Kan søke Stortinget om erstatning

Tidligere stortingsrepresentant og jurist Ane Sofie Tømmerås (AP), har skrevet bok om stortingets egen erstatningsordning. Den nye ordningen med rettferdsvederlag erstatter den gamle billighetserstatningen.

Tømmerås er ikke i tvil om at de gjenlevende pasientene som ble skadet eller traumatisert av farlig sjokkbehandling, bør søke rettferdsvederlag.

• Se Brennpunkt: Meretes historie

– Dette ligger midt i kjernen av det denne ordningen skal brukes til. Den skal gis til mennesker som er utsatt for overgrep eller har kommet spesielt dårlig ut. Det er også en hovedregel at skaden har sammenheng med kritikkverdige forhold i det offentlige, sier Tømmerås.

For saker som er foreldet

Hun er ute av Stortinget og driver i dag egen advokatpraksis. Hun sier at ordningen også er innrettet mot pasienter som ikke har hatt mulighet til rekke foreldelsesfristene til Norsk pasientskadeerstatning.

– Denne ordningen er utviklet gjennom lang praksis, og det skal gjøres gode skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak, sier Tømmerås.

Det er ingen saklige grenser for hva det kan søkes Rettferdsvederlag for. Eksempler på søkergrunnlag kan være forsømmelser i barnevernet, hepatitt c-smitte ved blodoverføring, mangelfull skolegang og feilplassering i institusjon.

Tildelingen av rettferdsvederlag skjer i egne utvalg som ledes av en tidligere høyesteretts dommer og en lagmann.

I tillegg sitter to stortingspolitikere i hvert av de tre utvalgene som behandler søknadene. Søknad om rettferdsvederlag administreres av Statens sivilrettsforvaltning.

Les også: Rømte etter tvangsbehandling med farlige sjokkmetoder | Krever erstatning for ødelagt liv | Flere enn 2000 mennesker fikk insulinsjokk