Dramatiske spiontokt over grensen

Det har helt fram til våre dager ligget et mystikkens slør over denne etterretningsaktiviteten, og det Arne Lund fortalte før han døde i februar 2013 viser at hele denne historien ennå ikke er fortalt.

Det er mange som har prøvd å definere tidspunktet for når den kalde krigen startet. Var det den britiske krigshelten Winston Churchills tale på Westminister College i Fulton, Missouri, USA 5. mars 1946, der han innførte begrepet Iron Curtain - Jernteppet? Eller var det kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948?

Den siste hendelsen skremte mange - også i Norge. De mente at dette viste at Sovjetunionen var villig til å bruke alle midler for å sikre seg innflytelse i den delen av Europa som den Røde Armé hadde tatt kontroll over mot slutten av 2. verdenskrig.

Sjokk for vesten

Men mistenksomheten mellom de ledende vestmaktene Storbritannia og USA på den ene siden, og Sovjetunionen på den andre, lå under overflaten lenge før dette, også i den perioden de var allierte under 2. verdenskrig.

Likevel kom det som et sjokk for de fleste at det skulle gå så kort tid før verden igjen stod på randen av en ny storkrig. Både USA og Storbritannia demobiliserte store deler av sine styrker etter 1945, og var i lang tid avhengig av et moderne flyvåpen for å kunne møte et mulig nytt angrep fra øst.

Men kunnskapene om hva som skjedde inne i Sovjetunionen var svært liten og NATO måtte i mange år bygge på den etterretningsinformasjonen som Tyskland hadde samlet inn før og under 2. verdenskrig. Dette var før satellittenes tid, og det visste seg også å være svært farlig å sende fly innover sovjetisk territorium for å fotografere militær oppbygging og mulige angrepsmål.

Derfor var det behov for «gammeldagse agenter», fotsoldater som kunne ta seg gjennom grensen og med egne øyne og fotoapparater dokumentere det som foregikk. På fagspråket kalles dette for HUMINT- Human intelligence.

• Les norske Arne Lunds dramatiske fortelling om spionoppdrag.

Offensive tokt

De første operasjonene over den norsk-sovjetiske grensen i nord fant sted på slutten av 1940-tallet. Fenrik Buringrud gikk sammen med en annen norsk soldat i 1949 inn mot den gamle sovjetiske Ishavsveien. Det skrev den mangeårige norske etterretningsoffiseren Hallfred Skau i en hemmelig rapport fra 1983.

• Se NRK-dokumentar om Finlandsspionasjen her

I denne rapporten forteller han om noen av de mest dramatiske episodene på den norsk-sovjetiske grensen under den kalde krigen. Seinere skulle flere nordmenn forta korte turer over grensen, mest for å teste beredskapen på den andre siden.

De mer offensive operasjonene startet i 1951.

Finske Seppo Hänninen var den gangen bare 20 år, men sa likevel ja til å bli med på et oppdrag der oppgaven var å plassere en eske pakket inn i vanntett plast eller gummi på et bestemt sted inne på Kolahalvøya, i nærheten av noen telefonstolper. Sammen med en annen finsk agent gjorde han to turer over grensen.

På den siste turen ble de oppdaget og skutt på av sovjetiske grensevakter idet de skulle gå tilbake til Norge over Grense Jakobselv. Seppo Hänninen ble lettere skadet, men kameraten ble truffet og forsvant i elven.

Forsvant i Sovjet

Samtidig satte norsk etterretning i gang en omfattende verving av finner for etterretningsoppdrag inn i Sovjetunionen. Arbeidet ble koordinert av Magnus Bratten, formelt «sosialattasje» ved den norske ambassaden i Helsingfors . I virkeligheten var han sendt ut av den norske etterretningstjenestens sjef Vilhelm Evang.

