– Essensielt for Norge å utveksle etterretning

Avsløringene til varsleren Edward Snowden har skapt debatt om de hemmelige tjenestene, og om samarbeidet og utvekslingen av informasjon mellom etterretningstjenestene i en rekke land.

I lekkede dokumenter blir Sverige beskrevet som en spydspiss i USAs spionasje mot Russland. Nye, hemmelige NSA-dokumenter viser, i følge Dagbladet, at norsk etterretningstjeneste også overvåker Russland - og deler informasjonen med USA.

– I denne debatten er det viktig å være klar over at etterretningssamarbeidet nasjoner imellom fungerer som en kjempestor basar hvor de hemmelige tjenestene bytter og handler informasjon med hverandre, forteller Alf R. Jacobsen til NRK.no.

Han er forfatter og journalist, og har skrevet flere bøker om etterretning, spionasje og den kalde krigen. Han mener det verken er noe nytt eller spesielt kontroversielt ved denne virksomheten, men at det tvert imot er en nødvendighet.

– Når et lands etterretningstjeneste ender opp med informasjon som andre kan ha nytte av, kan den brukes til å bytte til seg andre opplysninger. Jo bedre materiale man har selv, jo bedre tilgang får man hos andre land, forklarer han.

• Les: Dagbladet: – Norge hjelper USA med overvåking av Russland

• Les også: SVT: Avslører hemmelige svenske spionavtaler

– Viktig å samarbeide med USA

Jacobsen forteller at for et lite land som Norge er det spesielt viktig med gode kontakter og at utvekslingen av etterretningsinformasjon fungerer bra. Ikke minst gjelder dette USA, som har de desidert største musklene på denne typen etterretning.

– USA er Norges viktigste allierte. For Etterretningstjenesten er det essensielt å få tilgang til deler av den kapasiteten USA sitter på og som de ikke har selv, sier han.

Jacobsen sier blant annet at de norske militære styrkene i Afghanistan hatt sterkt behov for informasjon fra amerikanske satellitter for å følge trusselbildet og Talibans bevegelser i landet. Etter 9/11 har Norge også vært en viktig del av det internasjonale nettverket som kartlegger trusselen fra de islamistiske terrorgruppene rundt al-Qaida.

I dokumentene Dagbladet refererer til står det at Norge får informasjon fra USA om russisk etterretningsaktivitet i Norge. Det gis ingen flere detaljer om dette.

Norges fremste aktivum og byttemiddel i forhold til amerikanerne er, og har alltid vært, informasjon om Nordområdene, Barentshavet og Russland. Helt siden den 2. verdenskrig har Norge vært en svært viktig kilde til slik informasjon, forteller Jacobsen.

For E-tjenesten har det vært viktig at all slik etterretning går gjennom dem først. Både for at de ikke skal opptre som en ren reléstasjon for USA, men også for å oppnå bedre betingelser ved bytte av informasjon.

– Mangler kontroll

– I Norge, som i andre land, har det vært vanskelig å oppnå sterk nok kontroll med de hemmelige tjenestene. Når betydelige mengder persondata blir utlevert til andre stater, ikke minst til USA, er det en uhyre krevende oppgave å kontrollere at dette skjer innenfor de rammene som norsk lov setter, forteller Finn Sjue.

– Dette ligger i sakens natur. Mange metoder og oppgaver må skjermes. Dermed kan de ansvarlige fristes til å strekke grensene for langt.

Sjue er tidligere journalist og har jobbet med dette temaet i mange år. Han har også skrevet flere bøker om de hemmelige tjenestene og overvåking i Norge.

– Så lenge det er i de hemmelige tjenestenes interesse, finnes det dessverre store muligheter for å omgå lovene. Det viste jo også Lund-kommisjonens rapport, sier han.

Ulovlig avlytting i Norge

Forsvarets etterretningstjeneste er underlagt strenge regler for sin virksomhet. Gjennom blant annet Lov om Etterretningstjenesten er de hemmelige tjenestene pålagt restriksjoner for både overvåking og utveksling av informasjon med fremmede makter.

På bakgrunn av påstander om ulovlig overvåking av norske borgere etter 1945 opprettet Stortinget i 1994 en kommisjon, den såkalte Lund-kommisjonen, for å granske de hemmelige tjenestene.

Selv om de hemmelige tjenestene i stor grad ble frifunnet, ble det i kommisjonens rapport også reist kritikk for ulovlig og irregulær telefonavlytting. Amerikansk etterretning har bidratt med både utstyr og opplæring til dette.

