Derfor publiserer vi aktivistbilder fra norske grisefjøs

«Vi ber rett og slett om å bli sett i kortene», sa Norturas informasjonssjef sommeren 2019. Kritikken mot norske griseprodusenter var stor etter at Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» avdekket en rystende tilstand i enkelte norske svinefjøs, og måten dyrene ble behandlet på.

Norges Bondelag, Nortura og Fatland håndterte krisen ved å love å ta tak i problemene. «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på (...) at dyra har hatt det bra», skrev den store kjøttprodusenten i helsides annonser.

En gruppe aktivister har kikket næringa i kortene. Det de har funnet, danner en del av grunnlaget for det NRK publiserer nå – to år etter avsløringene om griseindustrien.

Det er viktig å undersøke om så tydelige lovnader blir fulgt opp. Spesielt når det gjelder matprodusenter, fordi det angår praktisk talt alle nordmenn. Men den journalistiske metoden for å ettergå dette, er ikke like åpenbar.

Kan NRK bruke materiale som er skaffet gjennom lovbrudd?

Aktivistene har tatt seg ulovlig inn på et stort antall grisegårder i Norge. I den perioden NRK har undersøkt, har de gått inn i 28 fjøs, uten tillatelse. Der har de filmet forholdene grisene lever under. Det reiser store presseetiske dilemmaer å bruke materiale som er innsamlet på denne måten.

NRK ble tilbudt materialet etter at lovbruddene ble gjort. Redaksjonen har ikke på forhånd visst at aktivistene skulle ta seg ulovlig inn i grisefjøsene, vi har ikke deltatt i utvelgelsen av bønder eller medvirket på annen måte.

Underveis tilbød aktivistene materiale fra ytterligere fire gårder som de hadde undersøkt mens redaksjonen jobbet med saken. Heller ikke nå hadde redaksjonen forhåndskunnskaper. Men at vi bruker deler av materialet i våre saker er helt og holdent NRKs avgjørelse, som vi har ansvaret for.

NRK betaler ikke for redaksjonelt stoff av denne typen. Det har vi ikke gjort nå heller. Aktivistene har ikke handlet på oppdrag fra oss.

Stor offentlig interesse

Forståelig nok vil mange reagere negativt på at informasjon som er skaffet gjennom bruk av ulovlige metoder brukes av media. Men det går ikke en uke uten at det skjer. Mye samfunnsviktig informasjon blir kjent for allmennheten fordi noen bryter lover og regler.

For eksempel har NRK den siste tiden fortalt om hvordan USA spionerte på norske politikere. Det har blitt kjent fordi ni kilder med tilgang til gradert informasjon har brutt loven, og snakket med Danmarks Radio. Et annet eksempel er Aftenpostens publisering av hemmeligstemplede dokumenter om norsk våpeneksport. Dokumentene er beskyttet av sikkerhetsloven. Sakene har til felles at de har stor offentlig interesse.

Slike vurderinger må vi ofte gjøre i pressen. Lakmustesten er om informasjonen er viktig, riktig, og ikke kunne blitt skaffet på annet vis.

Er innholdet i denne saken så viktig for samfunnet at det er riktig å publisere selv om informasjonen er skaffet til veie på ulovlig vis? Ja, mener vi, informasjon om tilstanden i norske grisefjøs er så viktig. Både fordi de fleste nordmenn spiser produktene som skapes i grisehusene, og fordi dyrevelferd angår alle.

Omfattende materiale

Så er det selvfølgelig ekstra sensitivt når lovbruddet består i å ta seg inn i private grisehus. Mange bønder har fortalt oss at det har gjort dem utrygge. Det har vi stor forståelse for. Et viktig spørsmål blir derfor om vi kunne fått denne informasjonen på andre måter? Vi mener ikke det.

Rapportene fra Mattilsynets inspeksjoner gir noe informasjon. Men svakheten ved denne dokumentasjonen, er at Mattilsynet i hovedsak varsler sine tilsyn på forhånd. Et realistisk bilde av hvordan gården drives til daglig, får man ved uanmeldte inspeksjoner.

