Israel - Gaza: Dette er konflikten

Vi hører stadig om nye rakettangrep og drepte mennesker. Men hva kriger de egentlig om?

Israelske soldater

Israelske soldater kaster tåregass på palestinske opprørere i november i år.

Foto: Nasser Shiyoukhi / Ap

Helt siden staten Israel ble etablert på palestinsk territorium etter 2. verdenskrig, har det vært konflikt mellom jøder og palestinere.

Begge folkegrupper har opprinnelse i Midtøsten, men spørsmålet er hvem som har mest rett til området. Det er dette som er konfliktens kjerne.

Hvorfor kampene blusser opp akkurat nå, kan ha sammenheng med at det nærmer seg valg i Israel.

De fleste israelske valg blir gjennomført etter at sittende regjeringer har gjennomført militære operasjoner mot sine fiender, skriver NRKs Odd Karsten Tveit.

Hilde Henriksen Waage

Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

– Både Israel og flere ytterliggående grupper på Gazastripen har bare ventet på et nytt opprør i fire år. Da var det var like ille som nå, sier historieprofessor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

Hun er i gang med siste innspurt på en bok om den betente konflikten, som ikke ser ut til å ha noen ende.

– Man løser ingen konflikter med militære maktmidler. Sånn er det bare, sier Waage.

Okkupert i nesten 40 år

Da Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005, hadde området vært okkupert siden seksdagerskrigen i 1967.

Da ble Gaza og deler av Sinai-halvøya erobret fra Egypt, Vestbredden og Øst-Jerusalem fra Jordan og Golanhøydene fra Syria. Disse områdene har aldri vært anerkjent som israelske av FN.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Den 5. juni 1967 gikk Israel til et forebyggende angrep på Egypts luftvåpen. Jordan, som hadde signert en gjensidig forsvarsavtale med Egypt den 30. mai 1967, gikk så til angrep på Jerusalem og Netanya.

Seksdagerskrigen i 1967

Etter Oslo-avtalen i 1994 ble palestinere og israelere enige om fred og en viss inndeling av landområder. Israel trakk seg delvis ut, men forlot altså ikke Gazastripen fullstendig før i 2005. Området styres nå av den militante, islamistiske organisasjonen Hamas.

Israel har bygget fysiske barrierer rundt Gaza, og kontrollerer all inn- og utreise til området.

OSLOAVTALEN JUBILEUM

Hovedaktørene bak Oslo-avtalen, da den ble signert i Parkveien 45 i Oslo i 1993. I midten ved bordet sitter tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst, og rett bak seg har han Israels daværende utenriksminister Shimon Peres.

Foto: Politiet / NTB scanpix

Blusser jevnlig opp

Siden Israel trakk seg ut, har det vært en serie enkeltangrep begge veier.

I julen 2008 gikk Israel til krig mot Gaza, begrunnet med palestinske rakettangrep på sivile mål. Mange husker rapportene de norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse leverte fra sykehuset i Gaza by.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Klipp fra 2009 med lege Mads Gilbert på jobb på Gazastripen.

Gilbert i Midtøsten

I tre uker var Gaza under hardt angrep, både fra lufta og på bakken, før begge parter inngikk våpenhvile.

Konflikten blusset for alvor opp igjen i mars i år, da folk på Gazastripen opplevde det blodigste døgnet på tre år. Siden har det vært jevne angrep begge veier, før konflikten eksploderte i november.

Stadig mer spent

Søndag 11. november ble seks palestinere drept og over 30 såret etter flere israelske luftangrep på Gazastripen. Angrepet var et svar på et palestinsk rakettangrep mot et israelsk militærkjøretøy, der fire israelske soldater ble såret.

I løpet av morgentimene den påfølgende mandagen ble det skutt ni raketter fra Gaza i retning sørlige deler av Israel.

To dager senere gjennomførte Israel en rekke luftangrep mot Gazastripen. Hamas’ militære leder Ahmed Jabri ble drept luftangrepet.

Etter dette har situasjonen blitt stadig mer spent.

Hamas svarte med å fyre av en rakett som traff den israelske byen Tel Aviv, som ligger rundt 60 kilometer nord for Gazastripen. Det var det første rakettangrepet mot Tel Aviv siden Golfkrigen i 1991.

– Israel har rett til å forsvare seg

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjort det klart at Hamas ikke vil klare å forhindre at Israel oppnår sine mål med angrepet på Gazastripen.

– Vi er klare til å utvide operasjonen. Vi vil gjøre alt vi kan for å beskytte innbyggerne våre, har han uttalt.

Utenriksminister Espen Barth Eide har presisert at også Israel har all rett til å forsvare seg mot rakettangrepene fra Hamas på Gazastripen.

– Israel har rett til å leve innenfor trygge rammer og til å forsvare landet og befolkningen. Rakettangrepene mot det sørlige Israel er helt uakseptable. Samtidig må mottiltak være proporsjonale og skille mellom stridende og sivile, har han uttalt.

PALESTINIANS-ISRAEL/ Israel's Prime Minister Netanyahu delivers a statement to the foreign media in Tel Aviv

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier landet er forberedt på å krige så lenge de må.

Foto: STRINGER / Reuters

Underlegne, men reell trussel

Selv om palestinerne er underlegne militært sett, utgjør raketter fra Gazastripen en helt reell trussel i store deler av Israel sør for Tel Aviv, men spesielt i områdene som ligger nært grensa.

Raketter med kort radius bygges i stor grad på Gazastripen, men de mer avanserte rakettene med iransk og kinesisk opprinnelse smugles inn.

Ikke siden Golfkrigen i 1991 har det vært avfyrt raketter fra mot Tel Aviv, og aldri tidligere fra Gazastripen. Tel Aviv ligger mer enn 60 kilometer nord for Gaza, og ligger normalt ikke innenfor rekkevidde av de rakettene palestinerne skyter ut.

Kan det bli fred?

Hilde Henriksen Waage tror ikke det er umulig med fred i dette området.

– Men de vil ikke ha fred, selv om Norge tror det. Fred koster mye, sier Waage.

Waage ser likevel for seg én mulig løsning, og den mener hun USAs president sitter på.

– Mulighetene for fred ligger i Washington, for Israel er helt avhengige av USA, både økonomisk og politisk. Hvis det opphører, så kutter de navlestrengen for Israel, forklarer hun.

– Obama kan få fred hvis han vil. Men jeg tror det koster for mye for presidenten. Jeg ble svært overrasket da han gikk så høyt på banen i forrige presidentperiode, og han brant seg jo også. Men nå skal han ikke bli gjenvalgt, og det kan være positivt i denne saken, sier Waage.