Gjennom en periode på vel tre år lot en rekke finske krigsveteraner med erfaring fra etterretningsoperasjoner inn i Sovjetunionen under 2. verdenskrig seg verve, med løfte om god betaling. Agentene gikk over grensen mellom Finland og Sovjetunionen, men også over den norsk – sovjetiske grensen i nord. Samtidig hadde både amerikansk og britisk etterretning sine egne operasjoner.

Grensekryssingen Seppo Hänninen gjorde i 1951 var trolig styrt av britisk etterretning.

En av de andre finnene som var sentral da vervingen av finske krigsveteraner startet, var Heikki Määttänen. Men etter at han våren 1951 dro fra hjemmet i Jyväskylä, hørte konen Maili aldri noe mer fra ham. Hun og de fire barna har siden måttet leve med forklaringen om at han trolig forsvant under et hemmelig oppdrag inne i Sovjetunionen.

Drepte grensevakt

En av de aller mest dramatiske operasjonene var den som i norsk etterretningstjeneste fikk kodenavnet «Rena». De to finske agentene «Kalle» og «Pelle» krysset den norske- sovjetiske grensen i Sør-Varanger og gikk helt øst til Murmasjiflyplassen utenfor storbyen Murmansk.

I virkeligheten het de to agentene Viljo Suikkanen og Muisto Aadolf Lassila. I det de skulle begynne å observere aktiviteten ved den nybygde flyplassen, ble de overrasket av en sovjetisk soldat, som Suikkanen valgte å skyte. Etter en dramatisk flukt klarte de to likevel å komme seg tilbake igjen til Norge.

– Det som skjedde er ikke noe jeg er spesielt stolt over, sa den da 87 år gamle Muisto Aadolf Lassila i et intervju med NRK i 2008. Lassila døde i 2012, Viljo Suikkanen hadde da vært død i mange år.

Fengsel for «whistleblower»

«Finlandsoperasjonene» har vært et betent og omstridt tema i norsk etterkrigshistorie. Den norske offiseren Svein Blindheim ble i 1953 sendt til Finland for å instruere finner i sabotasje og våpenbruk. Seinere gikk han ut av forsvaret og angret på det han hadde vært med på.

I 1977 fortalte han historien til avisen «Ny tid», og ble året etter dømt til 75 dagers betinget fengsel for brudd på taushetsplikten. Dette til tross for at saken hadde vært omtalt i finsk presse tre år tidligere.

Selv mente Blindheim han hadde vært med på noe ulovlig da han instruerte borgere i et nordisk naboland i våpenbruk, og at han derfor hadde plikt til å fortelle om saken. Selv om Blindheim gjorde flere forsøk på å få en oppreisning fra norske myndigheter, så døde han i mars 2013 uten å få dette ønsket oppfylt.

Arne Lunds historie fortalt i Brennpunkt er oppsiktsvekkende fordi den trekker HUMINT-operasjonene nærmere vår tid. Selv mener han den siste og dramatiske operasjonen han var med på skjedde rundt 1962.

Men vi vet at dette har foregått enda senere. I boken «Iskald krig» av Trond Paulsen forteller agenten «Hoel» om en spiontur over den finsk-sovjetiske grensen i Salla på begynnelsen av 1970-tallet. Den gangen var målet å observere en sovjetisk flybase.

Fremdeles hemmeligheter

Takket være finske kilder, både skriftlige og muntlige, har vi i dag fått en viss oversikt over den norske etterretningsvirksomheten i Finland. Også i Norge har det vært mulig å kartlegge deler av det som skjedde, blant annet gjennom tidligere kaptein Hallfred Skaus rapport fra 1983.

Men det er mange gråsoner, blant annet fordi britisk og amerikansk etterretning har operert helt på siden av norske myndigheter, slik som i tilfelle med Arne Lund fra Nordreisa.

Derfor er det trolig ennå flere hull i denne dramatiske delen av norsk historie.

NRK-journalist Morten Jentoft har arbeidet med Finlandsspionasjen i en årrekke, og har skrevet flere bøker om temaet.