Når forbrukere kjøper produkter med Fairtrade-merke, har de fleste en forventning om at de dermed er med på å bedre forholdene for arbeidere i u-land.
For arbeidere på te-plantasjer i for eksempel Sri Lanka, Kenya og India, utgjør ikke Fairtrade den store forskjellen sammenliknet med livet som arbeider ved tradisjonelle plantasjer.
Slik konkluderer tv-dokumentaren 'Den bitre smak av te', som NRK Brennpunkt sender tirsdag. mellom Sveriges Radio, Danmarks Radio og NRK. Filmen er laget av Tom Heinemann og Erling Borgen.
Stor fattigdom
Gjennom et år har filmskaperne besøkt te-plantasjer flere steder i verden, både tradisjonelle plantasjer og Fairtrade-plantasjer. Dokumentaren tegner et bilde av dårlige arbeids- og levevilkår for arbeiderne også på Fairtrade-plantasjene, til tross for pengeoverføringer og krav fra Fairtrade-organisasjonen.
Te-arbeiderne forteller om lange arbeidsdager og svært lav lønn. De siste ti årene er fattigdommen på alle plantasjer steget med 60 prosent, og 40 prosent av kvinnene er feilernært, går det fram av programmet.
Selvbedrag
Fairtrade skulle sørge for at arbeiderne får en økonomisk gevinst av den merprisen forbrukeren betaler. Men te-arbeidere som er inverjuet, mener at det ikke skjer.
Steen Vallentin, lektor ved handelshøyskolen i København og ekspert i virksomheters sosiale ansvar, mener Fairtrade-merket er misvisende når det gjelder te:
- Denne teen er produsert under nøyaktig samme forhold som all annen te. Der er jo ingen grunn til å betale mer og lure seg selv, dersom Fairtrade ikke kan leve opp til sitt navn, sier han i dokumentaren.
Demokratiske prosesser lokalt
Ragnhild Hammer sier Fairtrade er en av få aktører som gjør en innsats for å bedre forholdene til bønder og arbeidere i utviklingsland.
Foto: Bjørn HolmgrenDaglig leder i Fairtrade Max Havelaar Norge, Ragnhild Hammer, forteller hva slags fordeler fairtrade-systemet gir til arbeiderne:
– Fairtrade handler om å hjelpe fattige bønder og arbeidere i utviklingsland. Det betyr at vi jobber med bedre priser til produsent, og på toppen av det en ekstra pott med penger tilbake til arbeideren.
I Brennpunkt-dokumentaren forteller Hammer at en godkjent Fairtrade-sertifisert plantasje må tilfredsstille en rekke krav. Blant annet må de legge landets minstestandarder og nasjonal lovgivning til grunn for driften. Fairtrade krevet også kontroll av regnskapene, og må vise at de faktisk bruker den ekstra potten med penger til arbeidernes velferdsutvikling, sier daglig leder for Fairtrade i Norge.
Les også:
- Gjennom Fairtrade får arbeiderne mulighet til å delta i demokratiske prosesser, de skal være med å velge en komité som skal forvalte de ekstra pengene som fairtrade bringer inn i systemet, sier Hammer. Mange av arbeiderne som er intervjuet i filmen, forteller om en annen virkelighet.
Konsekvenser av salgssvikt
I forbindelse med Brennpunktsendingen, , der organisasjonen peker på at Fairtrade er en merkeordning som blant annet garanterer at råvareprodusenter i utviklingsland får en bedre pris for varene sine. Bøndene og arbeiderne får i tillegg til råvarebetalingen en ekstra pott med penger som brukes til sosiale og utviklende tiltak, og denne ekstra potten med penger øker i takt med salget av Fairtrade-merkede produkter.
- Tebransjen sliter med fallende priser og økte kostnader. Dersom folk slutter å kjøpe Fairtrade-merket te etter å ha sett Borgen-dokumentaren, vil det ramme sårbare te-arbeidere på det verst tenkelige tidspunkt. Det som virkelig kan endre hverdagen for dem, er at norske forbrukere kjøper mer Fairtrade-merket te. Da vil mer penger gå direkte til arbeiderne og bedre forholdene merkbart, sier Hammer i pressemeldingen.
- Dokumentarer som viser hvilke forhold teplukkere lever under er uhyre viktige. Folk må få vite mer om menneskene som produserer råvarene vi kjøper. "Den bitre smaken av te" gir imidlertid et galt bilde av Fairtrade, en av få aktører som gjør en innsats for å bedre forholdene til bønder og arbeidere i utviklingsland, sier daglig leder i Fairtrade Max Havelaar Norge Ragnhild Hammer.
Nettmøte om fairtrade
hadde Fairtrade Max Havelaar som et av sine temaer dagen etter at dokumentaren er vist i Brennpunkt. FBI holdt blant annet nettmøte med Ragnhild Hammer i Fairtrade Max Havelaar Norge etter sending.
Her kan du se FBIs debatt om rettferdig handel:
Les også:
