Det myndighetene ikke vil vite

Ingen i Norge vet noe om fravær og karaktererutviklingen i grunnskolen de siste 20 år. NRK Brennpunkt har som de første i landet fått laget en slik statistikk i Bergen.

Fjellhallene i Bergen byarkiv
Foto: Anette Berentsen / NRK

Med innføringen av Reform 94 fikk alle rett til plass i videregående skole, men ingen har undersøkt hvordan fravær og karakterer i grunnskolen har utviklet seg fra før innføringen av reformen og frem til i dag.

I Bergen byarkiv er skoleprotokoller fra alle ungdomsskolene i Bergen arkivert. Her inne finnes svaret på karakterutvikling og fravær.

I samarbeid med byrådsavdelingen for skole i Bergen , har vi fått talt, summert og analysert tallene fra 1980 til 1999. Hver enkelt protokoll for fravær og karakterer er hentet frem fra de enorme fjellhallene, og ansatte ved byarkivet har gjort opptellingen for Brennpunkt.

Tendensen i Bergen er klar

Opptellingen viser at fraværet synker frem mot starten av 90-tallet, og er da på sitt laveste med 9 dager i året. Fra reform-94 innføres øker fraværet drastisk. Rekorden ble nådd i fjor med 21 dager fravær i gjennomsnitt i Bergen.

Tallet for 2009 er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som for første gang registrerte fravær i grunnskolen i 2009. Det er stor sannsynlighet for at tallene fra Bergen er representative for resten av landet. Det er stor sannsynlighet for at fraværet er høyere enn 21 dager i gjennomsnitt, fordi elevene har mulighet for å søke om å få slettet inntil 15 dager fravær hvert år.

Fravær i avgangsklasser i ungdomsskoler i Bergen:

Fravær i avgangsklasser i ungdomsskoler i Bergen

ÅR

FRAVÆRSDAGER

1980

11,2

1985

9,6

1990

9

1995

10,9

1999

12,1

2009

21

Fravær i avgangsklasser i ungdomsskoler i Bergen

I likhet med fraværet i Bergen, dobles antall elever som får de dårligste karakterene.

Utvikling av karakterene i Bergen:

Karakterutvikling Bergen

ÅR

LAVESTE KARAKTER
ELLER IKKE KARAKTER

1980

12,81 %

1985

9,03 %

1990

6,56 %

1995

12 %

1999

12,99 %

Vi kan ikke lage statistikk for Bergen lenger enn fra 1980 til1999, fordi karaktersystemet endres etter dette og tallene er ikke direkte sammenlignbare. I vår opptellingsperiode hadde Norge fem bokstavkarakterer, men har siden byttet til seks tallkarakterer.

Offisiell norsk karakterstatistikk

På landsbasis finnes det bare nasjonale karakterstatistikker for ungdomsskolen de siste åtte årene.

Men i denne offisielle statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er noen tall holdt utenfor. De som ikke har fått karakter i ett eller flere fag, altså de aller svakeste, er ikke med i statistikken.

Nasjonale tall for karakterutvikling:

Nasjonale tall karakterutvikling

ÅR

LAVESTE KARAKTER

2002

8,2 %

2003

7,1 %

2004

6,6 %

2005

6,8 %

2006

6,4 %

2007

6,2 %

2008

6,2 %

2009

7,5 %

Utdanningsdirektoratet kan ikke forklare hvorfor det slik at vi ikke teller de svakeste, men vi har fått dem til å anslå hvor mange barn som ikke får karakter i ett eller flere fag.

Direktoratets anslag er at rundt 1,5 % av hvert årskull ikke oppnår karakter i et eller flere fag. Årsaken er for det meste høyt fravær, som gjør det umulig for lærerne å sette karakter.

For 2009 betyr det at rundt 9 % av alle tiendeklassinger i landet fikk ikke karakter eller hadde laveste karakter i et fag. Det er 5.500 barn.

