreker også at det ikke er sikkert de får ut gode resultater.

– Det er et åpent spørsmål. vi vet ikke hva som kommer ut av dette, sier Sjåstad.

• - Vi kjente lukten av brent lik. Les historien om Isdalskvinnen her
• Se korte nettdokumentarer om Isdalssaken her