«Elvin» satset alt. Nå føler han seg dolket i ryggen

– Om jeg hadde følt at denne prosessen var gjort riktig, hadde jeg ikke snakket med dere nå.

Etter 13 år i frontlinjen av norsk beredskap er «Elvin» satt på sidelinjen.

– Når man har levert og ofret så mye, er det en dolk i ryggen som er vanskelig å akseptere.

NRK har denne høsten vært i kontakt med flere som har mistet sin sikkerhetsklarering, og som venter på svar på om de kan komme tilbake til sin opprinnelige jobb i politiet. Samtlige har en nærstående eller bakgrunn fra Iran.

Blant dem er Elvin.

I halvannet år har han ventet på svar i klagesaken sin. Nylig fikk han beskjed om å vente i opptil ni måneder til.

De siste årene har saksbehandlingstiden for klagesaker i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skutt i været.

– Dette tar mine beste år. Det er veldig frustrerende, sier han.

Jakten

Arbeidsgiveren hans har bedt NRK om å ikke skrive om hvem han er og hvor han har jobbet. NRK skriver derfor heller ikke hva han har gjort, hvilke oppdrag han har vært på eller hans ekte navn.

Elvin har aldri tenkt på noe annet land enn Norge som «hjemme». Han var tre år da han kom til landet, og er vokst opp med telt og hytte.

I dag er jakt en stor lidenskap.

– Høsten er den beste tiden for det. Men den har liksom mistet fargene. Det har vært utrolig tungt å miste alt man har bygget opp.

«Høy integritet» og et «godt moralsk kompass». Da han fikk jobb i politiet, var grunnene flere.

Da han fikk avslag på søknaden om sikkerhetsklarering, var grunnen han fikk opplyst, bare én.

– Jeg har aldri følt meg diskriminert. Men da jeg leste brevet, slo det meg at jeg ikke stiller likt som de andre, sier Elvin.

En gang iraner, alltid iraner

Begrunnelsen han har fått fra Sivil klareringsmyndighet (SKM), er at han og familien er tilknyttet Iran, landet de flyktet fra da Elvin var barn.

SKM poengterer at tilknytningen gjør Elvin sårbar for press og påvirkning.

– Jeg har hatt sikkerhetsklarering i så mange år. Iran har aldri vært et tema. Før nå, sier Elvin.

– Jeg ble veldig overrasket at de knytter meg til Iran på den måten de har gjort. Det er helt fjernt for meg, fortsetter han.

Det står også i brevet at han utviser «noe manglende refleksjoner hva gjelder tilknytning til Iran og egne sårbarheter».

Han har ikke gitt etternavnet sitt videre til barna sine. Han er ikke på sosiale medier. Alt på grunn av jobben, hvor han sier det er høy bevissthet rundt risiko og gradert informasjon.

Det kan foreligge informasjon i klareringssaker som SKM ikke kan dele med den som får avslag. Dette av hensyn til kilder, personvern og graderte opplysninger, sier direktør Gudmund Gjølstad.

Han er trygg på at det blir foretatt gode og individuelle vurderinger, og sier tilknytning til andre land er ett av flere forhold som blir vurdert.

– Jeg har forståelse for at de som får en negativ avgjørelse og av ulike årsaker ikke forstår avgjørelsen, eller ikke er kjent med all informasjon, opplever dette som utfordrende og krevende, sier Gjølstad.

Bunken med klager

Da avslaget kom, bestemte Elvin seg fort for å klage. Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort.

Klagen ble skrevet i juni 2022.

Nylig fikk han beskjed om å vente i ni måneder til på svar.

Den har vært innom to instanser. Først hos Sivil klareringsmyndighet (SKM). Nå ligger den hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Begge instansene er godt kjent med at klageprosesser kan dra ut i tid.

– Gjennom å prioritere klarer vi å behandle de sakene som vi mener samfunnet har størst behov for tidlig, men samfunnets totale behov har vokst de siste tre årene. Det betyr at vi løper litt etter behovsøkningen, sier SKM-direktør Gjølstad.

I 2022 tok det i snitt 56 dager å behandle en klareringssak hos SKM. Det tok 160 dager å behandle en klage.

– Vi har dessverre over lang tid sett at saksbehandlingstiden samlet satt har vært for lang. Jeg har full forståelse for at det er utfordrende for både den det gjelder og anmodende virksomhet, sier Gjølstad.

Etter første klagerunde fikk Elvin beskjed om at SKM ikke endret avgjørelsen. Avslaget bestod, og klagen ble sendt videre til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Og her har den ligget – lenge.

NSM: – Ikke fornøyde

– NSM er ikke fornøyde med saksbehandlingstidene på klagesaker. Vi gjør nå en del administrative endringer som vi mener vil gi vesentlig bedre resultater.

Det skriver seksjonssjef Iselin Ryeng-Lande til NRK.

I 2021 fikk NSM påpakninger fra EOS-utvalget på grunn av lang saksbehandlingstid. Utvalget skrev den gangen at de så «med bekymring på at saksbehandlingstiden på nesten alle områder har gått opp».

Bekymringen ble delt av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

«Utvalget forutsetter at NSM tar grep for å redusere saksbehandlingstiden», skrev utvalget. Den gangen tok det i snitt 289 dager å behandle en klage hos sikkerhetsmyndigheten.

Året etter, i 2022, hadde saksbehandlingstiden økt ytterligere, til 477 dager i snitt.

Selv om saksbehandlingstiden har økt over flere år, mener Ryeng-Lande at de nå jobber systematisk med å redusere den.

– Det er en av våre viktigste oppgaver fordi vi ikke ønsker at personene i sakene skal måtte vente lenge på svar. Vi har stor forståelse for at det er krevende å vente på å få saken sin behandlet, skriver hun.

Mens utstyret støver ned

Pling.

Mobilen til Elvin lyser opp. Han og kollegaene har en chat hvor det kun skrives én ting.

«Møt opp».

Han blir igjen.

Det gamle utstyret hans venter fremdeles. Det har stått ubrukt siden han fikk beskjeden.

– Det er nærmest blitt støvete. Det var ikke slik jeg så for meg at jeg skulle gå.

I dag jobber han med opplæring og øvelser. Han får ikke lenger være med på oppdrag.

For det, er han fortsatt vurdert som en for stor risiko.

Nå gnager tankene om hva han skal gjøre etter at svaret på klagen er kommet.

– Jeg kan ikke bruke kunnskapen min uten klarering. Om jeg ikke får den tilbake, så må jeg finne meg noe helt annet.