En viktig del av NRK og andre mediers jobb er å kikke myndighetene i kortene og se etter systemfeil. Da kan vi ikke basere oss på at disse organene alltid gjør jobben sin. En sentral del av denne saken har vært å ettergå tilsynsvirksomheten til Mattilsynet.

Bildematerialet fra aktivistene viser ikke den fulle og hele sannheten om hvordan gården drives til daglig, men materialets omfang kombinert med våre egne undersøkelser og kvalitetssikring av materialet, gjør at vi mener vi kan bruke dette også som dokumentasjon.

Blir NRK brukt av aktivistene?

Neste problem er kilden til informasjonen. Aktivister har en åpenbar agenda – også i denne saken. De ønsker å få denne agendaen kringkastet gjennom riksmediet NRK. Derfor er det all grunn til å være skeptisk, og sjekke informasjonen deres grundig. Og derfor er det viktig å opplyse publikum om at kilden er dyrevernsaktivister, så de vet det når de leser sakene.

At kilder har en agenda er ikke i seg selv grunn nok til å la være å bruke informasjonen. For nesten alle kilder har en agenda. Når informasjon lekker ut fra en politietterforskning kan det være kilder som ønsker å forhåndsprosedere en sak. Når medier forteller om korrupsjon eller interne konflikter i en organisasjon er kildene ofte motivert av å vinne en intern maktkamp eller rett og slett hevn.

I denne saken er kilden helt åpen. Vi kjenner deres agenda, og de legger ikke skjul på den. Det avgjørende blir igjen om informasjonen er viktig, og riktig.

I denne saken har vi i tillegg vært i kontakt med alle involverte parter og uavhengige ekspertkilder, for å få fram flere sider av saken og skape balanse. Vi har spurt om å få komme på besøk til flere av de gårdene vi bruker bilder fra, for å kunne supplere inntrykket fra aktivistenes massive dokumentasjon. Det har ingen av bøndene sagt ja til så langt.

Er bildene representative?

Aktivistene har tatt seg inn i 28 grisefjøs siden sommeren 2019. En ekspert som har gått igjennom materialet på oppdrag fra NRK mener å ha funnet brudd på dyrevelferden ved 26 av de 28 gårdene. I Norge er det over 2000 bønder som driver med griseproduksjon. Dette er derfor ikke en representativ undersøkelse som kan brukes til å sette karakter på norsk grisenæring.

Grisebøndene i Norge driver under et strengt regelverk, og skal kontrolleres av Mattilsynet. Uavhengige aktører sier til NRK at de mener at utviklingen går i riktig retning, og at det har vært større problemer før. De sier også at deres inntrykk er at de aller fleste grisebøndene er stolte av jobben de gjør, og glade i dyrene. Tallene på halesår som avdekkes på slakterier er på vei ned.

Likevel mener vi det er god grunn til å stille kritiske spørsmål når det avdekkes regelbrudd på så mange av de 28 gårdene som har vært undersøkt.

Hva med smittevernet?

En annen helt legitim innvending fra bøndene er at det utgjør en stor smittefare når fremmede tar seg inn i fjøsene uten lov. Reglene for smittevern er svært strenge i fjøs – helt uavhengig av koronapandemien. Det kan få store konsekvenser hvis smitte kommer inn i et fjøs.

NRK har forsikret seg om at aktivistene har fulgt omfattende smittevernrutiner. De har blant annet hatt på seg heldekkende drakter, fotposer og godkjente masker.

De har framlagt en erklæring fra veterinær som bekrefter at rutinene tilsvarer de Mattilsynet bruker på sine inspeksjoner. De har også testet seg for den fryktede MRSA-bakterien før de går inn i fjøsene og når de har kommet ut igjen.

Bildematerialet NRK har fått bekrefter at mange av disse rutinene har blitt fulgt.

Hvorfor er ikke bøndene konfrontert?

I denne saken har vi valgt å se på systemet – ikke enkeltbøndene. Derfor har vi i stor grad anonymisert dem, dersom det ikke er helt spesielle grunner til å oppgi navn.

Bøndene har likevel blitt informert om prosjektet, de har fått se bildene som brukes fra deres gård og mulighet til å kommentere dem.

Noen har ønsket å gjøre det, og blir sitert anonymt i sakene.