Dette har Snowden avslørt

I juni i år begynte internasjonale medier som The Guardian og The Washington Post å publisere hemmeligstemplede opplysninger om amerikansk overvåking av nasjonal og internasjonal tele- og datatrafikk.

Senere kom det frem at kilden var den amerikanske IT-eksperten Edward Snowden (30). Materialet han offentliggjorde ble starten på en avsløring som skulle avdekke et verdensomspennende overvåkingsnettverk styrt av den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA (National Security Agency).

NSA er den største av USAs mange hemmelige tjenester. NSAs virksomhet er hovedsaklig å drive etterretning mot utenlandske statsborgere og organisasjoner (Se faktaboks).

• Les: Slik fikk Snowden tilgang til topp hemmelige dokumenter

Avslørte de hemmelige tjenestene

Som IT-ekspert for flere av de hemmelige etterretningsorganisasjonene i USA, blant annet CIA og NSA, hadde Snowden tilegnet seg det som noen anslår til opp mot 200 000 graderte dokumenter. Dokumentene forklarer hvordan amerikansk etterretning opererer.

En stor del av materialet omhandlet skjulte masseovervåkingssystemer utviklet og brukt av blant annet hans gamle arbeidsgiver, NSA. Overvåkingssystemene er rettet mot en rekke land over hele verden. Også mange av USAs allierte samarbeidspartnere.

Dokumentene viste også de amerikanske etterretningsorganisasjonene hadde hemmelige avtaler med flere globale tele- og internettleverandører. På denne måten skal NSA ha sikret seg tilgang til store deler av den globale kommunikasjonen. I teorien skal for eksempel over 75 prosent av USAs internett-trafikk være åpen for overvåking.

Flere av kommunikasjonsmetodene som er kryptert, det vil si kodet for å hindre innsyn, kan også vise seg å være like tilgjengelig for avlytting som den som ikke er beskyttet av slike tiltak.

Tapper Facebook og Google

De offentliggjorte dokumentene forklarer i detalj hvordan NSA over flere år og gjennom en rekke prosjekter har skaffet seg mulighet til å overvåke millioner av egne og utenlandske statsborgere. I stor grad skjedde dette uten hensyn til de lovpålagte begrensningene eller om målene er mistenkt for straffbare forhold eller ikke.

NSA og andre etterretningsorganisasjoner har bygget ut verktøy for å overvåke militær og sivil kommunikasjon. Overvåkingssystemene, som er svært omfattende, består av mange forskjellige enheter som samlet kan innhente svært detaljert og spesifikk informasjon om global digital kommunikasjon.

Gjennom blant annet informasjon fra telefonselskap, eposttjenester og populære sosiale medier som Facebook, Gmail og Skype hentes det ut enorme mengder opplysninger. I mange tilfeller uten noen gyldig rettslig begrunnelse.

Andre overvåkingssystemer er koblet direkte inn i kommunikasjonsnettverkenes ryggrad, blant annet de interkontinentale fiberkablene både til havs og på land.

• Les også: – NSA betaler selskaper milliarder for datatrafikk

Avlytter allierte statsledere

I flere av dokumentene avsløres det at mange titalls millioner telefonsamtaler hadde blitt overvåket i løpet av noen korte perioder. Dette skal angivelig ha skjedd i flere europeiske land.

Den britiske avisen The Guardian kunne fortelle at de satt på dokumenter som viste at NSA alene hadde samlet inn over 97 milliarder slike innførsler i løpet av bare en måned.

Amerikanerne skal også ha avlyttet telefonene til 35 statsledere rundt om i verden. Ingen av statslederne er navngitt, men flere skal være fra allierte land. Forbundskansler Angela Merkel i Tyskland skal ha vært en av dem, og det var med denne avsløringen skandalen nådde sitt høydepunkt.

• Les: Merkel kan ha vært overvåket i ti år

Mangler kontroll på de hemmelige tjenestene

Snowdens avsløringer kom som et sjokk på verden, og lekkasjene har reist bekymring for den økende graden av global overvåking.

Debatten i etterkant viser at mange nå stiller spørsmålstegn ved koblingene mellom de hemmelige tjenestene og private aktører som tilsynelatende frivillig har levert fra seg informasjon om sine kunder.

Avsløringene sår tvil om det er mulig å ha tillit til de verdensomspennende IT-selskapenes omgang med denne typen opplysninger.

Det blir hevdet at de hemmelige tjenestene gjennom sin virksomhet er med på å underminere de sikkerhetsstandardene som både internett og den globale handels- og bankvirksomheten er avhengig av.

Lekkasjene har også satt et svært ubehagelig søkelys på de hemmelige tjenestenes praksis med innhenting og deling av sensitiv informasjon - ikke minst evnen til å sikre opplysningene de samler inn.

Skandalen avdekket også det stadig flere mener er en mangel på lover og bestemmelser som holder de hemmelige tjenestene under kontroll.