Hopp til innhold

Forsker mener E-sjefens åpenhet kan øke terrorfare

Åpenheten Etterretningstjenestens sjef viste etter oppslagene fra Snowden-dokumentene kan være skadelig og Norge og norske mål i utlandet mer sårbare for terror, ifølge NUPI-forsker Henrik Thune.

Generalløytnant Kjell Grandhagen

VIDEO: Forskeren Henrik Thune fra NUPI mener uttalelsene fra E-tjenestens sjef Kjell Grandhagen kan øke faren for terror mot norske interesser. Se uttalelsene i denne videoen.

Thune er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, med Midtøsten som et av sine spesialfelt.

Etter at Dagbladet tirsdag hadde viet hele forsiden til overskriften «USA overvåket 33 millioner norske samtaler» valgte E-tjenestens sjef Kjell Grandhagen å gå ut på en pressekonferanse.

Henrik Thune i NUPI

Forsker Henrik Thune ved NUPI.

Foto: NUPI

Grandhagen gikk der veldig langt i å fortelle at norsk etterretning overvåker metadata for mobiltelefoni i utlandet der vi har soldater, og at informasjonen deles med våre allierte som det amerikanske etterretningsorganet NSA.

– Dette dreier seg ikke om amerikansk etterretningsinnsamling i Norge, men derimot om norsk etterretningsinnsamling til støtte for våre militære operasjoner utenlands og innsamling knyttet til internasjonal terrorisme, sa sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen på en pressekonferanse.

NUPI-forskeren mener E-sjefen handlet i panikk da han blottla noen av Etterretningstjenestens arbeidsmetoder.

Thune mener at det raske svaret med direkte bekreftelse av hva og hvordan norsk etterretning jobber kan øke terrorfaren for Norge og våre interesser ute i verden.

– Det er en fare for at Grandhagens åpenhet eksponerer Norge for terror. Mest av alt synes jeg åpenheten virker litt panikkaktig, sier Henrik Thune til Dagbladet.

– Uvanlig med så detaljert info i det offentlige

Thune frykter at den øverste sjefen for Etterretningstjenesten som er underlagt Forsvarsdepartementet kan ha følt seg presset, og lagt andre hensyn til grunn enn beskyttelse av metoder og kilder.

– Det kan ha vært avgjørende for Grandhagen å slokke den brannen som Dagbladets oppslag hadde skapt. Det virker som han tenkte mer på det innenrikspolitiske klimaet, enn på de utenrikspolitiske konsekvensene av sine uttalelser, sier Thune til Dagbladet.

Thune sier til avisa at han ble overrasket over den store åpenheten. Det samme sa hans NUPI-kollega Vegard Valther Hansen som selv har bakgrunn i E-tjenesten til NRK tirsdag.

Forskeren og den tidligere etterretningsoffiseren fortalte til NRK at Grandhagens uttalelser og bekreftelse av at E-tjenesten samler inn metadata fra telefonsamtaler i utlandet bryter med hovedregelen om å skjule metoder.

– Det er ikke vanlig at man sier noe om hvem man samarbeider med og innholdet i det som deles, sa Vegard Valther Hansen til NRK.

Etterretningstjenestens pressekonferanse og Vegard Valther Hansen (montasje)

Forskeren og den tidligere etterretningsoffiseren Vegard Valther Hansen ved NUPI reagerte også på åpenheten til E-tjenesten tirsdag.

Foto: NUPI, Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Les også: – Rart at E-tjenesten går så detaljert ut

Problemet med å offentliggjøre så detaljert informasjon om hva etterretningsorganisasjonene gjør er at også det man anser som fienden får vite det.

– Det tilkjennegir en kapasitet. Det viser blant annet at de i løpet en måned kan følge med på trafikkdata for 33 millioner telefonsamtaler i utlandet, sa forskeren.

Også dansk E-sjef ut med overvåkingsinnrømmelse

I kjølvannet av Dagbladets oppslag og Grandhagens pressekonferanse har det også vært en utvikling i andre land.

Les også: - Hemmeleg avtale gir USA høve til å overvake britiske borgarar

The Guardian og Channel 4 News har offentliggjort nye detaljer om etterretningssamarbeidet mellom USA og Storbritannia som avslører at amerikanerne kan snoke i tele- og datainformasjon om britiske borgere.

Thomas Ahrenkiel

Sjef for Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) i Danmark, Thomas Ahrenkiel, har fulgt i fotsporene til Grandhagens uttalelser.

Foto: Peter Clausen / Forsvarets Efterretningstjeneste

I Danmark har til og med sjefen for landets militære etterretning valgt å gå ut på samme måte som i Norge – før noe fra varsleren Edward Snowden om Danmark er publisert.

Sjef for Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) i Danmark forteller nå åpent til avisa Politiken at også dansk etterretning samler inn metadata for millioner av mobilsamtaler.

– Det handler om innhenting av telekommunikasjon knyttet til konfliktområder i utlandet, der vi støtter de danske militære styrker, sier sjef Thomas Ahrenkiel i Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) til Politiken.

FE-sjefen bekrefter også at informasjonen er delt med Danmarks allierte. Politiken antar at teledataene som Danmark overvåker hentes fra Afghanistan hvor de fortsatt har mange soldater, men dette er ikke bekreftet fra offisielt hold.

Til avisa sier Ahrenkiel at han velger å gå ut med informasjonen for å unngå misforståelser – og at de forventer at dokumenter også om Danmark fra Edward Snowden vil bli offentliggjort.

Slike dokumenter om Danmark er ennå ikke publisert i noen danske eller internasjonale medier.

Også den danske etterretningssjefen er svært tydelig på at informasjonen fra Snowden knyttet til NSA-programmet Boundless Informant ikke handler om amerikansk overvåking av dansk mobiltelefoni.

Greenwald fastholder: – NSA har overvåket

Journalisten som startet Snowden-lekkasjene gjennom avisa The Guardian, Glenn Greenwald, har derimot holdt fast ved at det er snakk om overvåking av landene som nevnes i dokumentene fra Snowden.

– NSAs dokumenter sier at dette er overvåking og innsamling av data fra Norge, skriver Greenwald på Twitter tirsdag ettermiddag.

Les mer: Greenwald fastholder: – NSA har overvåket Norge

Greenwald samarbeidet med Dagbladet om saken som ble sluppet tirsdag, og på mikrobloggnettstedet Twitter svarer han mange spørsmål fra Norge.

Budskapet er hele tiden at han står ved vinklingen i Dagbladets første sak:

Laster Twitter-innhold

AKTUELT NÅ