Det har også kommet frem at i perioder har store deler av E-tjenesten i realiteten vært lønnet av amerikanerne. National Security Agency (NSA) var den kanskje aller viktigste samarbeidspartneren for Norge. De styrte også mye av hvordan E-tjenestens ressurser ble prioritert og brukt.

– Fritt frem for overvåking

Finn Sjue ble selv telefonovervåket i en rekke år av Politiets Overvåkingstjeneste (Dagens PST). Selv om han ikke er overrasket over det som kommer frem i Snowden-lekkasjene er han skeptisk til samarbeidet mellom de hemmelige tjenestene i Norge og andre land, spesielt USA.

– Slik jeg ser det, reiser denne virksomheten spørsmål ved stort sett alt som har med personvern å gjøre.

I en viss forstand er det opplagt at det foregår etterretning og overvåking, slik har det alltid vært. Sjue mener spørsmålet er hva de utveksler av opplysninger og om de bryter loven.

– Overvåking og etterretning er virksomheter som ikke er regulert internasjonalt. Da blir det til en viss grad fritt frem. Slik har det alltid vært, men før var kapasiteten så mye mindre. Nå har teknologien innhentet oss. Trålen som nå brukes er så finmasket at det nesten ikke finnes grenser for hva som kan hentes ut. Sosiale medier har jo vist seg som en gavepakke til alle som driver overvåking, fortsetter han.

• Les: Dette har Snowden avslørt

Etterlyser åpenhet

Sjue mener tiden er overmoden for å ta en ny titt på lovverket som regulerer de hemmelige tjenestene. Han tror blant annet at EOS-utvalget har for liten slagkraft og kompetanse til å kontinuerlig kunne kontrollere en såpass sterk organisasjon som E-tjenesten i Norge er.

– Det er selvsagt urealistisk å tro at vi kommer til å få full åpenhet om E-tjenestens virksomhet, men jeg mener uansett at vi som samfunn må arbeide for størst mulig åpenhet og demokratisk kontroll med disse tjenestene, sier Sjue.

– Det krever også en presse som blir langt mer grundig og treffsikker og som ikke blåser små fillesaker ut av enhver rimelig dimensjon. Snowden-dokumentene inneholder enorme mengder med seriøst materiale. Nå gjelder det at disse opplysningene tolkes riktig, avslutter han.

Tette og langvarige bånd

Båndene mellom de hemmelige tjenestene i USA og Norge er svært tette og strekker seg langt tilbake i tid. De første hemmelige avtalene med NSA ble formalisert allerede i 1952. Siden da har Norge vokst frem som en av USAs mest lojale og troverdige etterretningspartnere.

– Omfanget av den norske overvåkingen er det egentlig bare den eller de avdelingene i E-tjenesten som praktiserer dette som vet noe om. I tillegg til en håndfull personer i Forsvarsdepartementet, sier seniorrådgiver Vegard Valther Hansen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Hansen har selv arbeidet som etterretningsoffiser og analytiker i Etterretningstjenesten frem til 2001. Han forteller at det samme hemmeligholdet gjelder for hva slags type informasjon som blir hentet inn, og graden av utveksling av opplysninger med fremmede makter.

• Les: Solberg: – Ikkje rart eller overraskande

– Unike innrømmelser

Etter at Dagbladet publiserte artiklene om NSAs angivelige overvåking av over 33 millioner norske telefonsamtaler valgte Etterretningstjenestens sjef Kjell Grandhagen å gå ut med en pressekonferanse.

På pressekonferansen gikk E-sjefen veldig langt i å fortelle at norsk etterretning overvåker metadata for mobiltelefoni i utlandet der vi har soldater, og at informasjonen deles med allierte som det amerikanske etterretningsorganet NSA.

– Dette dreier seg ikke om amerikansk etterretningsinnsamling i Norge, men derimot om norsk etterretningsinnsamling til støtte for våre militære operasjoner utenlands og innsamling knyttet til internasjonal terrorisme, sa Grandhagen.

Uttalelsene var svært uvanlige, og vakte stor oppsikt.

– I internasjonal sammenheng er det vel nærmest unikt at en sjef for en hemmelig tjeneste går ut og spesifikt forteller om sine etterretningspartnere og om hva slags informasjon som deles, forteller NUPI-forskeren.

• Les: Forsker mener E-sjefens åpenhet kan øke terrorfare

Etter lekkasjene om det norske etterretningssamarbeidet med USA gikk etterretningssjef Grandhagen ut med nye uttalelser. Til Dagbladet sa han at det aktuelle dokumentet bærer preg av å være utformet av en amerikansk saksbehandler.

– E-tjenesten vil ikke nødvendigvis stille seg bak alle de formuleringene som er benyttet, sier han til avisa.