Bekymret for billige basebarnehager

Forsker Monica Seland tok nylig doktorgrad med fokus på hverdagslivet i kommunale basebarnehager.

– Utviklingen har gått veldig raskt. Vi holder på med noe som vi ikke vet omfanget og konsekvensene av. Det er på tide å stoppe opp og forske mer på hva vi egentlig driver med før vi fortsetter, sier Seland.

Åpne, fleksible og utrygge?

Definisjonen basebarnehage gjelder særlig barnehager bygget med åpne og fleksible løsninger. Barna skal i større grad bevege seg fritt rundt i byggets mange rom og utforske forskjellige aktiviteter.

Disse arealene blir ofte myldreområder, der barna møter flere barn og flere voksne enn i den tradisjonelle avdelingsbarnehagen.

– Vi vet ikke hvordan de minste barna har det i basebarnehagene. De kan i seg selv være gode barnehager. Men slike åpne og fleksible arealløsninger, kombinert med den lave bemanningen og høye sykefraværet vi finner i mange kommuner i dag, gjør det ekstra vanskelig å få til gode barnehager for de minste barna, sier Seland.

Les også: Halvorsen vil sikre regelverk

Les også: - Kvalitet i barnehagen har kommet i skyggen

Kraftig vekst

Det finnes ingen sentral oversikt over hvor mange basebarnehager som finnes i Norge.

I 2003, før barnehagereformen startet, ble det anslått at vel en sjettedel av barnehagene i Norge er basebarnehager.

Siden da har antallet basebarnehager trolig hatt stor økning. Mange kommuner har siden reformen startet i 2003, prioritert å bygge store barnehager med «åpne og fleksible løsninger» – som basebarnehager.

Base er billigst

NRK har i en rundspørring spurt ni av landets største kommuner om hvor mange basebarnehager de har og bygger i kommunen. Alle kommuner som har svart, svarer at de prioriterer å bygge store barnehager med åpne og fleksible løsninger.

Begrunnelsen er at dette gir best utnyttelse av areal og tomt, gir stordriftsfordeler og mer fleksibel bemanning. Flere kommuner begrunner i sine svar valg av basebarnehage også med at det øker kvaliteten i barnehagene.

I Trondheim kommunes plan for barnehager, står det svart på hvitt at deres erfaring med de nye basebarnehagene er at de er billigere i drift:

«Etter evaluering av barnehager som er bygd i 2003-2004, har Trondheim eiendom kommet frem til at denne størrelsen er lønnsom, både arealmessig og driftsmessig». (Kilde: Funksjons- og arealprogram for kommunale barnehager i Trondheim, 2005a.)

Større og større basebarnehager

Trondheim kommune har vedtatt i sitt program for barnehageutbygging at alle barnehager skal bygges med «utgangspunkt i baseprinsippet», og sier at de framover vil bygge flere større barnehager enn før.

Tromsø kommune har siden 2004 bygget 15 nye basebarnehager, med 4-6 baser i hver barnehage. I 2010 åpnes nok en ny basebarnehage i Tromsø, i privat regi.

Drammen kommune anslår at under halvparten av barnehagene i kommunen er basebarnehager. Også Drammen kommune opplyser at de bygger større barnehager enn før, fordi det «gir stordriftsfordeler og mer fleksible løsninger i forhold til barnegrupper og personale». 14 av 17 nye barnehager er store, ifølge kommunens egne opplysninger.

Bergen kommune har hovedsakelig bygget barnehager med «fleksibel drift». De bygger nye barnehager etter en «rom-plan» med «fleksible og funksjonelle løsninger» for små og store grupper, med rom tilrettelagt for ulike tema. Dette er typiske løsninger for en basebarnehage.

Stavanger kommune satser også på større barnehager med basemodell, eller det de kaller «fleksibelt areal»:

Kommunen svarer at de har sluttet å «bygge tradisjonelle avdelingsbarnehager med et begrenset antall barn. Våre bygg skal være fleksible, delvis at mest mulig areal skal være tilgjengelig for flest mulig. Arealet avgjør antall barn», opplyser kommunen.

Baser uten kunnskap

NRKs rundspørring kan altså tyde på at basebarnehager har blitt den rådende måten å bygge nye barnehager på i de store byene i Norge. Det er barnehager med «åpne og fleksible» løsninger, der hele arealet avgjør hvor mange barn som det er plass til i bygningen.

Dette har skjedd uten at man undersøkt hvordan de minste barna har det i slike barnehager.

– Dette stemmer overens med de funn jeg gjorde i doktorarbeidet. Basebarnehager gir plass til flere barn, siden arealet kan utnyttes mer fleksibelt. Hvis det samtidig blir flere barn per ansatt, vil det begrense hvor ofte barn og voksne i barnehagen har mulighet til å være sammen i tette, nære samspill, og det vil derfor kunne gå ut over omsorgen, sier Seland.

Sverige stoppet basebarnehagen

Da Sverige på 80-tallet satte i gang forsøk med å bygge basebarnehager, ble dette grundig undersøkt og utprøvd før det ble satt i gang. Etter en periode med utbygging av slike basebarnehager, ble forsøket stoppet.

Både foreldre og ansatte i barnehagene ønsket seg tilbake til den tradisjonelle avdelingsbarnehagen, blant annet fordi de ansatte følte at de bedre kunne gi barna trygg og nær omsorg i en tradisjonell avdelingsbarnehage. (Kilde: Nordin-Hultman 2004.)

Hovedarkitekten bak barnehagereformen fra 2002, kunnskapsminister Kristin Halvorsen, vil ikke begrense kommunenes mulighet til å bygge basebarnehager:

– Nei, det som er avgjørende er at man organiserer arbeidet i den enkelte barnehagen godt, at det er små og oversiktlige enheter, særlig fordi vi vet at de små barna må ha få voksne og få barn rundt seg. Vi må få mer kunnskap om hvordan man gjør dette, men størrelsen er ikke avgjørende.

Halvorsen avviser at man burde forsket mer før man satte i gang bygging av de nye store basebarnehagene:

– Det store sosiale eksperimentet var før da man overlot ett- og toåringene til dagmammaer, man ikke visste hvordan fungerte. Uten innsyn fra myndighetene.