Dyr lærdom

Hopp til innhold

I 1994 kom Reform 94, som gav alle elever rett til plass i videregående skole. I de påfølgende årene innførte myndighetene nye reformer, som L97 og Kunnskapsløftet, som skulle øke kvaliteten i norsk skole.

Men i løpet av denne perioden har myndighetene aldri sjekket hvordan reformene virker. Det finnes ingen langsiktig oversikt over fraværet i grunnskolen, eller hvordan det har gått med karakterene. Det eneste vi vet er at en av tre slutter eller fullfører ikke videregående skole på normert tid, som er fem år.

– Det stemmer at vi ikke har noen langsiktig oversikt over fravær og karakterutvikling i ungdomsskolen. Det finnes ikke i Norge.

Dette sier divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen.

Sjokkerende tall

Før Reform 94 ble satt i verk var fraværet ved ungdomsskolene i Bergen lavt, med et snitt på ni dager. Fra midten av 90-tallet økte dette, og var i fjor på hele 21 dager.

Brennpunkt har også sett på karakterutviklingen i ungdomsskolen, men fordi karaktersystemet er endret har vi bare laget en oversikt fra 1990 til 1999. I dette tiåret ble det dobbelt så mange elever med de dårligste resultatene.

Vår opptelling viser at forholdene i Bergensskolen endret seg markant på midten av 90-tallet. Da ble Reform 94 innført; alle fikk rett til plass i videregående skole, og det var ikke lenger krav til at elevene måtte ha karakterer for å få skoleplass.

Les også: Det myndighetene ikke vil vite | 9. klassinger kan ikke lese

Til videregående med falske karakterer

– Vi henter mange på 5. klassenivå i matematikk, sier Arthur Tøsdal, leder for byggfag ved Årstad videregående skole i Bergen. Han ser at elevene i de ordinære klassene er blitt svakere, og de siste fem årene har utviklingen vært dramatisk i negativ retning.

– I mange tilfeller ser vi at elevene har fått karakterer i ungdomsskolen som ikke stemmer med virkeligheten. Noen har også fått karakterer i gym uten å ha vært tilstede. Ved yrkesfagene i den videregående skolen slutter eller stryker hver tredje elev, sier Tøsdal.

Til videregående uten å kunne lese

– Det kommer inn elever her som verken kan lese eller skrive, sier lærer ved Årstad videregående skole, Inger Moe.

Skolen har opprettet flere klasser for de svakeste elevene, der de følger et tilrettelagt opplegg. Opplegget består av hovedsakelig praktisk læring og elementær almennundervisning. Inger Moe underviser i en slik klasse, og hun er rystet over at ingen har lært disse barna å lese og skrive i grunnskolen.

– Det er sørgelig, og noe må gjøres. Disse elevene ønsker å lære, men de forteller at de knapt har fått hjelp.

Til videregående uten å ønske det

– Jeg har ringt elever for å vekke dem. Jeg har hentet elever for å få dem på skolen, men det hjelper ikke på lang sikt.

Elevinspektør Hermund Solvi ved Åsane videregående skole i Bergen ser den samme utviklingen som sine kolleger ved Årstad. Elevene kommer inn med karakterer som ikke stemmer med virkeligheten, de henter elever på barneskolenivå og i tillegg øker fraværet. Solvi har laget statistikk for fraværsutviklingen ved Åsane videregående skole, fra 1994 og frem til i fjor.

– Fraværet er nå på 12 %, mot 6 % i 1994. Vi kan ikke holde på alle elevene, sier Solvi.

Alle skulle gjennomføre

Målet med Reform 94 var at alle skulle gjennomføre videregående skole. Ungdom som før gikk rett ut i jobb, får nå i stedet en skoleplass, men en av tre gjennomfører ikke.

Forskningsleder ved NIFU STEP, Eifred Markussen, har i mange år forsket på de som stryker og slutter i videregående skole.

– Dette er ikke videregående sitt problem. Mange elver har lært for lite i grunnskolen til å kunne gjennomføre videregående skole. Myndighetene må sette i verk like tiltak over hele landet for å hjelpe dem. Til nå har det vært opp til den enkelte skole å finne løsninger for å få elevene til å gjennomføre.

Mangelen på nasjonale tiltak, gjør at det er flaks om svake elever kommer til en skole som har funnet på noe lurt for å hjelpe de svake elevene igjennom.

– Ingen kan stryke

Mimi Bjerkestrand er leder i Utdanningsforbundet, som organiserer nær 150.000 medlemmer i utdanningssektoren. Hun forteller at alle norske barn fullfører grunnskolen.

– Det er ikke mulig å stryke grunnskolen i Norge. Alle fullfører fordi skolen er obligatorisk.

Allikevel viser internasjonale prøver at 22 % av norske 10. klassinger leser så dårlig at de ikke forstår en tekst og lærerne i videregående skole forteller at elever kommer til dem uten å kunne det mest elementære som å lese og skrive.

Bjerkestrand bekrefter også at elevene får ståkarakterer i ungdomsskolen selv om de ikke kan nok: – Lærerne setter karakterer utfra et ønske om at det skal gå bra.

I mellomtiden begynner 60.000 barn på videregående skole hvert år. 20.000 av disse barna kommer til å mislykkes.

– Vi vet at en betydelig del av elevene ikke kommer til å gjennomføre videregående skole på den tiden vi håper. Dette arbeidet har derfor topp prioritet hos meg, sider kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Brennpunkt: