Rømte etter tvangsbehandling med farlige sjokkmetoder

Merete ble tvangsbehandlet med sjokkmetoder som var svært farlige. Flere pasienter døde av cardiazol- og insulinsjokk i Norge på 40- og 50-tallet. Merete klarte til slutt å rømme fra Gaustad.

Merete ble tvangsbehandlet med farlige sjokkmetoder.

Merete er 80 år og kan være den eneste gjenlevende som er i stand til å fortelle om sjokkbehandlingen som både var traumatiserende, farlig og uten virkning på pasientens sjukdom.

Foto: Svein Bæren / NRK

Merete er oppvokst i Oslo, men har bodd hele voksenlivet i Danmark. Hun ble syk sommeren 1953 og kom først til kommunehospitalet i København. Herfra ble hun fraktet til Norge og tvangsinnlagt på Gaustad.

Merete er nå 80 år, og ønsker å fortelle sin historie til NRK Brennpunkt og P2s Sånn er livet.

Hun vil at psykiatrien skal lære av de overgrepene som pasientene ble utsatt for i den perioden hvor sjokkbehandling var utbredt. Det dreier seg i hovedsak om perioden fra slutten av 30 åra til ca 1960.

Sårbare ble krenket

Merete er også opptatt av at offentligheten skal få vite hvordan redde og sårbare mennesker ble krenket og som hun sier ”stengt inne og mishandlet” i psykiatrien. Merete har også skrevet ned sin historie.

NRK har fått lese historien og vi har lest journalen hennes. Vi har også snakket med psykiater Svein Haugsgjerd som arbeider ved Gaustad sykehus i dag. Han møtte Merete sommeren 2008 og gikk igjennom journalen med henne.

Han sier at det er beklagelig at syke mennesker ble utsatt for tvang og overgrep på psykiatriske sykehus. Haugsgjerd mener Meretes historie er et vesentlig bidrag til dagens psykiatridebatt.

Fikk sjokk, ikke terapi

80 år gamle Merete er spesiell på flere måter; hun kan være den eneste som fortsatt er i stand til å fortelle detaljert og innsiktsfullt om opplevelsene sine som pasient på psykiatrisk sykehus tidlig på 50-tallet.

— Jeg skrek og ba om å få slippe sjokkene på Gaustad. Jeg tryglet om samtaleterapi, men fikk det aldri, sier hun.

Merete var en pasient i opposisjon vinteren 1953-54. Hun protesterte, skrek, kastet tallerkener – tryglet og gråt, alt for å slippe sjokkbehandling. Journalen hennes forteller om voldsomme scener mellom pasient og pleiere. En gang ble 23-åringen båret opp til sjokkbehandling av tre menn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Elektrosjokkbehandling på 50-tallet.

Mange psykiatriske pasienter ble sjokkbehandlet på 40- og 50-tallet.

Foto: Fjernsynsarkivet / NRK

Behandlet motstand

Sjøl mener hun at det nettopp var opposisjonen og den kraftfulle motstanden som fikk henne til å ”overleve” den behandlingen hun fikk.

Legene løste problemene med Meretes voldsomme protester; de ga henne dobbeltsjokk.

Hun fikk inntil 360 internasjonale enheter insulin og ble bevisstløs - så fikk hun det hjertestimulerende midlet cardiazol. ”Hensikten med Insulinet var for å dekke over pasientens motstand” heter det i journalen.

Journalen forteller at Merete fikk insulinsjokk daglig i flere måneder – og sjokkene pågikk nesten hele den 10 måneder lange perioden hun var på Gaustad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pasient i insulinkoma vekkes med sukkervann helt inn i slange ned i magen.

Pasient i insulinkoma vekkes med sukkervann helt inn i slange ned i magen.

Foto: Arkivfoto / NRK

Rømte

Sommeren 1954 klarte hun å rømme. Hun kom seg på egen hånd til København. Hun kom tilbake til sine venner og gjenopptok terapien hos den kjente karakteranalytikeren Tage Phillipson. Her fikk hun bearbeidet traumene fra Gaustad.

Hun har hatt forskjellige helseplager etter sjokkbehandlingen. Den første tida slet hun særlig med konsentrasjon og hukommelse.

— Jeg følte meg dum og klarte ikke tenke i abstrakte problemstillinger. Jeg hadde gått i studiesirkel før jeg ble syk, når jeg kom tilbake klarte jeg ikke å henge med, sier hun.

Hukommelsen og tankeevnen kom gradvis tilbake og hun kunne sluttføre studiene. Hun ble seinere utdannet pedagog og kan se tilbake på et langt arbeidsliv som lærer og barneterapeut.
Kunsten er også viktig i Meretes liv, keramikken, sangen og dansen. Hun ønsker nå at historia hennes kan brukes i undervisning av mennesker som skal arbeide i psykiatrien.

— Men fortsatt 55 år etterpå, kan jeg våkne om natten med mareritt – og frykte for ny sjokkbehandling. Det er vel det man må kalle posttraumatisk stress, sier hun. Merete har aldri trengt hjelp i psykiatrien etter oppholdet på Gaustad – og heller ikke av psykofarmaka.

Les også: Krever erstatning for ødelagt liv | Kan søke Stortinget om erstatning

Insulinsjokk, cadiazolsjokk og elektrosjokk i behandling av psykiatriske pasienter på 50-tallet.

Insulinsjokk, cadiazolsjokk og elektrosjokk i behandling av psykiatriske pasienter på 40- og 50-tallet.

Foto: Bjørn Lien / NRK