Slik har vi jobbet med prosjekt «Trigger Warning»

I prosjektet «Trigger Warning» har NRK tatt mange kompliserte etiske avgjørelser for å forsøke å finne den rette balansen mellom varsomhet og åpenhet. Her forklarer redaktør Frank Gander hvordan vi har arbeidet.

Redaktør Frank Gander i Dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK.

Redaktør Frank Gander i Dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK.

Foto: NRK

Trigger-warning-banner

I journalistikken er selvmord et av de vanskeligste temaene å ta opp. Omtale av selvmord og selvskading kan bidra til å utløse nye handlinger. Derfor er journalistikk som omhandler selvmordsproblematikk strengt regulert i presseetikken.

Samtidig er selvmord et stort samfunnsproblem i Norge. Hvert år tar mellom 500 og 600 nordmenn livet sitt, og eksperter anslår i tillegg at det årlig skjer flere tusen selvmordsforsøk. Derfor er det viktig at også mediene bidrar til å avhjelpe situasjonen ved å gjøre det som er vår jobb: Belyse saken grundig, opplyse publikum, avdekke ukjente sider og finne systemfeil som kan rettes.

Dette er motivasjonen og drivkraften for prosjektet «Trigger Warning».

Digitalt parallellsamfunn

Gjennom publiseringen av tv-serien «Innafor», reportasjer på nrk.no og nyhetssaker på tv, radio og mobil avdekker og dokumenterer NRK lukkede nettverk som brukes til å dele metoder for selvmord og selvskading på sosiale medier.

Vi retter søkelys på et digitalt parallellsamfunn, hvor det destruktive er det normale, hvor unge norske jenter finner trøst og støtte, men også blir utfordret bevisst eller ubevisst til å dele bilder og videoer av selvskading og selvmordsforsøk som får «likes» fra de andre i nettverket. Et stort digitalt fellesskap fritt for fagfolk eller «voksne».

Gjennom enkelthistorier dokumenterer og belyser vi detaljnivået i de digitale meldingene, hvor jentene nærmest i realtid overfører selvskading, overdoser – og i verste fall selvmord.

Samtidig som NRK dokumenterer dette miljøet, må vi også begrense detaljnivået for hva vi forteller, slik at vi ikke bidrar til rekruttering eller til å trigge jenter i faresonen til å skade seg selv eller ta livet sitt.

Vanskelig balanse

Redaksjonene i dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK har jobbet med prosjektet «Trigger Warning» i et år. Underveis har vi hatt mange diskusjoner om etikk, detaljer i journalistikken og hvordan finne balansen mellom dokumentasjon og nennsom historiefortelling.

Norsk dokumentar.

Innafor-redaksjonens dokumentar om det mørke nettverket på Instagram.

NRK har vært i kontakt med et titall kilder som er - eller har vært - en del av det skjulte Instagram-nettverket. Flere har i detalj vist oss og latt oss dokumentere hva de har publisert og delt der inne over tid. Redaksjonen har ikke opptrådt med fiktiv konto eller kommunisert anonymt med noen i dette nettverket. Men redaksjonen har likevel kunnet følge aktiviteten der over flere måneder det siste året.

Utenfor nettverket har NRK laget anonyme kontoer med depressivt innhold for å sjekke hvordan og hvor raskt Instagram-teknologien tar brukeren med til stadig mørkere innhold. Disse fiktive NRK-kontoene er ikke brukt til å få tilgang til nettverket, eller benyttet på innsiden av nettverket

Vi har snakket med mange av dem som er i nettverket nå - og mange som har vært en del av det og trukket seg ut. Deres stemmer blir det flere av i dagene som kommer.

Redaksjonen har systematisk hentet inn fagekspertise på selvmord, psykisk helse og presseetikk som har fått se og lese skissene til journalistikk og tv-programmer. Ressurspersonene har kommet med råd og foreslått endringer som vi i stor grad har etterkommet. De har gjort oss oppmerksomme på vanskelige dilemmaer, men også støttet journalistene i at fenomenet med disse nettverkene blir eksponert, dokumentert og diskutert i offentligheten.

Hele prosjekt «Trigger Warning» er likevel en vanskelig balansegang der det ikke finnes noen klar fasit. Her er noen av vurderingene vi har gjort underveis:

Vi publiserer Instagram-poster fra jenter som ikke lever lenger.

I sakene våre bruker vi enkelte Instagram-poster fra jenter som har vært en del av det skjulte nettverket. En av dem, Andrine (17), tok sitt eget liv mens hun var pålogget. Det er en krevende avgjørelse å trykke postene hun delte med rundt 300 jenter i det skjulte nettverket, for jenta kan ikke selv være med å bestemme.

Vi vet at selvmordsforsøk og faktiske selvmord har blitt varslet på Instagram både før og etter at Andrine gjorde det. Vi vet også at hjelpeapparatet har liten – og ofte ingen – innsikt i hva som skjer på disse lukkede nettverkene.

Jentene i dette nettverket poster bilder av spiseforstyrrelser, selvskading og selvmord, og diskuterer blant annet metoder. Og i enkelte tilfeller utfører de altså selve selvmordet.

NRK har snakket med flere titalls jenter i miljøet, og mange av dem forteller at de får skyldfølelse når unge de har blitt kjent med tar livet sitt. Det er en ekstra belastning for disse jentene som har nok med sine egne utfordringer.

Vi mener derfor at det er viktig å eksponere det som skjer på nettverkene. Det er viktig for jentene selv, og det er viktig for foreldre, skoler og hjelpeapparatet å få en større innsikt i hva som skjer i disse nettverkene. Andrines historie dokumenterer hvordan nettverkene fungerer – og hva som kan skje i ytterste konsekvens.

