– Psykisk syke er ikke farlige

Landsleder Dagfinn Bjørgen i Mental Helse mener fokus på drap og psykiske diagnoser bidrar til å opprettholde en myte om at psykisk syke er farlige.

Dagfinn Bjørgen

Landsleder Dagfinn Bjørgen i Mental Helse ønsker mer fokus på rus som årsak til drap.

Foto: Mental Helse

– Det skaper en gigantisk tilleggsbelastning for uskyldige mennesker som sliter nok fra før. Da det statlige Olsen-utvalget undersøkte dette spørsmålet for noen år siden, viste det at det er kompliserte årsaksforhold bak hvert drapstilfelle. Derfor mener vi at det ikke er formålstjenlig å fokusere på denne faktoren som i seg selv forklarer veldig lite. Menn er overrepresentert, likeledes personer som har opplevd vold i oppveksten uten at det blir belyst, sier han til NRK.

102 drept av alvorlig psykisk syke

Gjennom ti år har fem barn, 49 kvinner og 48 menn blitt drept av en gjerningsperson som er alvorlig psykisk syk. Det viser en omfattende kartlegging NRK har gjort av drapene i tiårsperioden fra 2003 til 2013.

Les om kartleggingen her: 102 drept av alvorlig psykisk syke

Les også: Diagnoser dreper ikke


228 personer er drept i perioden. Det betyr at nesten halvparten av alle drapsofre er drept av en person med en alvorlig psykisk lidelse. Til tross for at Norge har få drap - og de færreste med psykiske lidelser begår drap eller andre alvorlige voldshandlinger – viser NRKs kartlegging en overrepresentasjon av alvorlig psykisk syke gjerningspersoner.

I 44 av sakene NRK har undersøkt, var gjerningspersonen ifølge dommene ruset på drapstidspunktet.

Bjørgen mener det fokuseres for mye på de psykiske problemene fremfor rusproblemer.

– Helt uavhengig av diagnoser er rus, spesielt alkohol, en medvirkende faktor i flertallet av alle drap i Norge. Jeg skulle ønske at vi kunne bruke tid og krefter på å redusere rusbruken i Norge som bidrag til et tryggere samfunn. Det ville virkelig monnet, sier han.

– Eksperter vi har snakket med definerer en risikogruppe med diagnose, rus og tidligere voldshistorie. Hva tenker dere om det?

– Olsen-utvalget fant at tidligere voldshistorikk og rus var de fremste av en lang rekke risikofaktorer, herunder kjønn, arbeidstilknytning og livssituasjon. En liten gruppe personer med helt bestemte diagnoser i en kombinasjon med de nevnte faktorene hadde høy voldsrisiko. Disse enkeltpersonene trenger gode behandlingstilbud.

– Ingen ferie på landet

Tallene NRK nå legger frem representerer ikke alle drap begått i den aktuelle tidsperioden, fordi mange drap enkelt og greit aldri endte med rettssak. Noen drap forblir uoppklarte, noen gjerningspersoner har begått selvmord etter drapet, andre har rømt og aldri blitt pågrepet. I noen saker er også den som sto tiltalt for drap frifunnet.

Bjørgen peker på at selvmord utgjør flesteparten av drap som begås av folk med psykiske lidelser.

– Når psykisk syke omtales som «tikkende bomber» så bør en spørre seg hvorfor ingen hørte «tikkene» før det smalt. De aller fleste drapene som begås av psykisk syke er selvdrap. I tillegg er det slik at omtrent alle drapsmenn som er utilregnelige eller psykisk syke har bedt om hjelp før drapet begås. Her må helsevesenet være flinkere å fange opp og forebygge. Det bli lettere å få hjelp. Enda flere brukerstyrte senger og lavere terskel generelt, sier han.

Mental Helse er også opptatt av at det ikke er noen enkel utvei å bli dømt til tvungent psykisk helsevern.

– Mange får det å bli dømt som utilregnelig til å høres ut som en ferie på landet.
Deres dom er å bli friske igjen for å leve med det de har gjort i syk tilstand. Dørene på en slik avdeling er låste, mange steder må man også oppholde seg i luftegård hvis man skal være ute. De er nødt å gå igjennom behandling og bli friske før de skrives ut i samfunnet igjen. Hadde de blitt dømt til fengsel så kan det altså være at de bare hadde blitt sperret inne for et angitt antall år uten at det er sikkert at de har innsett hva de har gjort. Hva er den beste eller verste straffen, spør Dagfinn Bjørgen.