NRK Meny
Kronikk

Å leve videre som en menneskeflue

Historien om Arne Lund er på flere måter en tankevekkende påminnelse om hvordan Den kalde krigen ødela livene til mange velmenende mennesker, både øst og vest for jernteppet.

Arne Lund

Historien som fortelles i Brennpunkt: Agentens skriftemål er en oppsiktsvekkende historisk nyhet.

Tirsdagens Brennpunkt-dokumentar, «Agentens skriftemål», var viet historien om bonden, læreren og seksbarnsfaren Arne Lund fra Nordreisa.

Han fortalte at han for mer enn 50 år siden via Finland hadde begitt seg langt inn på sovjetisk territorium, der han under sitt siste oppdrag der skjøt ned og drepte tre sovjetiske grensevakter.

Ubesvarte spørsmål

Som historiker sitter jeg fortsatt igjen med en nagende tvil om historien til avdøde Arne Lund er sann.

Forfatter og Brennpunkt-journalist Morten Jentoft er en av Norges fremste eksperter på etterretning i nordområdene under Den kalde krigen. Han har vært nøktern i sine konklusjoner og grundig med sitt kildearbeid.

Nøktern var Jentoft også denne gang, men kildebelegget overbeviste mindre.

Man satt igjen med ubesvarte spørsmål til deler av Lunds historie. Som hvorfor man fra amerikansk side rekrutterte en nordmann til å gå over grensen fra Finland inn i Sovjetunionen, og om tre drepte grensevakter ikke utløste noen slags reaksjon fra sovjetisk side i ettertid.

Les også:

Ikke bevist

Den kalde krigen var, i likhet med den forutgående verdenskrigen, en tid hvor det skjedde mange ting som kan virke langt mer ulogiske og uvirkelig enn dette – sett gjennom bakspeilet fra vår tid.

Hadde Arne Lund som norsk offiser blitt pågrepet i amerikansk agenttjeneste på sovjetisk territorium, kunne han blitt nesten like berømt som Powers – og utløst en enda større krise.

Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker

Samtidig var det også en tid hvor det oppsto mange myter og historier om ting som aldri hadde skjedd. Historien om Arne Lund kan være en av den.

Det kan virke lite sannsynlig at et menneske fra gravens rand skulle komme med en slik tilståelse hvis den ikke var sann. Man kan likevel tenke seg mulige forklaringer på en slik handlemåte også.

Jeg finner det både forståelig og forsvarlig at Brennpunkt la frem historien om Arne Lund slik den nå står, så lenge de ikke trakk sterkere konklusjoner. Men bevist er den altså ikke.

Historisk interessant

Jeg tror at Arne Lunds historie mest sannsynlig er sann, i hvert fall i sine hovedtrekk. Hvis vi som en arbeidshypotese heretter legger det til grunn, melder det seg først et spørsmål om hva av historisk interesse vi kan lære av dette.

At etterretningsagenter hadde gått over grensen fra Finland til Sovjetunionen er gammelt nytt: Finske grensekrenkelser hadde ved minst en tidligere anledning kostet en sovjetisk grensevakt livet.

At også nordmenn under første del av Den kalde krigen hadde vært aktive under dette etterretningsarbeidet i Finland skapte sensasjonsoppslag i 1977, men er nå vel etablert.

At amerikansk etterretning kunne ta seg til rette og gå egne veier i allierte land uten å informere politisk ledelse og/eller etterretningsvesen der, er også blitt gammelt nytt.

Bemerkelsesverdig tidspunkt

Likevel: En navngitt nordmann som på agentoppdrag skjøt sovjetiske grensevakter er en oppsiktsvekkende historisk nyhet.

Tidspunktet er dessuten bemerkelsesverdig på flere måter. Hendelsen skal ha funnet sted i 1962, vel fem år etter at norsk etterretningstjenestes engasjement i Finland ble avsluttet – og to år etter at en av Den kalde krigens store diplomatiske kriser rettet verdens øyne mot nordområdene.

Arne Lund fulgte instruksen og/eller instinktene: Han skjøt grensevaktene. Dermed kom han selv hjem fra sitt siste agentoppdrag uten fysiske skader, men med en ny psykisk kvernstein han skulle bære med seg resten av livet.

Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker

1. mai 1960 ble et amerikansk U2-fly på vei til Bodø skutt ned over sovjetisk territorium. USAs president Dwight Eisenhower ble tatt i løgn da han først benektet at flyet var på spionoppdrag – og så måtte innrømme at det var nettopp det det var.