NRK har kunne fortelle historien hennes fordi hennes nærmeste pårørende – både foreldre og søsken – har gitt sitt samtykke og støtter prosjektet. De mener det er nødvendig at historien fortelles, at Andrines bruk av Instagram var svært destruktiv for henne, og at åpenhet rundt dette er viktig for andre unge og deres pårørende.

Det er alltid krevende å forvalte andres ytringsfrihet, og fortelle historien til noen som selv ikke kan medvirke, godkjenne eller bidra. NRK har gjort sitt ytterste for å fortelle Andrines historie med respekt og ved å vise flere sider ved henne. Hun var også en svært omsorgsfull person for andre i det lukkede nettverket.

NRK bruker også navn, bilde og detaljopplysninger om de fleste av de andre 14 unge norske jentene som har tilhørt samme Instagram-nettverk, og som har begått selvmord i løpet av de siste årene. All bruk av navn, bilder og biografier er gjort med samtykke fra og i forståelse med de nærmeste pårørende.

Vi risikerer at journalistikken kan bidra til å rekruttere flere inn i miljøet, og at omtale av nettverkene kan kunne trigge enkelte til destruktive handlinger eller tanker.

Det finnes en erkjent mulighet for at journalistikk om selvmord og selvskading kan påvirke noen negativt – selv om intensjonen er den motsatte. Vi har som nevnt rådført oss med fagekspertise for å holde en slik mulig effekt på et minimum, og fått innspill til blant annet valg av ord, begreper og bildebruk – både de vi bruker og de vi har latt være å bruke. De fleste av disse innspillene er tatt til følge, og har hjulpet oss til å gjøre de mange etiske valgene underveis.

Vi tror at åpenhet og informasjon om nettverkene vil føre til at færre poster skadelig innhold om selvmord og selvskading. I tillegg vil åpenhet og offentlig diskusjon føre til at de som søker til disse miljøene kjenner til de destruktive sidene ved dem.

Vi håper også at sakene vil føre til større fokus fra hjelpeapparatet på dette problemet. For NRKs research viser at disse jentene føler seg verken sett eller hørt av profesjonelle når det gjelder denne digitale parallellverdenen.

Vi kan stresse opp et sårbart miljø som ser på nettverket som et trygt sted å dele det de sliter med.

Vi er klar over at det kan være vondt for mange av deltakerne i nettverkene at det som foregår her inne blir eksponert i media.

Det som er lagt ut i nettverket er ment for en mindre krets mennesker, selv om kretsen kan telle flere hundre personer. Derfor har vi brukt et minimum av sitater fra alt vi har funnet. Vi er varsomme med bruk av bilder som vi ikke har fått tillatelse til å bruke fra jentene og/eller deres pårørende. Redaksjonen har anonymisert brukernavn og andre detaljer som gjør at brukerne kan bli identifisert utenfor de aller nærmeste i nettverket.

Nettverkene har ikke kun en negativ effekt. Redaksjonen har både lyttet til og publiserer påstandene til de som sier at nettverkene kan ha positive sider i form av støtte og trøst, og en opplevelse av å ha noen likesinnede å dele tanker med i hverdagen.

Hvorfor viser dere grafiske bilder av selvskading når dette kan trigge folk i faresonen til å gjøre det samme?

Spørsmålet om hvor mye av aktiviteten i nettverket vi skal vise, er et av de vanskeligste vi har diskutert. Vi mener at det er viktig å vise et minimum for å dokumentere for alle dem som ikke kjenner til nettverket hva som foregår der. Vi har gjort en nøye vurdering, og valgt ut – i samråd med forskere – det mest skånsomme vi kan.

I dette spørsmålet vil hver enkelt person ha sine egne grenser, så det vil være vanskelig å finne bilder som ingen reagerer på.

Kan vi slå fast at disse nettverkene har skylden for at norske jenter tar livet sitt?

Den eneste som kjenner den eksakte årsaken eller utløsende faktoren til et selvmord er personen selv. Derfor er det umulig å si i hvor stor grad nettverket har innvirket. Her lener vi oss på en rekke eksperter som sier at slike nettverk kan være farlige, og at faren for smitte er stor.

NRKs research dokumenterer også at selvskadings-«trender» i nettverket smitter raskt. Når en jente går fra å kutte seg i armene til å kutte seg i ansiktet og legger ut bilder av dette, så får hun «likes». Og så går det bare timer og dager før flere av de andre jentene i nettverket også legger ut ansiktskuttebilder av seg selv. NRK ser også at når en jente forsøker å ta sitt eget liv og deler det, forsøker en rekke andre jenter det samme.

Vi har også snakket med flere titalls jenter som har direkte kjennskap til nettverkene. Mange av dem sier at de følte et slags press for å fremstå med størst mulig problemer for å få mest sympati og støtte.

Undersøkende og avslørende journalistikk som omhandler unge mennesker i svært sårbare situasjoner krever en ekstra oppmerksomhet til kravene om «saklighet og omtanke» nedfelt i de presseetiske kjørereglene i Vær Varsom-plakaten. I prosjektet «Trigger Warning» mener vi at disse hensynene er ivaretatt.

Her kan du lese mer om hvor du kan henvende deg om du trenger hjelp.

Har du innspill eller synspunkter på serien eller valgene vi har tatt, så ta gjerne kontakt med redaksjonen og meg via epost-adressen triggerwarning@nrk.no.

Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?

  • Kirkens SOS hjelpetelefon: 22 40 00 40
  • Mental helses hjelpetelefon: 116 123
  • Chattetjeneste fra Kirkens SOS: soschat.no

Endringer: Artikkelen er oppdatert med svar på spørsmål som har kommet inn etter publisering. Spesifikt gjelder det hvordan vi har fulgt nettverket fra innsiden.