36,3 % av alle tiendeklassinger fikk karakteren 2 i et fag. Det er 22.000 barn.

Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand

Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand forteller at man kan få karakteren 2 i norsk uten å kunne lese.

Foto: Thomas Hellum / NRK

Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, forklarer hva karakteren 2 betyr i norsk-faget.

– Det er mulig å få 2 i norsk uten å kunne lese. Lesing er en ferdighet som det ikke gies karakter i. Norskfaget består av flere elementer og eleven kan klare noen av disse uten å kunne lese.

Leseundersøkelse i Bergen

Bergen kommune gjennomførte i fjor en lesetest for alle elever i 9. klasse. Resultatet var nedslående sier byrådsleder for skole, Filip Rygg.

– 25 % av guttene og 19 % av jentene på dette trinnet er i kritisk fase på lesing. Tallet er for elever med norsk som førstespråk, for de med andre morsmål står det mye verre til.

Leseprøve i Bergen i 2009 for 9. klasse:

Leseprøve i Bergen 2009, 9. klasse

 

Norsk som første-språk,
gutter

Norsk som første-språk,
jenter

Norsk som første-språk, begge kjønn

Grunn-leggende norsk, gutter

Grunn-leggende norsk, jenter

Grunn-leggende norsk, begge kjønn

I kritisk sone

24,9 %

19 %

21,94 %

67,6 %

44,7 %

57,5 %

Over kritisk sone

46,3 %

45,9 %

46 %

22,3 %

39,5 %

30,2 %

Alt rett, eller svært nær

28,9 %

35,2 %

32 %

9,6 %

15,8 %

12,3 %

PISA

Leseundersøkelsen i Bergen kommune, bekreftes av PISA-undersøkelsen. PISA (Programme for International Student Assessment) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for economic cooperation and development) . Prosjektet har som mål å sammenlikne 15-åringers kompetanse og ferdigheter innenfor fagområdene lesing, matematikk og naturfag.

Norge har ligget langt nede på tabellen i de tre undersøkelsene vi har vært med i:

  • I 2000 var 17 % av de norske elevene på nivå 1 eller under i lesing.
  • I 2006 var 22 % av de norske elevene på nivå 1 eller under i lesing.

Laveste nivå beskrives slik i undersøkelsen: Det at elever skårer under nivå 2, betyr ikke at de ikke kan lese i teknisk forstand, men at de kan komme til å møte problemer som følge av for dårlige leseferdigheter og derfor vil ha behov for spesiell oppfølging for å kunne lykkes videre.

Hver fjerde 10. klassing, eller omlag 15.000 barn, trenger altså spesiell oppfølging for å kunne lykkes videre i følge denne undersøkelsen. De aller fleste av disse barna begynner nå direkte på videregående skole, uten spesial tiltak.

Forskning for ukjent antall millioner

Kjell Gunnar Salvanes, professor NHH

Professor Kjell Gunnar Salvanes mener det er motstand mot tall og fakta i norsk skoleforskning.

Foto: Anders Løberg / NRK

I Norge forskes det hvert år for rundt 500 millioner kroner på utdanningssektoren, fra barnehage til universitet.

Brennpunkt spurte norske myndigheter hvor mye av dette som var brukt på grunnskole og videregående skole. Det vet de ikke.

De klarte bare å finne et tall fra 2007, i en forskningsrapport fra NIFU STEP . Da brukte vi i Norge 250 millioner kroner på denne delen av utdanningssektoren.

Mesteparten blir brukt på pedagogisk forskning. Professor Kjell Gunnar Salvanes synes dette er underlig:

– Det er motstand mot tall og fakta i norsk skoleforskning. Derfor fikk vi oss nok en overraskelse da den første PISA-undersøkelsen kom i år 2000. Den viste at norske elever lå faglig langt etter elever i land det er naturlig å sammenligne seg med. Frem til da hadde vi trodd vi var blant de beste i verden, ikke minst fordi vi bruker mye penger på skole i Norge.