Statsminister Gerhardsen og utenriksminister Lange hevdet at de var uvitende om at flyet gikk over sovjetisk territorium og protestere offisielt overfor USA. De, mest trolig også etterretningsledelsen i Norge, var nok i god tro (om enn da noe godtroende).

Les mer:

Kunne utløst en diplomatisk krise

Men saken skapte altså betydelige problemer for Norge, for USA – og for forholdet mellom Norge og USA. Den fengslede piloten Francis Powers ble verdensberømt.

Hadde Arne Lund to år senere stått der som norsk offiser pågrepet i amerikansk agenttjeneste på sovjetisk territorium, kunne han blitt nesten like berømt som Powers – og utløst en enda større krise.

Det var høyt spill for Arne Lund og hans oppdragsgivere, som også kunne satt Norge i en svært krevende situasjon.

Sakens historiske interesse bør ikke undervurderes, og tematisk grenser den for øvrig opp mot flere av mine historiske bøker. Likevel: Arne Lunds historie grenser tettere opp mot en av mine romaner, og de menneskelige sidene er mest interessante.

Ble en menneskeflue

Meningene vil være delte om Arne Lund gjorde rett eller galt da han sa ja til et agentoppdrag rettet mot Norges stormaktsnabo og gikk i hemmelig tjeneste for en stormakt Norge var i allianse med.

Men både den politiske siden og at økonomisk gevinst var et hovedmotiv, er mindre viktig for historiens videre gang.

Arne Lund tok en avgjørelse og ble en menneskebrikke i et stormaktsspill. Der måtte han i løpet av få sekunder en dag bestemme seg for å skyte tre grensevakter, ta sitt eget liv eller overgi seg.

Arne Lund fulgte instruksen og/eller instinktene: Han skjøt grensevaktene. Dermed kom han selv hjem fra sitt siste agentoppdrag uten fysiske skader, men med en ny psykisk kvernstein han skulle bære med seg resten av livet.

Arne Lund ble den dagen det jeg i min første roman har kalt en menneskeflue: Et menneske som alltid fortsetter å kretse rundt en hendelse fra fortiden, uten å kunne gå videre i livet.

Betalte en høy pris

Oppdragsgiverne ser ut til raskt å ha brutt kontakten etter at Arne Lund sa nei til flere oppdrag. Han valgte senere hver dag i 50 år å bære sine usynlige byrder alene.

Læreren Arne Lund fremsto som en samfunnsstøtte i lokalsamfunnet, men hans nærmeste betalte en høy pris.

Øynene til de tre han hadde skutt i 1962 fulgte ham fortsatt hvor han gikk, fortalte han fra sin sykeseng – få dager før sin egen død i 2013. Den er en påminnelse om hvordan Den kalde krigen både tok livene og ødela livene til mange velmenende mennesker, både øst og vest for jernteppet.

Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker

Barna vokste opp med en far som vekslet mellom det lyse og mørke – som i det ene øyeblikket virket trygg og nær, og i det neste forsvant inn i sin tankeverden eller ut i gråteanfall.

Etter farens død sitter de etterlatte igjen med mange store og ubesvarte spørsmål om ham. Hvilken pris etterlatte etter de tre menneskene han skjøt fikk betale for tragedien, aner vi foreløpig ingenting om.

Den kalde krigen ødela mange liv

Alt tyder på at Arne Lund selv betalte svært dyrt. Han virket aldri å ha vært noen mann for de store ord.

Desto sterkere virket fra dødsleiet hans enkle ord om at minnene alltid hadde forfulgt ham, og at de bare var blitt sterkere med årene.

Hvis Arne Lund skjøt og drepte tre mennesker slapp han å sone en eneste dag i fengsel, men måtte leve hver eneste dag innesperret i seg selv.

Øynene til de tre han hadde skutt i 1962 fulgte ham fortsatt hvor han gikk, fortalte han fra sin sykeseng – få dager før sin egen død i 2013. Den er en påminnelse om hvordan Den kalde krigen både tok livene og ødela livene til mange velmenende mennesker, både øst og vest for jernteppet.

Kanskje handler den mest tankevekkende lærdommen om farene ved å sette seg i en situasjon hvor man fort kan ende opp med å koste andre mennesker livet – også om man overlever selv. Den er i så fall relevant for mange ulike mennesker også i vår tid.