Feilinvesteringer for milliarder

Rakettsystemet MLRS kostet milliardbeløp, og havnet på lager etter bare noen få år. Millardene ruller når Forsvaret feilinvesterer.

Pål B. Nygaard foran lagrede MLRS-batterier

Pål B. Nygaard, som er hovedtillitsvalgt for Hæren, mener det er en skandale at rakettsystemet bak ham ikke er i drift.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I en mørk lagerhall utenfor Narvik står 12 eksemplarer av et av verdens mest effektive rakettsystemer – som kostet norske skattebetalere halvannen milliard kroner å kjøpe. Major Pål B. Nygaard er hovedtillitsvalgt for Hæren – en våpengren som i dag må klare seg med kanoner bygget samtidig med at Neil Armstrong landet på månen i 1969.

– Det eneste positive er at systemet faktisk står her, og ikke er sendt til opphugging eller avhending, sier han mens han går mellom rekkene av kamuflasjemalte beltekjøretøyer.

Rakettsystemet som bærer navneforkortelsen MLRS er sårt trengt – men var nær ved å gå på dynga bare få år etter at det ble kjøpt inn. «Hærens storslegge» var kallenavnet da det ble kjøpt inn på slutten av 1990-tallet, som det tunge artilleriet til det nye hærkonseptet «Divisjon 2000».

Parkert MLRS-rakettbatteri på lager

«Hærens storslegge» har stått i hvilestilling i et lager i Bjerkvik ved Narvik i 10 år.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Nesten sendt til høggern

Få år senere ble det klart at dette konseptet aldri ville la seg gjennomføre. Den daværende forsvarssjefen Arne Solli mente Hæren hadde «drømt seg bort», og i 2005 ble hele systemet stuet bort på lager.

Der har det stått i 10 år. I fjor var det, ifølge Forsvarets Forum, bestilt transport til opphugging av rakettsystemet etter at Forsvaret i flere år forgjeves hadde forsøkt å selge det – blant annet til Finland. Men i siste liten ble det gitt stoppordre.

Pål B. Nygaard mener det hele er en stor skandale.

– Med ny ammunisjon kan disse vognene kjøres ut i felten på Bardufoss og bekjempe mål i Alta. Når man tenker igjennom den ildkraften de representerer - og hva de kan bidra med i forsvaret av Norge - er det klart at de bør tas i bruk, sier han.

Vegard Finberg

Talsperson for forsvarssjefen, Vegard Finberg.

Foto: Forsvaret

Major Vegard Finberg er talsperson for forsvarssjefen. Han sier at beslutninger om å legge ned forsvarsanlegg og avdelinger må forstås ut fra den tiden det skjedde, og ikke ut fra situasjonen i dag.

– Avslutningen av den kalde krigen førte til en rekke endringer i Forsvarets størrelse, innretning og struktur. Enkelte av disse endringene var utfasing av våpensystemer som i enkelte tilfeller var både nye og kostbare, men som mistet sin relevans grunnet endringer i verden rundt oss og som det dermed ikke var formålstjenlige å videreføre, sier han.

Unik oversikt

Etter at den kalde krigen sluttet for 25 år siden har Forsvaret gått gjennom omstilling etter omstilling. Eiendom for over tre milliarder kroner er solgt, utstyr og avdelinger er avhendet.

NRK har laget et kart over mer enn 900 forsvarsanlegg som er nedlagt eller solgt i denne perioden.

Laster kart, vennligst vent...

Prøv også NRKs spill: NRKs forsvarsspill: Kan du redde Forsvaret?

Stengt samme dag som det åpnet

Noen mil nord fra lagerhallene ved Narvik ligger et annet anlegg som har blitt stemplet som en av Forsvarets største feilinvesteringer. Malangen fort var et topp moderne torpedobatteri og kostet en kvart milliard kroner.

13. juni 2001 ble det åpnet. Samme dag - etter et par timers drift - var det nedlagt.

Fortet var et av en rekke kystfort som ble bygget for mange milliarder kroner på 1990-tallet, og som ble nedlagt etter få år. Forsvaret mente tiden hadde løpt fra de stasjonære fortene, og trengte i tillegg penger til å kjøpe og drive nye krigsskip.

– Ingen av de ansvarlige politikerne har noen gang klart å forklare hvorfor Malangen fort ble bygget, sa ordfører Geir-Inge Sivertsen til Aftenposten i 2013.

Den gjenmurte porten til kystfortet i Malangen.

De to lukene til flaggermus øverst på den gjenmurte porten er eneste vei inn i det toppmoderne fjellfortet i Malangen. Det kostet en kvart milliard og var nesten nedlagt før det åpnet.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I dag er portene til Malangen fort gjenmurt. De eneste som har autorisert adgang er flaggermus gjennom to spesiallagde sprosser i døra.

Major Vegard Finberg sier at det var bred enighet både politisk og militært om å legge ned kystfortene:

– Kystfortene var en viktig del av det norske forsvarskonseptet etter krigen. Det var to hovedgrunner til at de ble tatt ut av forsvarskonseptet. For det første viste stasjonære forsvarsanlegg seg å være svært sårbare for presisjonsstyrte våpen, ikke minst gjennom Gulf-krigen tidlig på nittitallet. Videre var den kalde krigen over og det oppstod store militære utfordringer både på Balkan og i Midtøsten. Dette medførte et redusert fokus på et tradisjonelt invasjonsforsvar. Det var også store kostander forbundet med å beholde kystfortene, sier han.

- Feilinvestering

Jacob Børresen

Forsvarsekspert Jacob Børresen mener det er etterpåklokskap å fordele skyld etter feilinvesteringene i kystfort.

Foto: Privat

Forsvarsekspert og pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen er enig i at disse kystfortene var en feilinvestering.

– Men å forsøke å fordele skyld for dette er etterpåklokskap.

– Kystfortene ble nedlagt på grunn av en geopolitisk revolusjon som var helt umulig å forutse. Trusselen som de var bygget for å ta seg av, forsvant nærmest over natta. Bygging av forsvarsanlegg er en langsiktig prosess, der man må planlegge 30-50 år fram i tiden. Da ligger det i sakens natur at sånt kan skje, sier han.

Børresen mener at det er viktig at det materiellet man velger å kjøpe er fleksibelt.

– Kystfort kan bare dekke ett bestemt oppdrag – invasjonsforsøk fra sjøen. De kan ikke brukes i internasjonale operasjoner. Dette er vurderinger man må gjøre når man velger å satse på denne typen anlegg – man bør nok vokte seg for å investere i ting som bare har ett bruksområde, sier han.

- Over stokk og stein

Nupi-forsker Ståle Ulriksen

Forsker Ståle Ulriksen mener det ofte går over stokk og stein når Forsvaret skal omstille.

Foto: Nupi

Men hvorfor ender flere av Forsvarets store prosjekter med strid og havari?

– Når Forsvaret skal omstille går det veldig ofte over stokk og stein, sier Ståle Ulriksen - forsker ved NUPI og Sjøkrigsskolen.

– For noen år siden flyttet man Bell-helikoptre fra Rygge i Østfold til Bardufoss. Og nå skal man jammen flytte dem tilbake. Slike ting er det mange eksempler på, og det koster store ressurser, sier han.

Ulriksen tror at både Forsvaret selv og politikerne må dele på skylden for at det blir slik.

– Det er ofte lav forståelse hos politikerne for hva det koster å drive nytt materiell etter at man har kjøpt det inn. Samtidig kan man få mistanke om at enkelte i Forsvaret tenker at bare de får politikerne til å bevilge penger til kjøp, så får de penger til drift etterpå, sier han.

– Forsvaret må ha en mer stabil situasjon. Nå har det vært konstante endringer i flere tiår. Jeg tror for eksempel at man må slutte å flytte så mye på ting. Man må si at nå blir det her - punktum, sier han.